Aktuelt / Bransje
Kollektivet Underskogen hadde generalprøve i Skippergata 13, Nyhavna i Trondheim torsdag 23. april. I hele mai blir hallen tilholdssted for «det frie arkitektfeltet» under Trondheimsbiennalen.
Foto: Galina VoitenkoDet er duket for premiere på Trondheimsbiennalen, en utstilling med kunstprosjekter i offentlige rom som skal arrangeres hvert 2. år, og som i debutåret finner sted på Nyhavna og i Østbyen i Trondheim.
Dette merkes også for byens arkitekter. Torsdag 23. april var det nemlig generalprøve på Underskogen i Skippergata 13 på Nyhavna – hvor over 20 arkitekter har samlet seg for å vise frem det fremvoksende frie arkitekturfeltet i byen.
– Det har etter hvert etablert seg et ganske stort og fint miljø for arkitekter i det frie feltet i Trondheim, sier Are Bergerud, som er en av mange aktive arkitekter i det nye kollektivet Underskogen.
Det er flere aldersgrupper involvert i kollektivet, men hovedvekten er unge arkitekter.
Produksjon av stampejord
Begrepet «det frie feltet» er godt etablert innen andre kunstretninger, og brukes om uavhengige aktører som ikke er tilknyttet store institusjoner eller kommersielle aktører. Det er arkitekt og kunstner Trygve Ohren som har invitert Underskogen inn i Trondheimsbiennalen.
Behovet for å definere og styrke et fritt arkitekturfelt er noe Ohren undersøker gjennom sin doktorgrad i kunstnerisk utviklingsarbeid ved NTNU.
– Den nye biennalen er en gylden mulighet til å sammen skape noe gøy for det frie eksperimenterende arkitekturfeltet. Det er et momentum i Trondheim nå, og mange som ser etter steder hvor de kan praktisere. Når det også klaffer med at vi kan ta i bruk en gammel lagerhall på Nyhavna er det egentlig ikke så mye å tenke på – det er bare å sette i gang, sier Ohren til Arkitektur.
Kunstbiennalen åpner 2. mai og varer til 30. mai. Hallen i Skippergata skal være åpen gjennom hele perioden og vise frem det vi kan kalle «arkitekter i prosess».
– Det er en god formulering. Mange har lyst til å jobbe med stampet jord og leire, så det er der vi begynner – med testing og produksjon av stampejordsblokker. Hvordan denne utstillingen ser ut i slutten av mai, vet vi ikke enda, sannsynligvis er den større, annerledes og kanskje er det flere materialer vi skal forske og jobbe med. Her er det helt åpent, sier Bergerud.
Produksjon og testing av leireblokker med arkitekt Elias Mølnvik.
Foto: Galina VoitenkoRope eller lage noe selv
I beskrivelsen av Underskogen legges det også vekt på at arkitektkollektivet vokser ut av en krisetid. Det er dårlige kår i arkitektbransjen.
«Vi har opplevd de siste 20 årene [at] infrastrukturen for feltet gradvis [har blitt] bygd ned, og de små aktørene har blitt slukt av de store,» skriver de.
Derfor er Underskogen en måte å bygge noe nytt fra grunnen igjen, forklarer arkitekt Bergerud.
– Er Underskogen også en måte å si «her er vi!»?
– Ja, det er nok mange som kommer ut fra skolen og føler de har mye å bidra med i den byggebransjen vi er en del av, men som ikke er i posisjon til å bidra. Da kan man stå og rope det, eller så kan man lage sin egen arena for å bidra. Underskogen er det sistnevnte.
Prepping av lagerhall i forkant av åpningsarrangement.
Foto: Galina VoitenkoBolig, bokslipp og teater
Initiativet i Skippergata handler heller ikke bare om bransje og arkitektenes egne behov. Det er viktig for kollektivet å gi noe tilbake til området de nå er en del av. De åpne dørene og utstillingene vil derfor hele tiden suppleres med ulike aktiviteter, deriblant boligdebatt og -utstilling (med Trondhjems Arkitektforening), workshops, fester, bokslipp, konsert og teater i løpet av biennalemåneden.
– Kollektivet er åpent for alle i fagmiljøet, mens arrangementene er åpent for alle som er interessert og nysgjerrig. Byggeri og arkitektur angår alle og det skal være offentlig debatt. Da må vi prøve å tilgjengeliggjøre feltet for folk utenfor, sier Bergerud.
Det blir full aktivitet for Underskogen frem til 30. mai.
– Så får vi se hva som skjer videre med dette kollektivet etter det.
– Det kan fortsette?
– Selvsagt. Med det engasjementet vi ser nå, ser jeg ikke noen grunn til noe annet.