Aktuelt / Bransje
«KI kan gjøre noe, noen ganger», er ASAS arkitekturs mantra når det gjelder kunstig intelligens. Her er slagordet side om side med et oljemaleri basert på dårlig KI-genererte menneskekropper, signert designer, kunstner og kreativ teknolog Syver Lauritz.
Foto: Torgeir Holljen ThonPå Arkitektbedriftenes KI-konferanse i forrige uke var ASAS arkitektur invitert for å snakke om sitt forhold til KI.
Som et mellomstort kontor som jobber mye med formålsbygg blant annet innenfor rammeavtaler, er ikke bildegenerering noe de prioriterer å bruke KI mest til om dagen, fortalte Ola Spangen og Marius Erikstad.
De tenker annerledes om sin strategi og rammevilkår knyttet til kunstig intelligens.
– Vi trenger ikke overprodusere flashy renderinger. Idéer kan, og bør, formidles langt mer abstrakt. Det er også et bærekraftshensyn, vi ønsker ikke å generere masse bilder hvis vi ikke trenger det, sa Spangen, som er strategisk ansvarlig og kreativ leder i ASAS.
– Vi kommer ikke til å slutte med skisserull, blyant, tusj og fysiske modeller, slo han fast.
– Blir snart identiske
Et sted de derimot ser nytten av kunstig intelligens, er når det gjelder administrasjon, drift og ikke minst akkvisisjon. Spangen ytret et håp om at man grunnet KI snart kan bli kvitt den skriftlige sjangeren oppgaveforståelse, som er flittig brukt i offentlige anskaffelser.
Håpet kom i form av en spådom:
– Jeg spår oppgaveforståelsens død! De kommer til å bli identiske ganske snart, og da kan vi kanskje slutte med dem, og heller møtes. Ta et teamsmøte ellers sees ansikt til ansikt, sa Spangen fra scenen.
– Hvis alle tilbyderne heller kan sitt fag og snakker om dette med potensielle oppdragsgivere, kan vi dra stor samfunnsnyttig gevinst av færre timer totalt i tilbudsskriving som ikke skiller, sier Ola Spangen, arkitekt i ASAS.
Foto: Fredrik MyhreBare pris igjen
Da Spangen kom ned fra scenen på Rebel i hovedstaden, utdypet han til Arkitektur:
– Det kan jo være jeg tar feil, men det føles som at vi bare driver og maler om igjen det vi har lagt inn fra før. Det er sånn KI fungerer. Vi sitter alle i hvert vårt lukkede kammer, og laster opp den samme bestillingen, de samme målene for kommunen, prosjektenes mål, økonomi, og så videre. Etterhvert vil det bare bli mer og mer likt, og mindre og mindre innholdsrelevant.
Man ser allerede en tendens til at utlyser ikke klarer å bruke skalaen når tilbudene vurderes, mener han: I konkurranser der man har sagt 50/50-vekting av pris og kompetanse, så ender alle med å få 10 poeng på kvalitet, i form av CV, oppgaveforståelse og tre referansebygg.
– Da er det en priskonkurranse. Da kan man heller slutte med den formen, og heller si at det er 100 prosent pris, sier Spangen, og legger til normen burde være maksimalt 20-30 prosent pris.
Intervju undervurdert
I stedet burde tilbyderne intervjues, mener Spangen. Da vil oppdragsgiver også få et mye bedre grunnlag for å vurdere noe av det som er viktigst for dem: Hvordan tilbyderne faktisk vil være å jobbe med på prosjektet.
– Det er veldig undervurdert. I de tilfellene hvor man har intervju med for eksempel prekvalifiserte team i anskaffelsesprosesser, er intervjuet, hvor man får kjent på den menneskelige kjemien, ofte utslagsgivende for hvem man velger å jobbe videre med. Det er gunstig for begge parter, fortsatte han.
Slik ser arkitekt Ola Spangen for seg «KI-trollet».
Illustrasjon: Ola SpangenStørre samfunnsnytte
Spangen trakk parallellen til sin egen erfaring som leder.
– Jeg vet jo selv hvordan det er å sette sammen team og ansette nye på kontor. Jeg er veldig mye mer opptatt av hvordan de er som folk, enn at de nødvendigvis har den aller flotteste porteføljen eller har gjort prosjekter som er helt relevant for det vi jobber med akkurat nå. Det viktigste er at de passer inn i teamet og kulturen. Sånn bør det være for en offentlig tilbyder også.
– Hvis alle tilbyderne heller kan sitt fag og snakker om dette med potensielle oppdragsgivere, kan vi dra stor samfunnsnyttig gevinst av færre timer totalt i tilbudsskriving som ikke skiller, avsluttet han.
