Møtte departementet: – Nå vet de hva vi mener

– Veldig lydhøre

Komplekse boligprosjekter, skoler, barnehager, eldrehjem og andre formålsbygg kan alle ligge i tiltaksklasse 2 i dagens system.

I dag stilles det dessverre ikke krav til master i arkitektur får å tegne slike bygg, påpeker Larsen. Lovverket tillater at man kan oppnå denne klassen med toårig fagskole pluss praksiserfaring.

– Det mener vi er mangelfullt og feil, og vi mener at den nye arkitekturstrategien «Rom for kvalitet», gir mandat til arkitektene, der den vektlegger kompetanse, tidligfase og nødvendigheten av å se analyse og formsvar sammen.

– Hva slags signaler får dere i et sånt møte?

– Dette var et lyttemøte, så de sier ikke så mye, men de er veldig lydhøre. Vi skjønner at det er et langsiktig arbeid som vil ta tid, og at de ikke har kommet så langt. Men nå vet de veldig utvetydig hva vi mener, og at vi gjerne stiller opp og bidrar i prosessen, sier Larsen.

Tett dialog med utdanningene

Steffen Wellinger, professor i arkitektur ved NTNU, var med i møtet som representant for utdanningene.

Han er opptatt av diskrepansen som stilles til arkitektutdanningen, både fra norske myndigheter og fra EUs profesjonsdirektiv, og det mandatet profesjonen får gjennom ansvarsretten i plan- og bygningsloven.

– Vi ser at våre studenter ønsker å ta et samfunnsansvar. Da må vi utvikle mandatet sånn at det kobler seg til det ansvaret, sier han.

NTNU har nylig gjennomført en stor periodisk evaluering som de gjør vært 6-10 år. Her er det nok en gang kommet tydelig fram at de kravene som stilles til en arkitektutdanning kun kan innfris gjennom et femårig studie. Det er ikke aktuelt med en bachelorgrad i arkitektur.

– Det ansvaret er stort og komplekst, derfor må mandatet også kobles til ansvaret, sier Wellinger, som påpeker at skolene og NAL er samstemte i sine innspill til departementet.

– Vi håper at sånne møter bidrar til en tettere dialog og bedre forståelse for at både utdanning og profesjon har lyst til å ta et ansvar, og bidra til å utvikle samfunnet gjennom god arkitektur og planlegging.

EU-regelverk

Problematikken stammer tilbake til da ordningen med lokal godkjenning ble opphevet fordi den var i strid med EU-regelverket. Samtidig forholder arkitekter seg, gjennom både utdanning og medlemskriterier, til et internasjonalt, EU-spesifikt yrkesreguleringsdirektiv, som sier at mastergrad er kompetansekravet for arkitekter, påpeker Kai Reaver, fagsjef i NAL, som også var med i møtet.

– Problemet er at vi har hatt et litt rart, særnorskt system som ikke er samsvar med EU-regelverket, sier Reaver, som har jobbet med disse spørsmålene i åtte år, gjennom hele sin tid i NAL.

Profesjonsansvar

Etter årevis med høringer, utvalg og samarbeid med utdanningene, mener han nå imidlertid at man begynner å nærme seg noe.

– Håpet er at disse systemene skal sys bedre sammen, og at vi får ett system mellom utdanningssystemet, kompetansekravene i næringen, og våre egne medlemsopptak, der alle spiller på hverandre.

De tre skolene samarbeider nå tett og er omforent om det samme budskapet. NAL jobber sammen med skolene, og merker at studentene og de unge arkitektene er interessert i ansvaret sitt og profesjonen sin, understreker Reaver.

– Vi redegjorte for departementet at forenklinger i systemet kan gjøres ved å koble utdanning og profesjonsansvar, og at våre medlemmer tar samfunnsansvaret sitt på alvor, avslutter Reaver.