Aktuelt / Bransje
– Det er veldig leit. Det er rene økonomiske årsaker. Opplaget går ned, og viljen til å annonsere går samme vei. Det har med tidene vi har i bransjen å gjøre. Sånn er det bare, sier Mari Flaata, når vi ringer.
Flaata har vært redaktør av mur+betong siden 1985. Hun har nettopp levert årets siste utgave av bladet, som altså også blir tidenes siste.
– Det er ikke noe dramatisk, det har blitt klart over tid at det er den veien det går.
– Babyen min
Flaata har altså vært med siden bladet het Mur, før det skiftet navn til mur+betong i 2006. Bladet har vært eid av firmaer og organisasjoner i mur- og betongbransjen, men det har blitt færre eiere med tiden, noe som har gjort annonsebyrden større for de som har vært igjen.
– Som redaktør siden 1985 er det vel også trist for deg personlig?
– Det er jo babyen min. Og jeg er ikke riktig kommet i pensjonsalder ennå, sier den 66 år gamle redaktøren.
Flaata har elsket jobben som Mur- og senere mur+betong-redaktør.
– Det har vært en kremjobb. Jeg tror ingen har hatt en morsommere jobb, sier redaktøren, som selv er utdannet bygningsingeniør.
Etter 40 år i redaksjonsstolen må Mari Flaata nå kaste inn håndkleet. Første utgave kom i 1930.
Foto: mur+betong– Uten henne hadde det ikke vært noe blad
En som har bidratt til tidsskriftet i en årrekke, er Aina Dahle. I 31 år skrev Dahle fast om arkitektur i bladet. Hun er ikke i tvil om at Mur+betong har vært viktig, for både bransjen og arkitektstanden.
– Tidsskriftet har vært et viktig sted for teorier og tanker, men ikke minst å vise fram prosjekter. Arkitekter er helt avhengig av å se hva som er gjort. Det har aldri vært noen større tanke enn det.
Dahle overtok jobben i 1987, etter Ebbe Astrup, da Astrups kontor Lille Frøen fikk oppdraget om å tegne Musikkhøgskolen på Majorstuen i Oslo, og dermed fikk for mye å gjøre. Etter at Dahle ga seg i 2018, har det vært Espen Surnevik og Jørgen Tandberg som har vært faste arkitekturskribenter.
At tidsskriftet har vært et sted der arkitektene har møtt næringen, mener Dahle har vært viktig.
– Det har vært et sted der vi har spilt på lag med bransjen. Det tror jeg har betydning, at vi har plass i de samme bladene som murermesterne. Selv har jeg skrevet om arkitektur, for arkitekter, og det tror jeg også byggmesterne har hatt glede av.
Hun roser også det langvarige samarbeidet med redaktør Mari Flaata.
– Uten henne hadde det ikke vært noe blad i det hele tatt. Hun har vært helt fenomenal.
– Tidsskriftet har vært et viktig sted for teorier og tanker, men ikke minst å vise fram prosjekter. Arkitekter er helt avhengig av å se hva som er gjort, sier Aina Dahle, som skrev fast om arkitektur i bladet i 31 år.
Foto: Torgeir Holljen Thon«Materialene har mye felles»
Tidsskriftet startet som et medlemsblad for Den Norske Landsforening for Teglverker. Under navnet Teglverksindustri utkom første nummer i 1930, på et tidspunkt da det var mer enn 70 teglverk i drift i Norge. Etter kun tre årganger var det dog stopp, før tidsskriftet ble relansert etter krigen. Siden 1946 er bladet blitt utgitt uavbrutt, men med ulike titler og utgivere. De siste 60 årene har arkitektur vært hovedtema.
I 1958 ble navnet Tegl, og utgitt av Teglverkenes Forskningsinstitutt. Ved etableringen av Mur-Sentret (murbransjens forsknings- og informasjonskontor) i 1975, skiftet bladet navn til Mur.
Mur-Sentret la ned virksomheten i 2006, og dermed sto tidsskriftet uten utgiver. En velvillig betongbransje ble med å starte utgiverselskapet MUR+BETONG AS, som siden har utgitt tidsskriftet under navnet mur+betong.
Foreningen av to materialer var ikke noe problem, skriver Flaata i tidsskriftets siste utgave:
«De tunge, mineralske naturmaterialene har mye felles. Til tross for at mur og betong var vant til å betrakte hverandre som konkurrenter, har samarbeidet om tidsskriftet gått overraskende glatt. Og siden betongen utvidet tilfanget av forbilledlig arkitektur, ble arbeidet i redaksjonen enda morsommere.»
