Museum eller salgsmesse?

Bergens Tidendes arkitekturkritiker Anders Rubing ut mot boligutstilling på kunstmuseum. – Har Kode blitt et salgssted for nye boliger, spør anmelderen. Byarkitekten svarer på kritikken.

Boligutstillingen «Nabo: Hvordan kan vi bo sammen?» på kunstmuseet Kode i Bergen høster kritikk. Foto: Tina Larsen

Forrige uke åpnet boligutstillingen «Nabo: Hvordan kan vi bo sammen?» på kunstmuseet Kode i Bergen, med Byarkitekten i Bergen som medarrangør. Utstillingen blir omtalt som historisk og skal blant annet ta opp dagsaktuelle problemstillinger i arkitekturdebatten som medvirkning og deleløsninger.

Utstillingen har imidlertid ikke vært åpen én uke før den høster kritikk. Anders Rubing, arkitekt, forsker og arkitekturkritiker i Bergens Tidende er først og fremst forvirret i sin omtale av utstillingen: «Jeg lurer på hvordan Kode og Byarkitekten ble et salgssted for nye boliger», skriver Rubing.

Mangler kuratering

Hovedkritikken til Rubing går ut på at utstillingen tilsynelatende ikke er kuratert.

– Utvelgelse og presentasjon av prosjektene er ikke forklart og kontekstualisert, slik vi er vant til i et vanlig kunstmuseum. Vi vet heller ikke hva vi ser på. Er dette en visjon, et planlagt bygg eller et studentprosjekt? sier han.

– Hva er problematisk med dette?

– Uten kuratering sitter vi igjen med presentasjoner laget av utbyggere eller arkitekter. Utstillingen blir da fort et salgsfremstøt, dette mener jeg undergraver både museet som utstillingsplass og den konkrete utstillingens potensial for å kritisk diskutere viktige begreper i arkitekturen som «medvirkning» og «deleløsninger». Her blir disse begrepene brukt om hverandre og mister sin betydning når vi ikke vet om de brukes som et salgstriks eller ikke.

Anders Rubing, arkitekt og arkitekturanmelder i Bergens Tidende, er kritisk til deler av boligutstillingen «Nabo: Hvordan kan vi bo sammen?» på kunstmuseet Kode. Han mener museet legger til rette for salgsfremstøt fra kommersielle aktører. Foto: Thor Brødreskift

QR-kode til salgside

Det finnes prosjekter på utstillingen som tydelig ikke havner i kategorien salgsfremstøt. Deriblant tre «Gaining by Sharing»-prosjekter og Fragment sine to prosjekter, skriver Rubing. Han har også bare gode ord å si om Helen & Hards del av utstillingen.

Likevel er det blant de 22 prosjektene noen grelle eksempler for at nærmest ren boligreklame har fått lov til å henge på museumsveggene, mener han.

– QR-koder i utstilling og katalog fører museumsgjestene rett inn på BOB, Obos og Bonava sine salgssider. Dette er det meste oppsiktvekkende. Her kan man melde sin interesse, mens andre bygg kan du velge hvilke leilighet du vil kjøpe.

– Går glipp av diskusjon

– Hva er mest problematisk med dette?

– Det er problematisk at en offentlig institusjon som Kode legger til rette for kommersielle aktører. Her har nesten alle innsendte bidrag blitt tatt inn etter en «open call». I tillegg går utstillingen glipp av muligheten for å diskutere disse viktige begrepene og fremtidens boligarkitektur i møte med publikum. Dette er blitt buzzwords som alle bruker, da trengs det en slags kontroll fra kuratorer. Jeg forventet at den kuratorrollen skulle blitt tatt mer seriøst av både Kode og byarkitekten, sier arkitekturanmelderen.

Tina Larsen, seniorarkitekt hos Byarkitekten i Bergen og kurator for utstillingen, er ikke redd for å koble private utbyggere med fremtidige kjøpere. Foto: Gunn Helen Daatland

– Målet er å møtes

Kurator Tina Larsen, seniorarkitekt hos Byarkitekten i Bergen, har vært kurator for utstillingen. Hun synes det er bra at utstillingen skaper debatt, men er uenig i Rubings resonnement.

– Jeg skjønner at Rubing opplever dette som en salgsutstilling, men det er ikke en salgsutstilling, men en samarbeidsutstilling hvor vi legger til rette for samskaping og medvirkning. Hele målet vårt er å koble fremtidige boligkjøpere med utbyggere, og prosjektene vi viser frem skal til slutt kjøpes og selges av noen, sier Larsen til Arkitektnytt, og fortsetter:

– Her er vi ved kjernen av problemet. Det er stort sett de private som bygger boliger i Norge. Dette handler om produksjon av boliger, medvirkning og det å faktisk få til innovasjon i boligsektoren. Innovasjon i boligsektoren skjer i samarbeid mellom utbyggere, innbyggere, kommunen og forskere.

– Så dere er ikke redd for å fremstå som en salgsmesse på museum?

– Vi er ikke en salgsmesse, men vi er heller ikke redd for å koble private utbyggere med fremtidige kjøpere. Vårt mål er at utbyggere, arkitekter, kommune og fremtidige boligkjøpere skal møtes. I min sluttrapport etter vår bopilot er et av forslagene nettopp å opprette et kommunalt bopilotkontor hvor slik kontakt kan opprettes.

Glad for debatt

En annen del av kritikken til Rubing er at det ikke er noe tydelig kuratorstemme i presentasjonen av prosjektene og viktige begreper som «deleløsninger» og «medvirkning». Også her er Larsen uenig.

– Dette er ikke en klassisk arkitekturutstilling der man betrakter ferdigstilt arkitektur, og der jeg som kurator forteller publikum hva de skal se. Intensjonen med utstillingen er at folk skal se selv, møte arkitekturen, boligutforming og dem som utformer dem, i en tidlig fase, for å kunne koble seg på og medvirke til hvordan boligene vil komme til å se ut.

– Er dere ikke redd for å gi utbyggere og arkitekter litt for mye plass til å spre om seg med fyndord om sine prosjekter?

– Nei, det er jeg ikke. Samtidig har vi arrangementer tre dager i uken hvor vi diskuterer disse tingene. Jeg inviterer gjerne Anders Rubing, BT, Arkitektnytt og NAL til å komme og diskutere dette sammen med oss. Jeg er derfor kjempeglad for debatten. Det gir meg mulighet til å snakke om hva som må til for å lykkes med fremtidens boligløsninger.

Maria Molden, byarkitekt i Bergen, ønsker først og fremst og påpeke at utstillingen er en suksess. – Det er fantastisk at Kode åpner dørene for arkitektur og bygger Hellen og Hard sin modell opp på nytt som engasjerer, sier Molden. Foto: Montage Film/Byarkitekten i Bergen

– Bergensere strømmer på

Maria Molden, byarkitekt i Bergen, ønsker å påpeke at utstillingen på Kode er i flere deler: Den store modellen til Helen & Hard fra Venezia-biennalen i andre etasje, debattprogrammet som løfter diskusjonene flere kvelder i uken, og gratisutstillingen i foajeen der aktuelle pågående boligprosjekter er presentert, som Rubing kritiserer.

– Jeg ønsker å løfte frem at dette er norgespremieren på modellen fra Venezia, og at bergenserne strømmer på og inntar den hver dag. Vi har åttendeklasser inne fra hele kommunen som sammen med Bas-studenter får diskutere hvordan man kan dele mer i fremtiden og skape rom for nye venner gjennom arkitektur og boligløsninger. Dette har vi fått til på et minimalt budsjett og her ser vi at arkitekturen engasjerer. Det er fantastisk at Kode åpner dørene for arkitektur og bygger Helen & Hard sin modell opp på nytt. Dette er viktig og det kan vi være utrolig glad for, sier Molden til Arkitektnytt.

– Men Rubing påpeker jo nettopp at Helen & Hard-utstillingen er vellykket, det er jo den kommersielle biten av boligutstillingen i foajeen han kritiserer?

– Ja, men det er fort gjort at kritikken flytter fokus vekk fra det totale bildet. Vi tar imot kritikken og ser at vi kunne forklart rammene for denne delen av utstillingen tydeligere, men her har Tina Larsen svart ut hvordan denne delen av utstillingen er ment. Her prøver vi å gjøre noe helt nytt, der innovasjonen skjer i sann tid mellom aktørene som definerer boligproduksjonen.

Molden og hennes stab er nå først og fremst glad for at utstillingen finner sted.

– Det har vært et krevende løft. Vi fra etaten har saget, klippet og limt og vært Kodes håndlangere til utstillingen. Det som er fantastisk er at at folk inntar den og begynner å diskuterer bolig og deling. Bergen setter med dette arkitektur på dagsorden, avslutter hun.