– Norske arkitekter er veldig fornuftige

Arkitekter flest har en virkelighetsoppfatning som samsvarer med Breili-dommen, mener Michael Ramm Østgaard, leder for NALs etikkomité. Han er skeptisk til forslag om at kunnskap om ansvarsregler skal inn i arkitektutdannelsen.

Michael Ramm Østgaard er skeptisk til ønsker om at studenter skal få opplæring i ansvarsreglene som en del av arkitektutdannelsen.

– Alltid når det er noe som er vanskelig så sier noen at det burde vært tatt opp i utdannelsen. Jeg mener dette er og bør være en del av etterutdannelsen NAL og Arkitektbedriftene tilbyr, og som man lærer på kontorene.

Denne uken arrangerte Norske arkitekters landsforbund (NAL) til frokostmøte om arkitekters ansvar, hvor Aleksander Johansen fortalte om sine erfaringer etter at han som nyutdannet ansatt hos Rune Breili endte opp med å bli bøtelagt av Økokrim for å ha sendt inn en søknad.

– Jeg skulle ikke ha signert, men jeg gjorde det i god tro, sa Johansen til Arkitektur i forkant av møtet.

På møtet deltok også Michael Ramm Østgaard, leder for NALs komité for etikk og tvister. Han mener Johansen burde ha skjønt at det han gjorde var problematisk, og at tilfellet ikke er typisk i bransjen.

– Jeg mener at dommen er logisk. Det dommen peker på at det som er gjort feil av Breili, er ting som de aller fleste arkitekter og bedrifter gjør riktig til daglig. Arkitekter flest har en virkelighetsoppfatning som er i samsvar med dommen, sier Østgaard.

Arkitekter på defensiven

Det er den som fyller ut skjema og sender inn søknaden, som er ansvarlig for at de opplysningene som oppgis er korrekte, har Tone Strømsnes Olsen, politiadvokat i Økokrim, tidligere sagt i intervju med Arkitektur.

Økokrims uttalelser i Arkitektur er helt selvfølgelige, mener Østgaard, og burde vært sagt tydeligere fra arkitektstanden for lenge siden.

– Hvorfor har man ikke gjort det da?

– Arkitekter er på defensiven i offentlig debatt for tiden, ikke minst på grunn av Arkitekturopprøret. Dette er jo mer enn bransjesak, men den føyer seg kanskje inn i den situasjonen likevel.

Aleksander Johansen fikk yrkeslivet snudd på hodet da han høsten 2020 fikk vite at han var mistenkt for korrupsjon i forbindelse med Breili-saken.
Foto: Maren Nordtorp Larsen

– Økokrims krav gjelder uansett utfall

Østgaard er altså opptatt av å få fram at sånn Økokrim mener man skal gjøre, er sånn de aller fleste arkitekter har forstått og gjør.

– Så man har ikke noe å være redd for som arkitekt når man sender inn søknader og tegninger?

– Nei. Søknader til myndighetene skal være fullt ut presise og etterrettelige. Dommen påpeker at Breili har gitt uriktige og villedende opplysninger. Nå skal dommen ankes, om en ny dom viser at han ikke har gjort feil gjelder jo Økokrims krav til rett prosess like fullt.

Må ha gode systemer

Det er lenge siden samfunnet flyttet ansvaret for at søknader var i orden fra myndighetenes kontroll, og over til den enkelte virksomhet, påpeker Østgaard. Noen tenker kanskje at det er myndighetenes ansvar å finne eventuelle feil, men sånn er det ikke lenger.

– Hvis vi som arkitekter ikke forstår og tar det ansvaret vi har, så mister vi posisjon i bransjen.

– Men er dette et problem, du sa nettopp at dette er noe norske arkitekter har forstått?

– Jeg oppfatter at norske arkitekter er veldig fornuftige.

Saken med Aleksander Johansen peker på viktigheten av å ha gode systemer for kvalitetssikring på kontorene, mener Østgaard.

Bør ikke inn i utdannelsen

Han er ellers skeptisk til ønsket om at studenter skal få opplæring i ansvarsreglene som en del av arkitektutdannelsen.

Som partner i arkitektkontor i mange år har Østgaard selv reflektert over at det er mye nyutdannede ikke kan.

– Men arkitektur er et så komplekst fag at man bør bruke all tid på skolen til basiskunnskapene. På et kontor merker man seg dessuten fort at noen egner seg bedre til enkelte ting, og man plukker gjerne ut hoder som er gode til søknadsprosesser.

–Det er ikke ulovlig å tegne en tegning, men man må gi riktige opplysninger til det offentlige, og ikke prosjektere ulovlig. Det er lærdommene av Breili-saken, mener Økokrims Tone Strømsnes Olsen.
Foto: Økokrim

Når oppdragsgiver skifter arkitekt

Østgaard er altså leder for NALs komité for etikk og tvister. Den typen saker komitéen behandler mest, handler om å etterfølge en annen arkitekt i et oppdrag. Når oppdragsgivere skifter arkitekt, oppstår det gjerne uklarheter knyttet til forståelsen av kontraktene som er inngått, og hvilke rettigheter arkitektene har.

Det er viktig å huske at en oppdragsgiver har rett til å skifte arkitekt.

– Som påtroppende arkitekt skal man forsikre seg om at det ikke er uavklarte saker mellom den utgående arkitekten og oppdragsgiveren. Der har den påtroppende arkitekt krav til å varsle og et bør-krav til å bidra til at eventuelle uavklarte sakene blir avklart. Men det er et bør-krav, som vil si at hvis man har bidratt på en konstruktiv måte så har man rett til å starte arbeidet.

Her har de etiske reglene utviklet seg og er mer i samsvar med norsk rett enn de var tidligere, påpeker Østgaard.