– På tide med et identitetsoppgjør

Kamila Loba mener det er på tide å utvide arkitektenes rolle. – Å sikre god og fremtidsrettet arkitektur kan gjøres på veldig mange måter, sier hun.

Kamila Loba jobber nå som arkitekt i NIttedal kommune. Hun mener arkitektbransjen trenger et identitetsoppgjør. Her Loba under Oslo Urban Week.

Foto: Privat

Under en pause i Oslo Urban Week (OUW) møter vi arkitekt Kamila Loba for en prat om arkitektyrkets samfunnsrolle, fremtid og muligheter i lobbyen til Operaen i Bjørvika. Hun ønsker å snakke om arkitektens selvforståelse og status.

– Det er på tide med et identitetsoppgjør. Dette handler egentlig om at verden endrer seg i rekordfart, at bygge- og anleggsnæringen står for store klimagassutslipp og at vi som arkitekter har et enormt samfunnsansvar. Men viktigst av alt: Arkitekter kan gjøre noe med det. Arkitektur er makt, og det er mange måter å utøve denne denne makten på, sier Loba for å spisse sitt budskap.

– Stor samfunnsrolle

Loba har siden 2018 jobbet med strategisk kommunikasjon i Mad-konsernet. Hun har en arkitektutdanning fra KADK i København. I 2020 utarbeidet hun et forprosjekt for Oslo Metropolitan Area om sirkulær økonomi i byggenæringen, og har i år begynt i Nittedal kommune, som bygningsenhetens eneste arkitekt. Der er hun, på bestilling fra politikere, i gang med utarbeide estetisk veileder.

For Loba begynte én del av erkjennelsen om arkitektfagets rolle da hun leste Arkitektnytt-intervjuet med Gisle Løkken, president i Norske Arkitekters Landsforbund (NAL), i 2018. Poenget til Løkken var den gang at det ikke er nok å bare være en god arkitekt.

«Det gir selvsagt glede å oppleve vakre bygg og god funksjonell arkitektur, men blir vi for introverte og selvdyrkende marginaliserer vi både arkitekten og arkitekturens potensial og betydning», sa Løkken den gang.

– For meg handlet Løkkens utspill om at arkitektene har en stor samfunnsrolle, og det å sikre god og fremtidsrettet arkitektur kan gjøres på veldig mange måter. Man trenger ikke være prosjekterende arkitekt for å utgjøre en forskjell, sier Loba.

Identitetsoppgjøret

Da Loba for noen uker siden hørte Tine Hegli, professor ved Arkitekturhøgskolen i Oslo (AHO) og arkitekt i Snøhetta, snakke i samme baner under et Doga-seminar, forsto hun at hun ville selv ta del i debatten. Hegli sa blant annet følgende: «Det kan være at vi skal ta et lite identitetsoppgjør i forhold til å anerkjenne at vi trengs mange steder og at vi kan være like mye arkitekter i en politisk diskusjon som man kan være i å lage en 1:1-datalj, bestående av tre ulike plastmaterialer som kom ut av havet».

Dette ga umiddelbar gjenklang hos Loba. Hun mener det er like viktig at arkitekter blir ombrukseksperter, forskere eller tar ordet i viktige samfunnsdebatter, som at de prosjekterer.

– Arkitekter kan jobbe frem gode og bærekraftige arkitektur- og miljøprosjekter, også om vi sitter på eiendomssiden, jobber med kommunalt planverk eller avslår byggesøknader som kunne ført til en nytt arkitekturopprør, sier hun.

Foto av ryggen til arkitekt og ombrukskonsulent Lasse Kilvær. — Man må anerkjenne at arkitekter kan jobbe i utradisjonelle roller, mener Kamila Loba. Her ryggen til arkitekt og ombrukskonsulent Lasse Kilvær i Resirqel.
Foto: Resirqel

Erfaringer fra Danmark

En del av Lobas engasjement stammer fra at hun har hatt en litt utypisk vei inn i bransjen. Før hun studerte arkitektur jobbet hun for entreprenørkonsernet AF Gruppen. Det var der hun oppdaget byggeplassen og ble påminnet sin gamle drøm om å bli arkitekt. I Danmark opplevde hun, som ansatt i blant annet 3XN, en helt annen åpenhet for hva arkitektrollen skal og kan være.

– Det er mulig Danmark har hjulpet meg, eventuelt skadet meg, men der opplevde jeg arkitekter som jobbet i utradisjonelle roller og var stjernene i klassen. Her tenker jeg vi har en vei å gå i Norge.

– Hva konkret kan gjøres for å endre dette i Norge?

– Jeg tenker det er viktig å fremsnakke arkitektene som sitter i utradisjonelle arkitektroller, slik Hegli sier. De siste ti årene har hun for eksempel jobbet med pilotprosjekter innenfor økologisk bærekraft i Snøhetta, som i mine øyne nettopp handler om å strekke i fagets grenser.

Anerkjente PBE-ansatt

Tilslutt vil hun fortelle historie fra OUW-arrangementet hun nettopp kommer fra. Her ble det snakket om Fjordbyen i Oslo og blant annet suksessen med Stasjonsallmenningen i Bjørvika. I panelet satt blant annet Stein Kolstø, enhetsdirektør i Plan- og bygningsetaten og direktør og sjefskurator for Oslo arkitekturtriennale Christian Pagh. I salen var også en ansatt fra PBE som fikk ros for sin enorme innsats med arbeidet som har vært gjort.

– Plutselig sier moderator at hun skal berømmes for sin handlekraft. Det var en fantastisk situasjon! Min fascinasjon ble ikke mindre etter at jeg fikk vite hun var arkitekt og med sitt team i PBE og innsats fra utbygger har fått til noe så bra. Jeg satt der og var nesten på gråten og tenkte «Ja, det er dette jeg mener!»