Reagerer på kobling til høyreekstreme

– At det er mange nynazister i Dresden betyr ikke at rekonstruksjonen av byen har noe med høyreekstremisme å gjøre, sier Arkitekturopprørets Audun Engh.

At man generaliserer koblingen mellom rekonstruksjonen av klassisk arkitektur og lokale høyreekstreme til også å gjelde Norge, mener Audun Engh er et alvorlig forsøk på å utdefinere folk i Norge som utfordrer det modernistiske hegemoniet. Foto: Ingvil Skeie Ljones

Er det grunn til å koble klassisk arkitektur og høyreekstremisme? I den Hans Christian Post-regisserte filmen «Where to with History» (2020), som i helgen ble vist på Trondheim arkitekturfilmfestival, kobles etterkrigens forsøk på å rekonstruere den utbombede 1700-tallsbebyggelsen i den tyske byen Dresden med framveksten av høyreekstreme miljøer i byen.

– Filmen viser koblingen mellom stilkopiering og høyreekstremisme, og hvordan Dresden har blitt et nav for høyreekstreme i Europa. Debatten om fasader og stilkopiering har vi jo hatt her i Norge og Trondheim også, både med og uten Arkitekturopprøret. I den debatten er perspektivet fra Dresden verdt å ha med, sa festivalsjef Martin Høgh Olsen til Arkitektnytt før helgen.

Reagerer

Utsagnet får Aritekturopprørets Audun Engh til å reagere. Engh har ikke sett filmen, men synes ikke noe om koblingen til debatten rundt Arkitekturopprøret.

– Jeg har fulgt rekonstruksjonen av Dresden i nesten 20 år. Det startet jo med den protestantiske kirken, og jeg har aldri opplevd at det var politisert. Gjenoppføringen av bydelen rundt kirken fikk politisk flertall. Britiske myndigheter støttet rekonstruksjonen av kirken, sier Engh.

Er vegetarianere og hundeelskere nazister?

– Jeg vet at nynazister og høyreekstreme er aktive i Dresden. Det er godt mulig de er positive til gjenoppføringen. Man bør ikke gi høyreekstreme større innflytelse ved å utdefinere moderate mennesker som er positive til rekonstruksjon og har arbeidet for gjennomføringen, sier Engh og fortsetter:

– Hitler kobles ofte til klassisk arkitektur, og Albert Speer tegnet klassiske nybygg. Hitler var også glad i hunden sin og spiste ikke kjøtt, betyr det at vegetarianere og hundeelskere er nazister?

At man generaliserer koblingen mellom rekonstruksjonen av klassisk arkitektur og lokale høyreekstreme til også å gjelde Norge, mener Engh er et alvorlig forsøk på å utdefinere folk i Norge som utfordrer det modernistiske hegemoniet.

– Men Olsen sier at Dresden-tilfellet kan være et nyttig innspill i debatten, ikke at Arkitekturopprørets ønske om klassisk arkitektur er høyreekstremt?

– Jeg oppfatter hans budskap som en politisering av tradisjonsbasert arkitektur. Olsen omtaler den brede debatten i Norge om «stilkopiering», og tilføyer: «I den debatten er perspektivet fra Dresden verdt å ha med».

– Le Corbusier var fascist

– Men kan man ikke si at noen kanskje foretrekker klassiske idealer innenfor arkitektur og kunst ut fra et ideologisk perspektiv?

– Det er ikke relevant. Ekstremister skal ikke få utdefinere moderate tilhengere av de samme idealene. Le Corbusier var fascist, og for noen år ble det avdekket at Philip Johnson hadde støttet nazismen. Men vi i opprøret bruker ikke slike suspekte tilhengere av modernisme til å utdefinere stilarten. Det er folkets ønsker som skal styre valget av arkitektur. Vi er tverrpolitiske. Stilarter skal ikke kobles til politikk.

Engh mener Arkitekturopprøret fremhever viktigheten av å velge en arkitektur som befolkningen verdsetter.

– Det viktige er å ha valgfrihet for befolkningen, og da må vi ikke koble stilarter til enkeltpersoner med politiske holdninger. Vi må ha demokrati og medbestemmelse for befolkningen.

Mener modernister misbruker debatten

Engh ser til Berlin, og påpeker at Sosialdemokratene som styrer byen nylig har ansatt en ny kvinnelig byplansjef, Petra Kahlfeldt, som er arkitekt. Hun støtter nybygg i tradisjonell byform og arkitektur, og rekonstruksjon av tapt gammel bebyggelse.

– Er dermed Sosialdemokratene blitt høyreekstreme? spør Engh retorisk, og fortsetter:

– Noen modernister misbruker den politiske samfunnsdebatten, ved falske anklager der de utdefinerer sine motstandere i arkitekturdebatten som høyreekstreme. Det kan også skremme andre fra offentlig å støtte den tradisjonelle arkitekturen som de verdsetter. Dette er antidemokratiske forsøk på å beholde den modernistiske ideologiens hegemoni, mener Engh.

Martin Høgh Olsen i Trondehim arklitekturfilmfestival er forelagt kritikken fra Audun Engh, men vil ikke kommentere saken ytterligere.