Ringrever på dugnad for ungdommen

Ketil Moe og arkitektorganisasjonene arrangerer fagkvelder for unge arkitekter uten jobb: – Dette er et forsøk på å vise at vi ser dem, og at vi gjør noe.

Ketil Moe har vært gjennom krisetider før. Nå deltar han i OAFs kursserie for arbeidsledige arkitekter denne våren.

Foto: Torgeir Holljen Thon

En «ringrev» er definert som «en person med lang erfaring som har holdt ut i en bransje under skiftende forhold». Et passende ord å bruke for en arkitekt som Ketil Moe, som etter påske tilbyr tre kurskvelder for unge arkitekter uten jobb.

– Kursene er rettet mot unge arkitekter, fortrinnsvis de som er arbeidsledige eller underbeskjeftiget over tid. Årsaken er at det er mye ledighet og lite tilbud. Dette er et forsøk på å vise at vi ser dem og at vi gjør noe, sier Moe som selv var nyutdannet fra Arkitekthøgskolen i Oslo i 1974.

Alle arkitektorganisasjonene i hovedstaden er med på prosjektet: NIL, NLA, Afag, Arkitektbedriftene, NAL og OAF.

– Kursene skal strømmes og tilbys i etterkant til alle arkitektforeninger i hele landet, som har lyst til å bringe materialet videre til sine medlemmer.

Husker krisetid på nittitallet

De siste tallene fra Afag viser at det nærmer seg 1000 (983) arbeidsledige personer registrert blant arkitekter, landskapsarkitekter, designere og planleggere. Ledighetsbarometeret til forbundet høsten 2025, viste samtidig at det i aldersgruppen 20–29 år er 19,9 prosent arbeidsledige, en betydelig høyere andel enn i eldre aldersgrupper.

Moe har fått med seg en annen ringrev, nemlig Gudmund Stokke i Nordic. Egentlig skulle også Tarald Lundevall i Snøhetta delta, men måtte dessverre melde avbud.

Alt arbeidet gjøres på dugnad.

– Vi har overgangen rundt 1990-tallet friskt i minne. Det var en enorm nedtur hvor rundt 50 prosent av arkitektene i Oslo-området var underbeskjeftiget eller arbeidsledige. Slike perioder er tapte år for de det gjelder, men også ødeleggende for kompetansen ved kontorene.

Husker oppsigelser

Moe var selv leder den gangen, i AROS i Sandnes og HRTB, og husker at han sa opp rundt 30 ansatte gjennom disse årene.

– Det var selvfølgelig tøffest for dem det gjaldt, men det preget også meg og min tenkning resten av karrieren.

– Var det noen lignende tiltak på 1990-tallet, som det dere gir nå?

– I Bergen vet jeg at arkitekt Bente Florelius arrangerte kurs i rehabilitering og miljøvern. Aina Dahle forteller at han åpnet sitt kontor for de som ønsket å bruke det, men heller ikke Dahle hadde arbeid å gjøre. I Oslo ble det gitt støtte i DAK, som var ny teknologi den gangen. Noe lignende kunne vært gjort med KI i dag.

Nordic-grunnlegger Gudmund Stokke skal snakke om arkitektenes rolle i prosjekteringsarbeidet.
Foto: Nordic – Office of Architecture

Fremst blant likemenn

Kursene er delt inn i tre, men ulike temaer. Den første dagen ledes av Moe og OAF-leder Karsten Lunde. Den handler om arkitektenes rolle opp mot byggherrer og ingeniører: «Hvem er vi arkitekter og hvem er de andre og hvordan er forholdene mellom partene?»

Her kommer blant annet Siri Jæger Brudvik og Camilla Moneta. Sistnevnte skal snakke om tverrfaglig samarbeid.

Andre kvelden skal Gudmund Stokke snakke om arkitektene som «den fremste blant likemenn – arkitektenes rolle i prosjekteringsarbeidet».

Resten av kvelden blir rettet mot lover, forskrifter, veiledere og kvalitetssikring med Christian Hofmeier og Rasmus Jørgensen fra Arkitektbedriftene.

Kontrakter og tiltaksklasser

Tredje kveld handler om kontrakter: «Hva er en kontrakt med oppdragsgiver for å prosjektere? Og hva er det som skal prosjekteres gjennom alle faser? Hvem har lov å prosjektere hva og hvordan er søkeprosessen opp mot tiltaksklasser, forhåndskonferanser og ferdigattest?».

– Da blir det kanskje mest om de sene delene av prosjekteringen. Alle kan lage skisseprosjekter og forprosjekt fra studietiden, men vi ser på hvilke beskrivelser som er aktuelle og hvordan det kontraheres utførende i ulike varianter.

Siste dagen er med Cecilie Wille, Fridtjov Bergsgard og Einar Bjarki Malmquist.

Skulle vært gjort mer

Moe forklarer at slike nedgangstider, som vi nå opplever, også setter mer langsiktige spor i faget.

– Fra krisen på begynnelsen av 1990-tallet så vi at svaret fra kontorene var å sette ned timeprisen og på den måten nærmest undergrave faget. Dette ble utnyttet kynisk av andre parter, og kan nok sees som en av årsakene til at faget har blitt strupet på pris og tempo.

– Så man kan faktisk finne årsaken til dette i krisetidene?

– Ja, det tror jeg vi godt kan si med sikkerhet. Vi er et helt spesielt fag, og et svært konjunkturutsatt yrke i det akademiske sjiktet vi tross alt er.

– Burde man gjort mer for denne generasjonen arkitekter?

– Jeg vet at Arkitektbedriftene nå har en budsjettpost for å støtte kontorer som ansetter praktikanter. Architects Hub er også et veldig fint tilbud. Men jeg skulle gjerne sett at det ble gjort ytterligere ting.