Savner arkitekter på Doga-liste

– Godtar Dogas virkelighetsforståelse 

Ved første øyekast kan det imidlertid virke som normalt at det er tjenestedesignere som mottar DIP-midler. Ifølge Doga deles støtten ut til «virksomheter slik at de kan involvere designere i idéfasen av innovasjonsprosjekter».

Men for Rubing er det likevel naturlig å tenke seg at også arkitekter kunne gjort den samme jobben – kanskje til og med på en bedre måte. 

– Er det da slik at Doga ikke regner arkitekter som designere? Hvis svaret på det er ja, så må i alle fall NAL, med det oppdraget de har, stille spørsmål ved hvorfor Doga ikke regner arkitekter som kapable til å løse denne type designoppdrag. Slik jeg leser årets tildeling, har NAL bare godtatt en slik virkelighetsforståelse. 

– Men kunne arkitekter gjøre den samme jobben som tjenestedesignere? 

– Det finnes flere kontorer som absolutt kunne gjort mange av disse oppdragene. Samtidig savner jeg en strukturell tanke om hva design kan være og at Doga på mange måter reduserer design til konsulentarbeid fra tjenestedesignere. 

Arkitekter med andre analyser

Rubing mener man ved å heller bruke arkitekter ville fått prosjekter som tenkte større rundt samfunnsutfordringer.

For Rubing er det begrenset med kritisk samfunnsanalyse i arbeidet til tjenestedesignere. 

– Det jeg har lest av rapporter fra den type arbeid er at de fjerner enhver kompleksitet i problemet som skal løses. De arrangerer noen workshoper og lager noen piloter uten å se på den store strukturelle kompleksiteten, sier han.

– Det ville arkitekter gjort? 

– Jeg håper at noen arkitekter ville gjort det, men det får vi ikke vite dersom Doga, og i dette tilfellet NAL, fortsetter å bruke tjenestedesignere. 

– Hva burde NAL heller gjort i dette tilfellet? 

– Hvis de skal støtte norske arkitekter burde de for det første brukt et norsk arkitektkontor når de skal lage et slikt prosjekt. I tillegg burde de våget seg ut i en debatt med Doga om profilen på disse DIP-midlene. Til sist handler det om hvem som skal løse samfunnets utfordringer – er det tjenestedesignere eller kan arkitekter også bli inkludert?

Måtte bruke tjenestedesignere 

NAL har fått 350.000 kroner til prosjektet. Det er fremdeles uvisst hvor mye av dette som skal gå til designbyrået Noko. Rannveig Hägg Berge, arkitekt og fagrådgiver i NAL, er medarbeider på prosjektet. 

Det er den Amsterdam-baserte nordmannen Simon Riisnæs Dagfinrud, i det nederlandske designfirmaet Noko, som skal jobbe med prosjektet. Prosjektet i NAL ledes av arkitekt og tjenestedesigner Sindre Moen. Berge mener de måtte bruke tjenestedesignere for å få midler. 

– Vi skal utvikle en tjeneste og en nettside, og vi hadde ikke mottatt penger om vi ikke har med en designer med erfaring innen ulike designdisipliner, sier Berge. 

Det finnes flere designere ansatt på arkitektkontorer, påpeker hun, men NAL skal utvikle en digital tjeneste, og er avhengig av en som kan kjøre en tjenestedesignprosess og til slutt programmere en digital plattform.

– NAL er her den arkitektfaglige kompetansen, sier Berge. 

Hun viser til at det er helt vanlig at arkitekter, i dette tilfellet NAL, skaffer hjelp fra annen ekspertise når man trenger bedre innsikt. 

– Vi skal kjøre en designprosess for å innhente brukerinnsikt og gjøre behovskartlegginger. Med metoder fra tjenestedesign lager Simon fra Noko studio rammeverket og programmerer til slutt opp raske prototyper. 

Savner også arkitekter 

På vegne av arkitektstanden er imidlertid Berge enig med Rubing i at det er for få arkitekter som mottar støtte gjennom DIP-midlene.

– Siden Doga skal dekke både design og arkitektur hadde jeg forventet flere arkitekter blant de som får tilskudd. 

– Jeg skulle så gjerne sett at DIP-midlene brukte mer penger på prosjekter som faktisk kombinerte arkitektur og design - slik som tangprosjektet til Lala Tøyen. Her kunne jo sikkert mange arkitekter uten jobb klart å få seg noe å gjøre. 

– Anders Rubing mener NAL her ikke burde bli med å tjenestedesign-sporet og heller brukt et norsk arkitektkontor. I forlengelsen av det mener han dere burde tatt den mer prinsipielle debatten om mangelen på arkitekturprosjekter blant mottakerne. Kunne NAL spilt en større kritisk rolle her? 

– Først vil jeg si at vårt mål er at prosjektet skal føre til et skikkelig løft i hvordan offentlig oppdragsgivere bestiller arkitekttjenester, og i så måte tilfaller også midlene alle arkitekter – dog på en indirekte måte, sier Berge, men legger til at for å svare på den prinsipielle debatten Rubing ønsker, så er NAL også nysgjerrige på hvor mange arkitektkontorer som har søkt på disse midlene.

– Dersom det ikke er mange søkere, så bør arkitekter selv bli bevisst på at det finnes midler. Det andre er at Doga bør heller opprette et nytt program – et AIP – et arkitekturdrevet innovasjonsprogram. Det hadde gjort Doga igjen mer relevant for arkitektbransjen.

Ønsker arkitekter velkommen

Så da går ballen videre til Doga. På listen over søkere som ikke nådde frem finner vi arkitekter, deriblant Grape, Haugen Zohar og Enkime. 

– Vårt viktigste budskap er at arkitektene på ingen måte er ekskludert fra DIP-midler, vi ønsker dem på alle måter hjertelig velkommen, sier Anne Bull, leder for DIP-programmet hos Doga.

– Jeg tror heller arkitektene i første omgang bør synliggjøre innovasjonskompetansen for å få tilgang til DIP-midler, fortsetter hun. 

– Hva betyr det?

– Når vi snakker om innovasjonskompetanse handler det om det vi ser som er felles for design og arkitekturfagene: At de jobber utforskende og iterativt i tidligfase, med tydelig metodikk og involvering av brukere. Det er dette DIP-midlene skal støtte.

– Masse flotte arkitektprosjekter

DIP har eksistert siden 2009 og juryen består av representanter fra Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Doga. Målet med DIP er at norske bedrifter skal ta i bruk designkompetanse for å jobbe med innovasjon, forklarer Bull. Det innebærer arbeid med brukere og designere i en tidligfase for å treffe bedre med løsninger. 

DIP er også det de kaller et «kapital for kompetanse»-program. Det vil si at DIP-midlene i hovedsak skal benyttes til eksterne kostnader – kjøp av design- eller arkitekturkompetanse.

– Hensikten er å sikre høy grad av læring og utvikling i prosjektet. Et arkitektkontor vil derfor ha størst nytte av ordningen dersom de deltar som designpartner, og ikke som søker selv, sier Bull.

– Kan ikke en designer også være en arkitekt? 

– Så absolutt. Siden 2016 har vi hatt masse flotte DIP-prosjekter med arkitekter som både søkere og designere, deriblant Snøhetta, LPO, Haugen Zohar, Vardehaugen, TOTO, Bruket, Pir2, Lund Hagem. I tillegg har mange av prosjektene til byggebransjen involvert arkitekter indirekte. Det er mange veier for arkitekter inn i DIP. 

– Likevel viser årets tildeling at det er lite arkitekter inne. NAL hevder sågar at de ikke ville fått støtte uten å bruke tjenestedesignere. Hva tenker du om det? 

– Dette handler ikke bare om tjenestedesignere, dette handler om alle fagfelt innen design – grafisk design, systemdesign, interaksjonsdesign, UX-design, produktdesign og industridesign. Også ser vi at når arkitekter, designere og andre fag jobber sammen, får man løsninger som er svært solide. DIP-midlene er ment for at en søker skal kjøpe kompetanse innen design, men også arkitektur, sier Bull. 

– A-en i DOGA er styrket

Selv om Bull er opptatt av at det har vært flere gode arkitekturprosjekter siden 2016, er hun enig i at andelen arkitekter kan økes. 

– Jeg skal gjerne se flere arkitekter i DIP. Vi er derfor åpne for å se på hvordan enda flere arkitekter kan involveres i DIP gjennom allianser med designere og andre virksomheter.

– Er det Dogas retningslinjer som er for smale eller for få arkitekter som søker? 

– Det er for få som søker. Mange tror nok ikke DIP er for dem, men her tror jeg samarbeidet mellom arkitektur og designfagene bare så vidt har begynt. Designerne har metodene, men kan ikke så mye om de bygde omgivelsene. 

– Kunne dere vært mer tydelig i beskrivelsene av DIP? 

– Det kan vi vurdere, men det handler mer om at arkitektene må bli mer tydelige på hvilken metode de bruker. Når vi skal vurdere innovasjonsgraden, er det viktig at søkere kan redegjøre for metodene deres. Kanskje tiden er kommet for at vi kan se på hvordan arkitekter kan presentere sin innovasjonsmetode. 

– Så det er ikke slik at Doga er blitt for fokusert på design og glemt arkitekturen? 

– På ingen måte. Vi har også fått et stort oppdrag fra regjeringen med å jobbe med A-en i Doga, mens vi har fått et kutt på ni millioner innen design og næringsliv. A-en i Doga er styrket!

– NAL foreslår et nytt arkitekturdrevet designprogram (AIP). Kan det være aktuelt i fremtiden?

– Jeg sier aldri nei til noe, men selvfølgelig ingenting vi på stående fot kan love. Jeg tror heller de må synliggjøre innovasjonskompetansen og bli en del av DIP.