Aktuelt / Bransje
Tynes møbelfabrikk i Sykkylven er et av seks mulighetsstudier i prosjektet Boliger i funksjonstmøte bygg i distriktet, som ble presentert av Einar Kleppe Holthe og Oda Solberg under fagseminaret da Statens arkitekturpris åpnet årets nominasjonrunde onsdag.
Illustrasjon: Vigsnæs + Kosberg ++ Arkitekter– Statens arkitekturpris skal vise fram forbilder som hever kvaliteten i by- og bomiljøer. Regjeringens ambisjon er at vi sammen forvalter og utvikler arkitektur med varierte nabolag, varsom ressursbruk, vakre omgivelser og varige kvaliteter. Med denne prisen ønsker vi å løfte frem løsninger som utmerker seg med god arkitektur, stedegen byggeskikk, og bærekraftige og varige løsninger, sa kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran da han åpnet årets nominasjonsrunde for tidenes andre utgave av Statens arkitekturpris.
Hele Norge inviteres til å nominere prosjekter i årets konkurranse. Temaet for prisen er i år boligprosjekter som har lagt særlig vekt på varsom ressursbruk gjennom ombruk, gjenbruk og sambruk.
Regjeringen opprettet Statens arkitekturpris i 2025, som en del av regjeringens arkitekturpolitikk.
– Viktig å utnytte potensialet i de byggene vi allerede har
I regjeringens plan for Norge har de som mål om å sette i gang bygging av 130 000 nye boliger innen 2030. I regjeringens måltall inkluderes både igangsetting av nye boliger og boliger som kommer til gjennom ombygging av eksisterende bygg.
– For meg er det viktig at vi både bygger nok nye boliger, men også at vi utnytter potensialet i de byggene vi allerede har. Vi vil vise at det er mulig å bygge om eksisterende bygninger til gode boliger. Vi håper på mange nominerte prosjekter som viser at gjenbruk og ombruk kan gi boliger med høy bokvalitet, sa kommunal- og distriktsministeren.
Alt kan nomineres
Det er mulig å nominere både store og små prosjekter fra hele Norge, uavhengig av størrelse på prosjektet – fra både byer, tettsteder og distriktsområder. Både rene boligprosjekter og prosjekter der boliger utgjør en del av formålet til prosjektet kan nomineres.
Prosjekter som løftes frem skal vise hvordan man best kan utnytte ressurser som allerede er i omløp – både arealer, uteområder og materialer.
I tillegg løftes sambruk fram under temaet varsom ressursbruk, fordi juryen også er interessert i transformasjonsprosjekter som inkluderer delt bruk av områder, lokaler eller utstyr.
Nominasjonsperioden varer frem til 6. mars, og prisen vil deles ut i juni. Nominasjoner sendes inn på departementets nettside.
Tidligere Verket skole i Folldal, et av mulighetsstudiene som Natural State har jobbet med. Dagens situasjon med fasade mot sør. Skolen er bygget i tre trinn på 1950-, 60- og 80-tallet og ligger i en vernet furuskog. Skolegården i nord har utviklingsmuligheter til flere boliger.
Foto: Natural State– Viser hva som er mulig
Temaet ble lansert under et fagseminar på Doga, hvor en rekke eksempelprosjekter ble presentert.
– Dette er ikke bare starten på en prisrunde, men fortsettelsen av en samtale om hva slags bygde omgivelser vi ønsker oss. Forbilder er viktige, ikke fordi de er fasitsvar, men fordi de viser hva som mulig, sa Doga-direktør Tor Inge Hjemdal.
Juryleder Ingerid Helsing Almaas, presenterte hovedkriteriene for den statlige arkitekturprisen, og la til at årets pris også må innfri kriterier som varsom ressursbruk, holdbarhet og fleksibilitet i løsninger og materialvalg, tilrettelegging for livsløphensyn, og opprettholdelse eller økning av naturarealer.
– Ingen prosjekter klarer å gjøre alt dette, men vi kommer til å se etter alle disse kriteriene når vi går gjennom de nominerte prosjektene, sa Almaas.
Juryen vil etter fristen komme fram til noen finalister, som skal offentliggjøres i mai.
De originale arkitektoniske elementene er bevart i inngangspartiet på det transformerte høyhuset Marienfryd på Ensjø, som LPO tegnet og som stod ferdig i 2011.
Foto: Tove Lauluten200 000 tomme bygg
Einar Kleppe Holthe fra Natural State og Oda Solberg fra Sol-Is arkitekter presenterte prosjektet «Boliger i funksjonstømte bygninger i distriktene», hvor de har utarbeidet seks konkrete mulighetsstudier i ulike kommuner.
Det finnes over 200 000 tomme bygg i landet, og mange av dem kan brukes.
– Vi har valgt kommuner med et boligbehov, og bygninger med særlig potensial, som også har overføringsverdi til andre kommuner, sa Solberg.
Prosjektet har også munnet ut i nettsiden tommebygg.no, som er en karttjeneste som dokumenterer og gir overblikk over potensielle bygg rundt om i landet som kan få nytt liv.
– Vi vil spille inn at det trengs støtteordninger til tidligfaseprosjektering, at samspillsentreprise er bedre enn totalentreprise, at vi trenger mer kunnskapsdeling av «godt nok»-løsninger og at det trengs regionale team eller statlige organisasjoner som kan hjelpe kommunene med rehabiliteringsprosesser. Ikke alle distriktskommuner skal ha spisskompetanse på dette, sa Solberg.
Et enormt husflyttingsprosjekt foregår nå i Trøndelag, når flere gamle hus flyttes og skal danne en ny bydel med unikt særpreg i Brekstad sentrum.
Foto: Anne Bjørg Svestad/Trøndelag fylkeskommune– Blir for dyrt og vanskelig
Per Arne Horne fra Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) la fram unntaksbestemmelsens muligheter og forklarte at de arbeider med at regelverket skal bidra til å gjøre prosessen mer smidig og forståelig, og at de har som mål å legge til rette for mer effektiv utnyttelse av bygningsmassen.
Advokat Henrik Taubøll fra Haavind har jobbet med prosjektet «Fra næring til bolig: Hvordan gjør vi det?», som har vært et samarbeidsprosjekt for ombruk, delfinansiert av Dogas DIP-midler.
– Vi samlet mange ulike aktører for å snakke om hvorfor gode ideer om transformasjon ofte stopper opp, og vi ser at det er økonomien som butter. Det kommer ofte en magefølelse om at dette blir for dyrt og vanskelig. Mange kan ikke unntaksbestemmelsen godt nok. I tillegg kommer det krav fra kommunene som er dårlig koordinerte. Hovedbudskapet er at utviklerne ofte vil, men at det trengs mer fleksibilitet for å muliggjøre den økonomiske siden av slike prosjekter, sa Taubøll.
– Enormt potensial
Tom Sletner fra LPO presenterte transformasjonsprosjektet «Marienfryd» fra 2011, hvor en gammel kontorbygning på Ensjø ble transformert til boliger.
– Vi ønsker å gjøre mer av dette, og likevel har vi ikke helt sett den endringen komme ennå. Men det er enormt potensial i slike bygninger. I dagens boligbygging ser vi mye repetisjon og likhet, men boligbehovet er sammensatt og transformasjonsprosjekter klarer å bringe fram mer variasjon. Og ofte får man for eksempel en romlighet på kjøpet som man ikke ville kunnet skape i et nybygg, sa Sletner.
Jorunn Nerheim fra Obos presenterte gjenbruksprosjektet «Nøstebukten brygge», der gjenbruk av TV2-bygget gir 96 nye leiligheter.
Sistemann ut var Daniel Johansen fra NTNU som viste fram prosjektet «Vipetangen», som gjenbruker gamle hus far Ørland flystasjon.
– Det var tradisjon for å flytte hus før, man drev husfløting i etterkrigstiden og slepte hele hus over fjorder med familier sittende på verandaen under overfarten. Vi tror vi kan lære noe av dette, og at Vipetangen som prosjekt har livets rett. Vi trenger å bruke de ressursene som ligger i gamle hus som et alternativ til nybygg, og flytting av hus er en måte å gjøre det på, sa Johansen.
