Aktuelt / Bransje
Helen & Hard har laget et av de nyeste turistveiprosjektene. I Tyrvefjøra, Hardanger ble en ny rasteplass og toalettfasiliteter åpnet i 2022.
Foto: Frid-Jorunn StabellFra Steilneset, Varanger (Peter Zumthor) i nord til Refnesstranda, Jæren (Lie Øyen arkitekter) i sør har rasteplasser, utsiktsramper og servicebygg blitt tegnet og bygget langs Norges «Nasjonale turistveger».
I den nye boken «Nasjonale turistveger» (Press) presenteres 24 av de nyeste prosjektene samt 14 skisseprosjekter, som blir ferdig i løpet av de neste årene. I anledning jubileet er det også på sin plass å spørre hva disse veiprosjektene har hatt å si for norsk arkitektur og norske arkitekter?
– Denne satsingen har vært ekstremt vellykket. Alle bejubler ikke alt som er gjort, men totalt vil jeg si at disse stedene på sitt beste beriker omgivelsene, oppfyller formålet og skaper god arkitektur. Det er få arkitekturprosjekter i Norge som har holdt en så jevn og høy kvalitet, sier Ketil Kiran, arkitekt og tidligere partner hos Archus arkitekter.
Kiran er også leder for arkitekturrådet i Nasjonale turistveger, og har skrevet ett av flere forord til den nye boken.
Kritikken finnes
Til tross for suksessen har det også vært kontroverser. At turistveiprosjektene også innebærer en viss nedbygging av natur, er for eksempel kritisert. Prosjektene kan også kritiseres for å legge opp til økt bilkjøring – og kan også naturen gjøres for tilgjengelig?
– Noen mener Vegvesenet er for klåfingret, at de burde holde seg borte fra enkelte steder. Det er et synspunkt som fortjener å bli tatt alvorlig. For mange år siden, før turistvegprosjektet, argumenterte jeg for å lage en oversikt over steder som ikke burde bygges ut, omtrent slik vi på 1980-tallet laget en samla plan for vassdrag. Noen steder er så viktige at vi må la dem være i fred, sier Kiran.
– For det er jo naturinngrep?
– Ja, og da noen, det var ikke Turistvegkontoret, foreslo å bygge taubane over Vøringsfossen, reagerte jeg. Selve attraksjonen er jo at fossen ved Hardangervidda lager et snitt i landskapet og skiller de to sidene. Jeg var derfor i utgangspunktet også usikker på planene om broen som turistveiprosjektet ville bygge. Men den ble trukket lenger inn i landskapet og vekk fra selve fossen. Det mener jeg var riktig, og broen er i dag et vakkert element i landskapet.
Fuglekikkerskjulet Domen, Varanger ble åpnet i 2020 og er tegnet av Biotope.
Foto: Frid-Jorunn StabellFra Klevelands tid
Kiran har vært med på hele reisen til turistveiprosjektet. Ideen om Nasjonale turistveger kom til som en del av Norsk veg- og vegtrafikkplan (1994-97), som ble lagt frem for Stortinget i 1993.
Samtidig hadde Norge en kulturminister, Åse Kleveland (Ap), som hadde statlig satsing på arkitektur som en av sine prioriteringer i både kulturmelding og etableringen av Norsk Form (forløper til dagens Doga). Kiran var engasjert i noe av dette arbeidet, og noen år senere skrev han den kritiske reiseboken «Fagert er landet?» (Norsk kulturråd), som beskrev estetikken i et Distrikts-Norge som sleit med selvtilliten.
– Jeg besøkte mange problematiske tettsteder, stilte noen diagnoser og foreslo noen enkle forbedringer. Den gangen var det nesten en konkurranse blant kommunen om å ha det styggeste tettstedet, og man bedrev selvtukt omtrent som flagellantene i middelalderen. Det var på grensen til absurd, forteller Kiran.
Ketil Kiran, arkitekt og tidligere partner hos Archus arkitekter, som også er leder for arkitekturrådet i Nasjonale turistveier og har skrevet ett av flere forord til den nye boken om turistveiene.
Foto: ArchusEn aksent i landskapet
Det var inn i dette landskapet turistveiene ble plassert som en slags løsning – blant annet av Statens vegvesen.
– Vegvesenet forsto at de ikke bare kunne dundre veiene gjennom landskapet, men også ta hensyn til landskap og omgivelser – og samtidig gi rom for å skape noe helt nytt, forteller Kiran.
Etter hvert ble det 18 strekninger med turistveier over hele landet. Rundt år 2000 ble Kiran leder for ett av to arkitekturråd for Nasjonale turistveger. I dag er dette samlet som ett råd, og etter et opphold, er Kiran tilbake som leder. Rådet uttaler seg om hvilke prosjekter de mener man bør satse på og hvilke arkitekter og landskapsarkitekter som kan egne seg til å gjennomføre slike oppgaver. Rådet sitter også i juryen når det arrangeres konkurranser om nye turistveiprosjekter.
– I utvelgelsen ser vi etter dem som vi mener viser evne til å forstå den type oppgaver som turistveien presenterer. Det er ikke helt tradisjonelle byggeoppgaver, selv om det alltid er et program som skal realiseres og behov som skal ivaretas. Men det er prosjekter som skal bygges på steder som fra før har utsøkte kvaliteter. Som jeg skriver i forordet av denne boken, er ikke dette en foredling av naturen, men mer snakk om å innføre en «aksent» som beriker opplevelsen av våre vakreste steder.
Et gult rekkverk langs stien i Nappskaret, Lofoten er et eksempel på hvor nennsomt noen av inngrepene kan gjøres, mener Ketil Kiran. Gulfargen er inspirert av måkens gule nebb. Prosjektet er utført av Jarmund/Vigsnæs.
Foto: Jarle WæhlerEt rekkverk i måkens gult
De fleste prosjektene vil nok kunne plasseres i en modernistisk tradisjon, mener Kiran, da vi ber han beskrive arkitekturen i prosjektene.
– Men modernismen, for nå å bruke et slikt begrep, er mer mangfoldig enn man gir den kreditt for. Og felles for alle prosjektene er at de prøver, på ulike måter, å si noe om stedet de er bygget på. I Lofoten har for eksempel Jarmund/Vigsnæs laget et gult rekkverk i terrenget, inspirert av gulfargen i nebbet på fiskemåken. En liten hilsen til et viktig innslag i landskapet – måkene. Prosjektene er en måte å gi en kommentar til landskapet. Med lite kan man si mye.
– Hvilken betydning har det hatt for norsk arkitektur og norske arkitekter?
– Norsk arkitektur har fått en økt standing internasjonalt av dette. Samtidig har det vært et springbrett for mange unge kontorer. Det har vært en bevisst poltikk i turistveg-satsingen i mange år. Likeledes har vi vært svært bevisste på å gi arkitektene og landskapsarkitektene tid til å utvikle prosjektene. Det håper vi andre oppdragsgivere kan ta lærdom av.
