Vil verne om kompetansen

Kampen for kvaliteten

Organisasjonene ser dette blant annet i sammenheng med at Kommunal- og distriktsdepartementet jobber med revisjon av både teknisk forskrift og ansvarsrettsystemet. 

– Arkitekter er veldig opptatt av kvalitet og i de fleste byggeprosjekter skjer det en kamp for kvalitet. Når regjeringen lover så mange nye boliger er vi selvfølgelig for smarte forenklinger, men vi må ikke forenkle så mye og bygge så fort og billig at vi bygger fremtidens slum, sier Steinar Skjerdingstad, administrerende direktør i Arkitektbedriftene. 

En arkitekt/håndverker-allianse 

Steen og Skjerdingstad viser også til at norske kommuner er i en presset økonomisk situasjon, samtidig som behovet for rehabilitering, transformasjon og energieffektivisering i kommunal sektor øker.

De mener at lokale bedrifter i dag presses unødig av sentralisering, byråkratisering og usunne offentlige anskaffelser hvor kvalitet ikke vektlegges tilstrekkelig.

I tillegg peker de på at samfunnet trenger mer bærekraftige, nøkterne og stedstilpassede byggeløsninger – ikke standardiserte løsninger som ikke tar hensyn til lokale forhold. 

I lys av alle disse sammenfallende behovene og trendene er det viktig med en felles kamp, som nå forener arkitekter og håndverkere, mener Steen og Skjerdingstad. 

– Våre medlemmer vet at håndverkerne er våre viktigste samarbeidspartnere. Når vi skaper god kvalitet og bygg med varighet som oser av at vi lykkes, skjer det når vi oppnår tillit mellom aktørene. Derfor er det viktig at vi står sammen med håndverkerne i behovet for kvalitet i alle ledd av byggeprosessen, sier Skjerdingstad. 

– Hva krever dere? 

– Vi må opprettholde krav til kompetanse i regler og forskrifter. Når vi nå skal transformere og ta vare på bygg i ofte komplekse prosjekter, er det ekstra viktig at vi tar vare på den magien som oppstår mellom arkitekt og håndverker. Bare da kan vi lykkes med gode boligprosjekter for fremtiden, svarer Skjerdingstad. 

– En sterk fragmentering

Robert Steen har vært leder for BHN i tre år. Han har også erfaring fra byggebransjen (USBL) på 1980-tallet. Deretter jobbet han ni år med kraftutbygging for Betonmast. Han var også finans- og helsebyråd i Oslo for Arbeiderpartiet i åtte år.

Steen ser derfor kampen for kvalitet i en enda større samfunnsmessig sammenheng. 

– Ser vi stort på det handler vår bekymring om at vi opplever en sterk fragmentering av det norske samfunnet. I Norge har vi alltid vært gode på å trekke i lag når det kreves. Fellesskap, samarbeid, forståelse for at vi må hjelpe hverandre. Det er ikke tilfeldig at skippertak er et norsk ord. Når det røyner på, kommer vi sammen og løser våre problemer, sier Steen i en beskrivelse av samfunnets ideal. 

Dette idealet har imidlertid over tid blitt utfordret, mener Steen. Samfunnet har blitt rikt, noe som har fjernet mye av behovet for samarbeid. I tillegg har globaliseringen ført til import av arbeidskraft, noe som har utfordret det tradisjonelle fellesskapet og måten det tradisjonelle fellesskapet er bygget på – spesielt i byggebransjen, mener han.

– Dette har igjen påvirket kvaliteten på en del av det vi bygger. Hvordan byggeplassene ledes, organiseres og drives, samt samvirket mellom prosjekterende, ofte arkitekter, og utførende håndverkere er avgjørende for gode resultater i byggenæringen. Derfor er det viktig for oss utførende å stå sammen med prosjekterende arkitekter og peke på viktigheten av kvalitetskrav, sier Steen. 

Da danske bakere bygget Norge

Steen husker tilbake til oppgangstidene på 1980-tallet hvor danske arbeidere ble hyret inn for å ta unna mangelen på arbeidskraft i byggebransjen. 

– Mye av rehabiliteringen jeg husker fra Oslo på den tiden ble gjort av dansker. Det ble benyttet for eksempel danske bakere som byttet vinduer som datt ut etter fire-fem års tid. Når det skjer fra 7. etasje i Oslo sentrum er det ikke bra. Det er heller ikke bra om det skjer i første etasje i Lofoten. Det er et eksempel på hva som kan skje når man skal bygge mye og ikke har tid til å skaffe seg kompetent arbeidskraft. 

– Men det er også gode håndverker som kommer fra andre land? 

– Det er masse gode håndverkere fra andre land også, men mange har ikke med seg den nødvendige kompetansen for å bygge i Norge. De har ikke en utdannelse lik den vi har i Norge og kursene de tilbys i Norge er ofte korte og utilstrekkelige. Det er forskjell på å isolere hus i Sør-Spania og ett som skal tåle førti minus i Alta. Det handler også om kultur rundt ledelse, organisering, kultur, selvstendighet, byggeplassadministrasjon og samhandling mellom prosjekterende og utførende, som er annerledes enn i en del østeuropeiske land. Dette må vi forstå for å få gode resultater og bygg som skal vare evig. 

Frykter KI og naiv uvitenhet  

En annen utvikling som Steen trekker frem, er digitaliseringen. Det pekes på at ny teknologi kan løse effektivitetsproblemene, men Steen og BHN frykter at naive uvitende aktører med KI og annen teknologi skal bedrive arbeid de egentlig ikke er kompetente til. 

– På et tidspunkt forsto vi at Google plutselig var blitt en av de største konkurrentene våre. Det er allerede mye byggefeil i dette landet, det blir ikke noe mindre hvis alle tror de er eksperter. Det er en grunn til at det kreves et fire år langt utdanningsløp og en avsluttende fagprøve for å bli fagarbeider i Norge, forklarer Steen. 

Steen antar at KI blir den neste store konkurrenten – både til prosjekterende og utførende. 

– Men hvis vi aksepterer at hvem som helst kan gjøre hva som helst i dette feltet, er vi på en veldig farlig vei. Vår advarende pekefinger handler om at vi ikke må kompromittere på kvalitet når volumet skal opp. Det blir som å pisse i buksa for å holde seg varm. Vi må derfor vise og synliggjøre vår fagkompetanse og hvorfor den er nødvendig, sier Steen. 

– Det er kanskje ikke gitt at arkitekter og håndverkere er på samme side i denne diskusjonen. Arkitekter er vel ofte konkurrenter med byggmestere som kan tegne selv og da ofte kanskje har helt andre løsninger? 

– Vi må respektere hverandres kompetanse. Byggmesteren er ikke den beste arkitekten, men arkitekten er heller ikke den beste byggmesteren. En arkitekt må vite en del om hvordan ting bygges, mens byggmesteren er viktig medspiller for å finne gode løsninger. Derfor må vi snakke sammen og ha et godt samarbeid. Det er derfor viktig at vi flagger at jobber mot samme mål, svarer Skjerdingstad. 

Avgjørende med signaler utenfra 

Nylig fikk både NAL og Arkitektbedriftene kritikk i Arkitekturs spalter for at det blir for mye snakk og for lite handling fra arkitektorganisasjonene for å få bransjen på fote igjen.

Steinar Skjerdingstad påpeker imidlertid viktigheten av å nettopp snakke om disse tingene – snakkingen med de rette folkene virker, mener han. 

– Det er veldig viktig for oss å spille inn saker som dette når ting er i spill, som med ny revisjon av teknisk forskrift og ansvarsrettssystem. Det er vår jobb å komme med innspill. Vi skal påvirke bit for bit gjennom møter, prosesser, høringer og ekspertuttalelser. 

Skjerdingstad får umiddelbar hjelp fra Steen som kjenner den politiske virkeligheten godt fra de åtte årene som byråd for Arbeiderpartiet i Oslo.

På spørsmål om det er noe vits å prøve å påvirke regjeringen på den måten de nå gjør, svarer han dette: 

– Du kan snu spørsmålet på hodet. Hva skjer hvis vi ikke prøver å påvirke? Da lever politikerne fullstendig i et vakuum. Det er ikke et godt sted å være. Hvis politikerne skal gjøre en god jobb, er det helt avgjørende at de får signaler utenfra. Et møte med en statsråd vil ikke forandre verden, men om man ikke har noen møter med en statsråd, da er det veldig tilfeldig hva som skjer av beslutninger i det offentlige systemet.