Aktuelt / Byutvikling
– Aktivitet skaper tryggere byer
Beboerne trives, men befolkningen er skeptisk – hvordan kan man gjøre Oslo sentrum mer attraktiv for flere? Oslo Stedsindeks forsøker å peke ut noen retninger.
Alt som kunne krype og gå i Oslos byutviklingsmiljø var møtt opp på Trekanten tirsdag da Oslo Stedsindeks ble lansert.
Foto: Torleif Kvinnesland– Jeg har jobbet med sentrumsorganisering i 15 år i ulike sammenhenger, og Oslo kommune og næringslivet i byen står litt på hver sin side. Vi må spille mer på lag med hverandre og det er det et kjempepotensial for, sier Øystein Aurlien.
Vi er på Trekanten i Oslo, under lanseringen av Oslo Stedsindeks 2026.
Stedsindeksen er et nytt initiativ som har som mål å gi Oslo endra bedre verktøy til fremtidig stedsutvikling. Gjennom spørreundersøkelser er både den lokale og regionale befolkningens syn på de ulike sentrumsområdene i Oslo kartlagt.
Initiativet startet høsten 2024, inspirert av Opinions Byprofil for mange byer, deriblant Tønsberg. Bak initiativet står byutvikler Øystein Aurlien og Opinion, med støtte fra Beta Mobility, Broadcast og Plaace.
– Bjørvika og Grønland mest særpreg
Mannen bak metoden er Ola Gaute Aas Askheim i Opinion, som har brukt metoden på flere andre norske byer tidligere.
– Resultatene viser at Bjørvika og Grønland har mest særpreg, mange hestehoder foran de neste på lista, forteller han.
Tullin, Lysaker/Lilleaker og Hammersborg er blant områdene som havner i skyggen.
Selv om både Bjørvika og Grønland har mye særpreg, er grunnen til særpreget ganske annerledes, noe som understreker et viktig poeng – at ingen tjener på at alle områder i byen utvikles helt likt.
– Gjennomgående ser vi at beboerne i de ulike områdene er godt fornøyde, men at befolkningen for øvrig gir et litt mer variert bilde. Blant annet scorer Grønland kun 7 av 100 poeng på trygghet i den generelle befolkningen, mens beboerne på Grønland scorer samme parameter med 31 poeng, sier Askheim.
Se til Tønsberg!
– Jeg er en av de som er vant til å lage statistikk som deretter bare blir lagt i en skuff, sier OsloMet-forsker Gro Sandkjær Hanssen fra scenen, og spør:
– Hvordan skal vi sørge for at dette blir tatt i bruk?
Cecilie Sørumshagen, daglig leder i Tønsberglivet, forteller hvordan de har brukt tilsvarende statistikk for Tønsberg til å skape mer samarbeid mellom lokalt næringsliv, utviklere og kommune.
– Vi har samlet 50 store og små aktører, som har satt seg rundt bordet og utarbeidet en Handlingsplan for sentrum. Her puttes det penger inn i en felles pott, også vedtar vi et antall prosjekter som vi gjennomfører. Slik har vi lyktes med å få med næringslivet på å operasjonalisere kommunale planer, og resultatet er parker, uteområder og mer aktiviteter for befolkningen, forteller hun.
Slik bruker Tønsberg bylivsgrep til å blant annet møte økende ungdomskriminalitet.
Så hvordan kan man få til noe lignende i Oslo?
Det er stor spredning mellom hvor fornøyde beboerne og befolkningen for øvrig er med de ulike bydelene i sentrum, viser indeksen.
Illustrasjon: Oslo Stedsindeks/Opinion– Prosjektene burde fått ringvirkninger
– Oslo er litt for stort til å vi på rådhuset kan gjøre hele jobben, mener Haakon Riekeles fra byutviklingsutvalget i Oslo kommune.
– Men en lærdom jeg tar med meg er at vi ofte har tenkt prosjekt for prosjekt, for eksempel med Hammersborg. Her har man blant annet oppgradert Torggata, og jeg tror undersøkelsen ville fått andre svar om man stilte spørsmål om Torggata eller Vega eller Blå, men når man spør om Hammersborg overordnet, så er nok ikke stedsidentiteten like klar. Prosjektene burde fått ringvirkninger for hele Hammersborg, så om vi tenker mer systematisk, kan vi ha muligheter for å få til det, sier Riekeles.
Stine Mari Røverdatter fra plattformen Broadcast forteller at de har kartlagt over 10 000 arrangementer kun innenfor musikk, og at de nå har utvidet til teater, dans og andre kategorier. Tallene viser at Oslo har flere musikkarrangementer enn Stockholm og København til sammen.
– Vi ser at det skjer utrolig mye i Oslo by og nå får vi faktiske tall om kulturarrangementer. Tall er viktig for å lage god kulturpolitikk og gi utviklingsmuligheter for de som driver business i områdene. Vi ser også at det kun er 4 prosent av våre registrerte arrangementer som er utsolgt, så vi bidrar også til å få folk opp av sofaen og ut i byen, sier hun, og legger til:
– Og ser man på kartet over byen, er spillestedene veldig ulikt fordelt. Det må være aktivitet i et område for å skape trygghet også, og det skjer gjennom kultur- og idrettsarrangementer også på kveldstid.
– Kontorbyggene er viktige
Christian Winsnes fra Entra er opptatt av at det finnes to typer utviklere, de som tenker kortsiktig og de som planlegger lengre og mer strukturelt.
– Kontorbyggene spiller en veldig viktig rolle, som ofte blir glemt. Vi må ha med dem på laget også, og når det er folk på kontoret, gir det grunnlag for at det kan skje ting i førsteetasjene, og når det skjer ting i førsteetasjene, blir folk værende i byen etter arbeidstid og tar byen i bruk. Det gir trygge byer.
Øystein Aurlien peker på viktigheten av å få fortalt historiene om de ulike stedene.
– Gapet mellom hva befolkningen og beboerne mener, stammer blant annet fra mye negativitet i media. Men et sted som Grønland er samtidig et av de mest attraktive og besøkte stedene i Oslo, på grunn av sin egenart og identitet, sier han.
