Aldersvennlig stedsutvikling ved Mjøsas bredd

Både barn og eldre

Som følge av industrialiseringen på 1800-tallet flyttet mye folk fra landet og inn til byene, og det oppstod problemer med trangboddhet, forurensning, og andre sosiale problemer ved boforhold. Dette har man blitt stadig mer bevisst, men det er fortsatt en aktuell problemstilling, sier Grasbekk.

– Hvordan drive stedsutvikling som fremmer god helse i befolkningen? Der har arkitekter og planleggere mange virkemidler som vi vil utforske på konferansen.

«Aldersvennlig» er et begrep som har utviklet seg gjennom et initiativ fra Verdens helseorganisasjon (WHO), forklarer han. Det har blitt til et internasjonalt nettverk med byer og kommuner som jobber og utveksler erfaringer med aldersvennlighet i samfunnsutviklingen.

I Norge deltar Helsedirektoratet i dette arbeidet, og man har etablert et senter for et aldersvennlig Norge, som er medarrangør av årets konferanse. Senteret og WHO er spesielt opptatt av den demografiske utfordringen i at befolkningen stadig blir eldre, og at byer og steder ikke er tilpasset det.

NALs Bylivsenter laget i 2019 en håndbok for aldersvennlig stedsutvikling, på oppdrag fra Helsedirektoratet.

– Der er vi tydelige på at det aldersvennlige skal gjelde alle, både barn og eldre.

Med som arrangører er også Hamar kommune og Innlandet fylkeskommune.

Gode eksempler

– Hvorfor Hamar?

– Dette er aktuelt i hele landet, men Hamar kommune har i lang tid satset på medvirkning, på barn og unge, og på god og tett stedsutvikling. De har gjort en rekke grep som har tilrettelagt for bedre tilgang til Mjøsa, aktiviteter til alle, stimulert til byliv, kulturliv og sentrumshandel. De har i det hele tatt gjort mange positive grep i samfunnsplanleggingen og stedsutviklingen som kan trekkes fra som gode eksempler.

Under konferansen vil man høre om prosjekter fra beslutningstakere innen offentlig administrasjon, forskere og arkitekter, og det blir befaringer for å se eksempler på mobilitet, universell utforming, gatekunst og arkitektur.

– Arkitektur, kultur- og byliv er også ingredienser i et aldersvennlig samfunn.

På programmet står blant annet befaring til Domkirkeodden og Hamar sentrum. Einar Busterud, tidligere ordfører i Hamar kommune skal snakke om utviklingen og Gehl Architects’ råd til kommunen om å knytte byen nærmere Mjøsa. Hvordan har det gått? Hvordan imøtekommer Hamar behovene til barn og eldre og deltakelse i aktive liv?

Blant de andre som skal holde innlegg er Camilla Heier Anglero (leder for helsearkitektur i Nordic), Gunnar Ridderstrøm (NMBU og Norconsult, Siri Merete Bakken (NTNU og Oslo Works) og tidligere politiker Maren Hersleth Holsen (nå Henning Larsen).

Bygge broer

En av hensiktene med Bylivkonferansen er å bygge broer og kontakt mellom offentlig sektor, representert ved beslutningstakere i kommuner og fylkeskommuner på den ene siden, og arkitekter, planleggere og eiendomsutviklere i privat sektor på den andre siden.

– Dette er en arena for å snakke sammen på tvers, og få større innsikt i hvordan ulike aktører i dette feltet jobber, avslutter Grasbekk.

Les mer og se hele programmet på Bylivkonferansens nettsider. Konferansen arrangeres 3.-4. november.