Aktuelt / Byutvikling
Avlyser navnedrama
Geir Haaversen i A-lab om navnedebatt etter mulighetsstudie: – Det er ikke vi eller Oslo Science City som bestemmer hva t-banestasjoner i Oslo skal hete.
Geir Haaversen i A-lab om navnedebatt etter mulighetsstudie: – Det er ikke vi eller Oslo Science City som bestemmer hva t-banestasjoner i Oslo skal hete.
Tirsdag 30. november ble mulighetsstudie for et utvidet universitet-, forskning- og næringsområde i Oslo lansert. Navnet på det nye «innovasjonsområdet», Oslo Science City, og forslag om navneendring på Forskningsparken t-banestasjon har vekket reaksjoner.
Foto: A-lab / Big / Play-time (visuals)Debatten om det nye innovasjonsdistriktet Oslo Science City har fått norske Twitter-debattanter til å kose seg med språkdebatt. Offentliggjøringen av mulighetsstudien, utført av blant andre norske A-lab og danske BIG, for området denne uken, har kanskje først og fremst ført til språkdebatt.
Språkdirektør, Åse Wetås, mener de eksisterende navnene på området, Ullevål-Gaustad-Blindern-Majorstua, er truet og påpeker at navn som «Oslo Science City» og «Gateway Oslo Science City» vil komme «i konflikt med det lovfestede vernet stedsnavnene våre har».
Twitter-bruker Olav Slettebø, skriver følgende: «Arkitekter (selvsagt!) vil kalle Blindern for Oslo Science City. Flaut, pinlig, latterlig. Gi meg styrke! Kanskje vi snart kan slutte å late som om vi er amerikanere?»
– Stedsnavn ikke truet
Oslo Science City har som mål å bli et «verdensledende innovasjonsdistrikt» innen blant annet livsvitenskap, klima og demokrati. Området strekker seg fra Majorstua og Gaustad, via Blindern og Forskningsparken til Ullevål. Det var mulighetsstudien for dette området, bestilt av Oslo Science City, som ble overrakt tirsdag 30. november.
Geir Haaversen, daglig leder i A-lab og har ledet mulighetsstudien for Oslo Science City, er klar for å rydde litt opp i denne navnedebatten. Han forklarer at navnet på Oslos nye innovasjonsdistrikt har røtter tilbake til Oslo kommunes campusstrategi fra 2018-19.
– Det er riktig at vi foreslo at Forskningsparken stasjon kan endre navn, siden den nå blir sentrum i et innovasjonsdistrikt som kommer til å hete Oslo Science City. Hva oppdragsgiver kaller seg, om det er engelsk eller ikke, har ikke vi noe med, men vi mente at det kan være fint om stasjonsnavnet speiler stedets nye innhold, sier Haaversen til Arkitektnytt.
For Haaversen er det viktig å tydeliggjøre at eksisterende navn, som Blindern, Gaustad og Ullevål ikke skal endres. Det finnes heller ikke noe samlet stedsnavn som dekker hele det aktuelle planområdet i dag.
– Det er det ingen som foreslår å endre eksisterende stedsnavn. At det nye innovasjonsdistriktet skal hete Oslo Science City ble bestemt lenge før vår tid, men det er verken vi eller Oslo Science City som bestemmer hva t-banestasjoner skal hete i Oslo, så det kan folk ta helt med ro, smiler Haaversen, som påpeke at de er glade for all offentlig debatt om prosjektet.
– Det er slik det skal være i etterkant av at en mulighetsstudie er presentert, sier han.
Geir Haaversen, daglig leder i A-lab, har ledet arbeidet med mulighetsstudien for Oslo Science City.
Foto: Luis FonsecaBygger identitet
Også navnet «Gateway Oslo Science City» er blitt trukket opp i debatten om navnevalget. Navnet for det nye kollektivknutepunktet på Majorstua kommer muligens fra Ruter, forklarer Haaversen.
– Her kjenner ikke jeg historien så godt, men jeg tror Ruter har brukt dette mer som et motto for sitt prosjekt, og at det må leses med anførselstegn og er ment for å bare vise at de kobler seg på de andre planene i området.
– Hvordan jobber dere som arkitekter med merkevarebygging og navn i et slikt prosjekt?
– I lignende prosjekter i andre land begynner man tidlig med å synliggjøre og tydeliggjøre profilen til innovasjonsdistriktet. Dette gjøres gjerne med infobokser rundt episenteret for distriktet, gjerne i forbindelse med et kollektiv-knutepunkt. Dette gjøres for å bygge identitet og navnevalg er selvfølgelig en viktig del av det.
Å se på mulighetene for en sammenhengende grønn akse fra Frognerparken gjennom Blindern-området og mot Nordmarka, har vært en viktig del av prosjektet, forteller Geir Haaversen i A-lab. Her illustrasjon av park mellom Majorstua og Blindern.
Foto: A-lab / Big / Play-time (visuals)Fra medvirkning til samskaping
Til tross for at Haaversen setter pris på debatt, er det helt andre ting med prosjektet som han mener bør trekkes frem. Det ene er hvordan prosjektet fra dag én har vært et samskapningsprosjekt, det betyr at de allerede i innspillfasen har involvert flest mulig av de aktørene, som skal utgjøre innovasjonsdistriktet.
– Hvis vi skal skape noe nytt, må vi ha en ny type prosess. For å gå fra «medvirkning» til «samskaping» mellom de ulike interessentene, har vi hatt en prosess med 18 workshops som har involvert forskere og utdanningsinstitusjoner, oppstartsbedrifter, finans, næringsliv og representanter for nabolagene rundt. Innsikten fra disse workshopene har direkte påvirket utviklingen av prosjektet underveis.
Det er særlig næringsliv dette området mangler for å bli et innovasjonsdistrikt, forklarer Haaversen.
– Som det ble sagt under lanseringen, er norske forskere gode på å legge gullegg, men vi er dårlige på klekkingen. Nøkkelen nå blir å koble på entreprenører, næringsliv og oppstartsbedrifter, som vi vet egentlig drømmer om å «ligge under pulten til forskerne».
Grønn akse
Tilslutt er den grønne delen av prosjektet viktig å fremheve, mener Haaversen.
– Prosjektet er helt unikt fordi vi faktisk får til å skape en grønn akse fra Frognerparken og opp til Marka. Ved å legge lokk over t-banen vil vi knytte de grønne delene av byene sammen og skape nye rom for sammenhengende friluftsliv. Oslo er byen «mellom det blå og det grønne», og det har vi sjansen til å forsterke her, konkluderer Haaversen.
