Byvandring for tomme hus

Kunstner Karina Sletten vil gjøre folk oppmerksomme på Oslo kommunes mange tomme hus. Hun debuterer på Høstutstillingen med stille byvandringer til seks av 163 forlatte bygninger. 

Kunstner Karina Sletten vil gjøre folk oppmerksomme på Oslo kommunes mange tomme hus. Hun debuterer på Høstutstillingen med stille byvandringer til seks av 163 forlatte bygninger. 

Kunstner Karina Sletten utenfor Lyder Sagens gate 20 i Oslo. Sletten arrangerer byvandring til tomme kommunale hus som en del av Høstutstillingen 2025.  

Foto: Torgeir Holljen Thon
>

Vi står utenfor Lyder Sagens gate 20 på Fagerborg i Oslo med kunstner Karina Sletten. Villaen i tyskpreget stil fra 1908, bygd for ingeniør Alfred J. Bryn, var lenge etterbehandlingshjem for narkomane, men blir av Sletten nå trukket frem som et av Oslo kommunes mange tomme hus. 

– Mitt prosjekt handler egentlig om alle de tomme husene til Oslo kommune, men akkurat her har faktisk kommunen valgt å rehabilitere bygget. Jeg vil derfor også vise frem steder der kommunene gjør noe riktig, sier kunstneren.

>

Bygg for fellesskapet

Sletten er nemlig en del av Høstutstillingen med prosjektet «Vandring, Oslo (2025)». Her arrangerer hun byvandringer til seks av 163 forlatte bygg som eies av Oslo kommune. Deltakerne tas med til steder der det tidligere har vært sykehjem, kommunale boliger, atelier, industrianlegg, skoler og barnehager.

Én byvandring i Gamlebyen er allerede unnagjort, mens runde to arrangeres på St. Hanshaugen/Sagene lørdag den 20. september. 

Slettens prosjekt er en videreføring av prosjektet «202 tomme hus», som Sletten lagde om samme Oslo-problematikk i fjor. 

– Min interesse for disse tomme husene stammer fra 2018. Hvor jeg i Etterstadgata på Vålerenga oppdaget et tomt hus som hadde passet perfekt til atelier for grafikkverksted. Jeg gikk til bydelsstyret og fikk høre at de nettopp hadde solgt det til Obos. Det hadde stått tomt siden 2006 og står der fremdeles. Jeg blir fortsatt veldig forundret over at kommunen lar så mange bygg stå tomme i så lange perioder, sier Sletten. 

– Hvorfor blir du så forundret? 

– Fordi dette er bygg som er i fellesskapets eie. Det er noe vi alle betaler for at tas vare på eller bli bygget og da må det brukes av det samme fellesskapet. Når vi som innbyggere ikke kan ta del i bruken av alle disse byggene, enten det er skoler, sykehjem, flyktningehjem eller rusomsorgsboliger, så blir jeg forundret over at det ikke skjer. I tillegg handler dette om bærekraft og at man bør ta vare på de byggene vi allerede har. Ta vare på det vi kan.

Lyder Sagens gate 20 trekkes frem av Karina Sletten som et av byggene hvor Oslo kommune gjør noe bra. Huset er i ferd med å bli renovert og huset tidligere et etterbehandlingshjem for narkomane.

Foto: Torgeir Holljen Thon

Vandring i stillhet

Deltakerne på byvandringene blir også bedt om å vandre i stillhet mellom byggene. 

– Man er sjelden stille sammen i store grupper. Stillheten får oss til å fokusere. Jeg er selv lydkunstner som jobber med deep listening og øvelser i å lytte til byen og områder. Det gjør at man blir mer oppmerksom på tingene rundt seg og får en større nærhet til det man opplever,

– Hva kan byvandringene du arrangerer bidra til? 

– Alle disse byggene er våre, mens kommunen har en praksis som går på å selge, rive eller la dem stå tomme og forfalle. Det må vi gjøre noe med. Byvandringene handler derfor om at folk skal legge merke til dem, tenke over dem og være bevisst på at Oslo kommune eier dem og at vi heller kunne brukt dem heller enn å selge eller la være å bruke dem. 

– Men kan det ikke være at disse byggene er uegnet til den bruken kommunen trenger bygg til? 

– Det er jo åpenbart at noen bygg står på rive- eller rehabiliteringslister. Jeg sier ikke at de skal brukes som de er, men at man skal bruke den kunnskapen og pengene man har til å vedlikeholde dem og ikke bare la dem stå tomme og dermed forfalle uten bruk. Og dersom man kommer til null tomme bygg, fordi man har solgt dem, mener jeg vi sitter igjen med en fattigere velferdsstat. 

Hus trenger folk 

Sletten kommer fra Bergen hvor hun ser lignende praksis, både fra kommunen og private aktører. I arbeidene med de tomme husene er hun inspirert av boken «Kampen om verdiene – om velferdsstaten og landet som fikk for mange rike» av historiker Ola Innset. 

– Innset snakker om at velferdsstaten ikke bare handler om den «myke» velferden, men også omfatter eiendom, bygg, tomter og alle de tingene vi bare tar for gitt. Innset viser at kampen for velferdsstaten er en kamp vi må ta. Da må vi også kjempe for disse byggene. 

Hun viser til at organisasjonen «Reduser husleia» har sett på hvilke politiske partier som vil gjøre noe for de tomme byggene, i både privat og offentlig eie.

De kommer frem til at de borgerlige partiene ikke vil gjøre noe med denne praksisen

– I en politisk forstand handler det om hva man legger verdi i. Hva vil det si å vise omsorg for noe? Hva vil det si å forvalte noe? I det ligger det en handling. Men når utallige steder blir stående tomme, viser at handlingen ikke er der og at verdien av stedet ikke er der. 

– Du nevner også okkupasjon av tomme hus som en del av løsningen. Hvordan kan husokkupasjon spille en rolle? 

– Mye av min interesse for tomme hus startet med min kjennskap til okkupasjonsbevegelsene. Jeg ser på dem som en ressurs. De viser at sosial forandring er mulig. Det kommer fra engasjerte mennesker som gjør hus levende og viser potensialet til ulike eiendommer. De sier: «Folk trenger hus og hus trenger folk!»

Siste byvandring arrangeres lørdag 20. september klokken 12.00–14.00. Dette er en vandring på St. Hanshaugen over 7,9 kilometer. Oppmøte foran Kunstnernes Hus 15 minutter før vandringen starter. 

For gratis påmelding se her

>
>
>