– Det vi bygger kommer til å bli slum i framtiden

Gasser opp fra bakken

Årets konferanse har tema helsefremmende og aldersvennlig stedsutvikling, og Ridderstrøm har akkurat dratt oss gjennom hele historien fra da staten først begynte å bry seg om folks helse, og hvilke konsekvenser det har hatt for byplanleggingen.

I den første bygningsloven i Christiania i 1827 trodde man at sykdomssmitte skyldtes gasser, såkalte miasmer, som steg opp fra bakken, påpekte Ridderstrøm. I dette perspektivet ble kvartalstruktur ansett som en fordel.

Via Eilert Sundt, Karl Marx’ kommunistiske manifest, funksjonalismen og Le Corbusiers plan for Paris, har folkehelse stadig vært underliggende hensyn som har informert byutviklingen, er Ridderstrøms poeng.

– De normene vi har utviklet i byplanleggingen blir internalisert, og fundamentet er forebyggende helsearbeid, sier Ridderstrøm.

Firer på sollyskrav

Fram til 2008 ble helse knapt nevnt i plan- og bygningsloven. Nå pålegger loven alle planleggere å fremme folkehelsen og motvirke sosiale helseforskjeller. Planlegging skal bidra til bedre helse og trivsel for innbyggerne.

Samtidig øker bevisstheten om at mye av det som gjør oss syke nå ikke er ting det er så lett å ta en pille for, påpeker Ridderstrøm.

Likevel er det bare få år senere at man begynner å lempe på kravene: I 2021 endres byggteknisk forskrift slik at krav om solforhold i nye boliger ikke lenger gjelder alle, men det blir opp til kommunene å bestemme i reguleringsplan.

Arkikektur griper tak i Ridderstrøm etter foredraget.

Miljøpsykologi

– Du mener vi er ferd med å reversere 200 år med kunnskap om hvordan man lager helsefremmende boliger og byer?

– Det er i hvert fall det vi kommer til å gjøre hvis vi ikke er bevisste. Vi reverserer det som har vært hovedoppgaven vår i 200 år, nemlig å bygge nok gode boliger. Vi har spredd oss utover for å få det til, men nå skal vi begynne å bygge tett igjen. Spørsmålet blir da, har vi den kunnskapen vi trenger?

– Jeg tror ikke det er rakettforskning å si at veldig mye av det vi bygger, særlig i de store byene, Oslo, Bergen, Trondheim, det kommer til å bli slum i framtiden. Det er essensen av det jeg prøver å si.

– Hvordan skal vi unngå det? Må vi gi opp å fortette i byene?

– Jeg tror ikke det er noen vei tilbake på det. Men jeg tenker vi må begynne å diskutere hva som er kvaliteter, hva er helseutfordringene, og hva skaper trivsel?

Man må bruke kunnskap fra blant annet miljøpsykologien, mener han, og viser til foredraget fra Aga Skorupka, miljøpsykolog i Rodeo arkitekter.

Få gode eksempler

– Og så trenger vi mer innovasjon. Det enkleste tror jeg er å tenke boligene og uteområder mer i sammenheng. Nå tenker vi gjerne de to hver for seg, men de må bli mer integrert, sier Ridderstrøm.

Det vanlige er å tenke at man skal sikre utearealer til boliger, og at disse gjerne skal være naturpreget. Det er det aller beste.

– Men når vi jobber i tett by må vi tenke at alt av gater og plasser er utformet for å skape trivsel, bidra til fysisk aktivitet, at folk beveger seg. Vi har jobbet for lenge med det modernistiske konseptet som er å spre ting utover.

Ridderstrøm skulle ønske han kunne vise til noen gode eksempler, men blir svar skyldig.

Han nevner likevel at Vestfold fylkeskommune har jobbet med med et prosjekt der utbyggere med så trange tomter at det egentlig ikke er plass til noe utearealer, bidrar økonomisk til å opparbeide fellesarealene i byen.

– Det er én måte å tenke på, sier Ridderstrøm til Arkitektur.