Dokken sett fra toppen

Kaiområdet Dokken skal bli Bergens nye sentrumsbydel. Hvordan lykkes prosjektet med å skape ny by for alle bergensere? Arkitektur reiste til Oslo for å få svar. 

Kaiområdet Dokken skal bli Bergens nye sentrumsbydel. Hvordan lykkes prosjektet med å skape ny by for alle bergensere? Arkitektur reiste til Oslo for å få svar. 

Eva Hagen er styrelder i Dokken utvikling. Hun er opprinnelig fra Førde, bor i Drøbak og leder arbeidet med et av Bergens største byutviklingsprosjekt fra Oslo og Bjørvika. 

Foto: Torbjørn Tumyr Nilsen
>

De siste ukene har det kommet flere nyheter som gjør at det bergenske gigantprosjektet Dokken har dukket opp på radaren igjen:

· Arkitekt Jan Erik Rossow fra Vill Mer blir daglig leder for Dokken utvikling fra 1. juni. 

· Fra Statsbygg kom så nyheten om at Henning Larsen Architects har fått oppdraget som arkitekt for  forprosjektet til samlokalisering av Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet på Dokken. 

· Samtidig kom det melding fra Riksantikvaren om at de varsler oppstart for arbeidet med områdefredning av Bergenhus festning og Skoltegrunnskaien. Dette har direkte innvirkning på framtidens cruisetrafikk i Bergen – og dermed påvirker det også arbeidet med utviklingen av Dokken, som skal transformeres fra havnevirksomhet til tett by med arbeidsplasser og boliger.

Denne uken dumper også Arkitekturs nyeste utgave, dedikert til Bergen og byutvikling, ned i lesernes postkasser. Spørsmålet «Hva skjer med Dokken?» er dermed betimelig å stille av flere grunner.

For å komme til bunns i Bergens fremtid måtte vi imidlertid til topps i en Bjørvika-bygning midt i Oslo sentrum. Her møtte vi vestlending og styreleder i Dokken utvikling, Eva Hagen.

>

Bergen styrt fra Bjørvika 

At vi må til Oslo for å få svar på utviklingen av fremtidens Bergen, har sin naturlige forklaring, forteller styreleder Eva Hagen. Hele styret i Dokken utvikling holder nemlig til i Oslo, uten at det var slik at Bergen kommune ekskluderte alle fra Bergen i valg av styre.

Men bransjen i byen er ikke så stor og alle aktuelle navn hadde potensielle interesser i Dokken.

– Grunnen til at alle tre i styret holder til utenfor Bergen, handler derfor om at man ikke ønsket fremtidige interessekonflikter. De lokale aktørene slapp samtidig å ekskludere seg selv fra fremtidige oppdrag, forklarer Hagen, som er partner i advokatkontoret Ræder Bing og har erfaring fra utviklingen av Tjuvholmen og Bjørvika som daglig leder i Hav Eiendom. 

Visjonene for Dokken har vært mange, men slik ser nye Dokken ut i vedtatt arealstrategi fra 2022

Illustrasjon: Bergen kommune

Arkitekt i ledelsen 

Ansettelsen av Jan Erik Rossow som daglig leder i Dokken utvikling markerer på sin side en slags milepæl for Dokken-prosjektet. Han blir ansatt nummer én og skal sikre blant annet tilstedeværelse i Bergen, forteller Hagen.  

– Ansettelsen viser at vi som styre har troen på at nå blir Dokken faktisk noe av. Vi får en mann i Bergen som blir viktig for arbeidet med områdereguleringen, inkludert konsekvensutredning, den sosiokulturelle stedasanslysen, medvirkningsprosessene og midlertidige aktiviteter. Alt dette krever tilstedeværelse.  

– Hvorfor valgte dere Rossow?  

– Alle har bare hatt gode ord å si om ham. Han virker brennende engasjert, miljøbevisst og opptatt av bærekraft – på ekte. Det er viktig når en skal inn i komplekset Dokken. Det er også spennende for oss at han er arkitekt. Tradisjonelt tenker vi kanskje at arkitekter ikke er kommersielle nok, og derfor blir det spennende at en med den bakgrunnen skal forme hvordan vi skal organisere oss om Dokken. Vi har troen på at Rossow kommer til å bli bra for utviklingen av Dokken og for Dokken utvikling.  

– Mer enn «buzzwords» 

Akkurat nå er Dokken utvikling også i sluttspurten for konkurranseutlysning av egen plankonsulent. Når den er i mål vil de starte arbeidet med en såkalt sosiokulturell stedsanalyse for området. Videre ønsker styret å åpne deler av området for midlertidig aktivitet.

Hagen vil at byen og bergenserne skal bli kjent med området.  

– Store deler av Dokken er i dag stengt for innbyggere. I ulike faser vil vi derfor slippe inn folk, slik at flest mulig mennesker får se og mene noe om hva Dokken kan bli. Medvirkning og midlertidig aktivitet er «buzzwords», men vi gjør ikke dette for å kvittere ut at vi har gjort det. Det må være målrettet aktivitet for å gi spor inn mot endelig resultat.  

– Hvordan lykkes dere med medvirkning i et område hvor det i dag egentlig ikke bor folk fra før?  

– Det vet jeg ikke, men det er det vi skal finne ut av sammen med folk som kan det. Det viktigste nå er å lykkes med spisset medvirkning, som ikke blir skinnprosesser. 

Foto av en gruppe i gul vest foran containere.

Slik så det ut da Fragment inviterte til debatt blant containere på Dokken i 2021. Prosjektet «Hva vi lagde ved sjøen» var en del av Bergen Kunsthall-utstillingen «The Ocean».

Foto: Thor Brødreskift

Det vi produserer ved sjøen 

Et område som Dokken har tradisjonelt vært full av mer industrielle arbeidsplasser. Vi spør Hagen om hun tenker nye Dokken også vil gi rom for produksjon, småskala industri og verksteder, slik blant annet arkitektene Arild Eriksen i Fragment har tatt til orde for ved tidligere anledninger.

De mener at småindustri og boliger kan sameksistere mye mer enn det man har trodd tidligere.  

Hagen viser til at det nye Havforskningsinstituttet (HI), som er noe av det første som bygges på Dokken, også vil inneholde denne type aktivitet. Kaien til HI vil for eksempel være operativ kai med lasting og lossing, forklarer hun.  

– Det kommer til å være trucker på Dokken når forskningsskip ligger inne, men ikke hver dag. Når du sier småindustri og verksted så kjenner jeg det igjen fra tidligere diskusjoner, hvor det argumenteres for dette. Jeg har imidlertid ikke sett så mange gode eksempler på dette i praksis. I Bjørvika er kanskje sykkelverkstedet til gatemagasinet Erlik Oslo som er det eneste verkstedet.  

– Vanskelig for kulturaktører 

Dokken-området strekker seg over nærmere 400 dekar fra bydelen Nøstet mot Puddefjorden til Møhlenpris. Selve planområdet er på 400 dekar, mens utviklingsområdet/transformasjonsområdet er på 140 dekar. 

I dag er det mest av alt containerhavn, med innslag av noen historiske bygninger og Hurtigruteterminalen, som sto ferdig i 2005. Midt i planområdet ligger også Havnelageret, et sentralt bygg for flere bedrifter, men også for byens kunst- og musikkmiljø – med studioer, øvingslokaler og atelier.  

– Hva gjøres for å sikre at denne type aktører kan overleve utviklingen av Dokken?  

– Det er kjempevanskelig, men vi tenker på dem i ulike faser av prosjektet. Akvariet ønsker seg Havnelageret, men der er det kommunen som bestemmer til slutt. Hvis dette skjer må kunstnere og musikere ut. Vi ser i dag på Møhlenpriskaien, i den delen av planområdet som skal først utvikles, hvor det kanskje finnes muligheter i en mellomperiode. Skur 26 ligger der i dag og har en stor grunnflate og god plassering, sier Hagen som understreker at hun ikke sitter på fasiten.  

Vern mot utbygging 

Byrådet i Bergen har gitt Bergen Havn frist til 2027 med å ferdigstille første flytting fra områdets sørlige del. 2027 er også planlagt byggestart for Havforskningsbygget, som er planlagt midt i utbyggingsområdet.  

Til tross for at Hagen og Dokken utvikling er optimistiske for tiden, finnes det flere store hindringer for en rask prosess. At Riksantikvaren nylig gikk i gang med å arbeide for en områdefredning av et annet havneområde i Bergen, Bergenhus og Skoltegrunnskaien (Skolten), er det som bekymrer Hagen mest.

Fredningen er foreslått for å ta vare på «Norges viktigste innseiling» rett ved Bryggen. Hagen er ikke overrasket over vedtaket, men har samtidig bedt om et møte med riksantikvar Hanna Geiran, for å bli orientert.  

– Det er i dag rundt 120 cruiseanløp på Dokken i året. Dette er ikke forenelig med den byutvikling vi ønsker. Skolten var tenkt som en mulig erstatningskai, men det blir sannsynligvis vanskelig med denne fredningen. Vi mener selvsagt ingenting om fredningen og hvor beredskaps- og cruisekaien på Dokken skal flyttes, men denne kaifunksjonen må flyttes til et annet sted enn Dokken Sør for å få til en byutvikling av området.   

– Hvilke andre trusler finnes mot Dokken-utbyggingen?  

– I en by som Bergen vil det alltid være en stor politisk risiko. Her er det store områder som skal transformeres, og enorme kostnader knyttet til eksempelvis havneflytting. I dag er det bred politisk enighet, men det må vi være forberedt på at kan endre seg. Samtidig tåler vi ikke nye ekstrarunder, som vi har sett med Bybanen, dersom området skal være klart for utbygging fra 2027.

Oversiktsbilde Dokken Bergen

Nybygget til Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet skal etter planen ligge på tomt A i delområdet Dokkeskjæret–Jekteviken, skriver Havforskningsinstituttet på sine hjemmesider.

Illustrasjon: Asplan Viak

Lærdommer fra Bjørvika 

Når Arkitektur først besøker et Bjørvika-bygg, vanker det selvsagt også omvising. Vi får se marmorvaskere på taket av operaen, godt i gang med årets vårrengjøring, Munch fra en ny vinkel og får forklart hvorfor studentboliger med seng i vinduet kan være litt sjenerende som gjenboere. Fra toppen av takterrassen, hvor TV2 ofte sender fra, kan vi se mot de første byggetrinnene, strekodebygningene og Dronning Eufemias gate. 

– Hva tar du med deg fra Tjuvholmen- og Bjørvika-utbyggingen inn i arbeidet med Dokken?  

– Først og fremst vissheten om at dette tar lang tid. I Bjørvika var det utrolig mye som var frustrerende langsomt med endeløse diskusjoner om utseende på Munchmuseet, lekkasjer i Deichman-gropen og høyder i Barcode. Men ser vi tilbake på det, er det egentlig utrolig å se alt vi fikk til. Det gjelder å løfte blikket!   

– Men er det ting du har lært hvor du vil si «ikke se til Oslo»? 

– Ja, vi er altfor lite flinke til å se på det vi ikke lykkes med og skulle ønske vi hadde en arena for også å dele tanker om det som ikke var så bra.  

– Vi er gjerne den arenaen. Hva er ikke bra?  

– Etter Bjørvika har jeg blitt ekstremt bevisst på hvor viktig fasadematerialene er. Vi var veldig opptatt av førsteetasjene, men det er også viktig hvordan byggene ser ut. Jeg satt i juryen for både Munch og Deichmanske og fikk se alle tegningene og renderingene. Jeg vet at Munch ikke skulle se ut slik det ble seende ut, og trodde fasadematerialene på Deichman og bygget vi nå sitter i skulle være mye finere. Da har jeg sittet i juryen, vært byggherre og sett materialprøver, men likevel ikke klart å se hvordan det ble.  

– Hva med programmeringen. Bjørvika ble jo leiligheter, spisesteder og arbeidsplasser for de med aller mest penger?  

– Det er paradokset med slike steder. Det er dyrt å bygge boliger på dyre tomter. Da blir det også kostbare leiligheter og husleie. Den delen er vanskelig å komme unna. Samtidig fikk vi også tilrettelagt for mange hundre studentboliger i Bjørvika, og vi fikk etablert badeplasser og parker for alle. Området er svært populært for folk fra hele Oslo. På Dokken ligger det en ambisjon om å også bygge for lavinntektsfamilier. Det er en verdi for de folkene som får bo der, men også for strøket i sin helhet. Men jeg vet foreløpig ikke hvordan vi lykkes med det. Samtidig er det et av suksesskriteriene vi må måles etter.  

– Men er det mulig å få til?  

– Vi klarer kanskje ikke å bygge billige boliger, men da må vi inn med andre mekanismer. Da er det noen andre som må betale. Samtidig må det ikke bli slik at det er de første som flytter inn som får lottogevinsten. Vi må sikre at det blir muligheter også for neste generasjoner med for eksempel lavinntekstfamilier til å bo på Dokken, avslutter Hagen.

>
>
>