– Jeg er ikke uenig i at Haslehaven skiller seg ut i omgivelsene

– Må tilby valgmuligheter

– Vi har lurt på om vi skulle få slippe til orde også! Det føles som at alle andre mener noe om prosjektet nå. Engasjement rundt arkitektur er bra, det trenger vi. Og vi har fått mye positiv tilbakemelding direkte, samtidig som vi selvfølgelig har fått med oss kritikken. Men vi mener at arkitekter må tilby arkitektur som går i flere retninger og gir valgmuligheter, sier André Aksetøy i Aksetøy arkitektur.

– Dere får mye skryt fra Arkitekturopprøret – hvordan var det å samarbeide med dem?

– Noe utstrakt samarbeid har det vel ikke vært. Vi var med på et oppstartsmøte med utbygger og Arkitekturopprøret, og i ettertid har vi forholdt oss til utbygger. Det var også fra utbygger at ønsket om å tegne i klassisk stil kom. Den opprinnelige henvendelsen fra dem var at de ønsket at vi skulle tegne en ny Victoria Terrasse. Det var sikkert sagt med glimt i øyet, men likevel – det var vel en av de modigste henvendelsene vi har fått, sier Aksetøy.

En større helhet

– Er det nytt for dere å tegne i klassisk stil?

– Ikke helt nytt lenger. Det startet med en tilfeldighet, i 2020. Vi skulle tegne et leilighetsbygg i Trondheim, der konteksten var historisk trehusbebyggelse og funksjonalistisk blokkbebyggelse fra 1930-tallet, sier Aksetøy.

Løsningen ble å megle mellom typologiene ved å hente inn dekorelementer fra trehusbebyggelsen, forteller arkitekten.

– Det ga oss veldig mye å jobbe på den måten. I ettertid har vi hatt noen prosjekter som henter inspirasjon fra klassisk arkitektur, med Thorvald Meyers gate 68 på Grünerløkka som den mest nevneverdige. I den gaten var det ingen bygg som skapte noen spesiell kontrast, men bidro hver for seg til en større helhet. Vi ønsket å tilpasse oss denne helheten, sier han.

– Men det gjør dere ikke her?

– Jeg er ikke uenig i at Haslehaven skiller seg ut i omgivelsene. Men vi syns det er spennende at utbygger utfordrer normen og har høyt ambisjonsnivå.

– Uheldig

– Det kommer også beskyldninger om «klassisk-vasking», at man bruker klassisk arkitektur for å få gjennom noe mange mener er alt for massivt og lite stedstilpasset. Hva tenker dere om de innvendingene?

– Kommunen hadde godkjent planoppstart før vi ble engasjert, det betyr at man med sannsynlighet må forvente en eller annen form for fortetting på eiendommen uavhengig av estetikk. Jeg opplever at utbygger er oppriktig ved at de ønsker å bygge et robust og flott bygg som er litt annerledes. Jeg tviler selvfølgelig ikke på at utbygger har kommersielle hensyn, men jeg tror det begrenser seg til en vurdering av at god estetikk er synonymt med verdiskaping.

Karakteristikker som «klassisk-vasking», mener han er uheldig.

– Skal man risikere en merkelapp dersom man ønsker å gå litt utenfor normen? Det mener jeg kan virke avskrekkende for variert arkitektur. De fleste virker omforent om at dette er flott å se på, og det mener jeg er bra uansett, sier Aksetøy og fortsetter:

– Jeg er enig i at prosjektet bryter litt med området, men samtidig – Hasle er en mixed bag, med mye forskjellig arkitektur, og ikke alt er et estetisk forbilde. Boligblokkene fra etterkrigstiden på Keyserløkka har en form som blant annet gir lite fleksibilitet på planløsning og boligmiks, og videre er det en fordel med en relativt lukket karrébebyggelse for å skjerme støy.

– Relativt godt avstemt

Forslaget har lagt seg på samme høyder og bruker formet tak som omgivelsene. Farger og materialbruk er også tilpasset nærområdet, forteller arkitekten.

– Vi har også sett mot Lille Tøyen hageby for inspirasjon, hvor det er gjort mange spennende grep, og med veldig mange pene blikkfang.

– Men syns dere at dette er riktig skala for området?

– Vi har forståelse for naboers bekymring tilknyttet sosial infrastruktur, samtidig er det viktig å formidle at vi ikke er engasjert som plankonsulent, og har derfor begrenset kunnskap om dette. Prosjektet er dessuten langt fra ferdigprosjektert. Når det gjelder størrelsen, imøtekommer vi kommuneplanen på felles uteareal, og høyder er lagt på samme nivå som omkringliggende boligbebyggelse. Sett i kontekst av Hasle Torg, tenker jeg i hvert fall at bygget i seg selv er relativt godt avstemt mot sine omgivelser, sier Aksetøy.

– Ikke nødvendigvis akkurat de volumene

Når mye av kritikken mot prosjektet har gått på manglende sosial infrastruktur i området, må løsningen på det være å bygge sosial infrastruktur, ikke å si nei til boliger, mener leder av byutviklingsutvalget i Oslo Haakon Riekeles (V).

– Men er det klassiske uttrykket med på å gjøre et omdiskutert prosjekt mer spiselig?

– Jeg mener at alle som er opptatt av arkitektur og hvordan byen ser ut, bør syns det er udelt positivt at utbyggere ønsker å bruke arkitektur til å gjøre sine prosjekter mer attraktive for omgivelsene. Så må vi ta stilling til høyder og volumer helt uavhengig av det, det bør være to helt separate vurderinger, sier han.

Opprinnelig foreslo Atlas eiendom åtte etasjer, mens i de nye tegningene har de gått ned til seks. Det mener Riekeles viser at de tilpasser seg.

– Så er spørsmålet om det er riktig volum og typologi i området, som ellers er preget av lameller. Både Grenseveien og Økernveien skal bli bygater, så det å benytte hjørnet på en god måte tror jeg er et godt grep, men jeg ser at det ikke nødvendigvis skal være akkurat de volumene de har tegnet.

– Skal ikke bli smaksdommere

Det ville blitt en kontrast mellom det nye klassiske og Keyserløkkas etterkrigsarkitektur. Men det er ikke i seg selv et problem, mener Riekeles.

– Jeg syns ikke vi skal bli smaksdommere verken for eller imot klassisk arkitektur, men jeg er alltid for forseggjort, gjennomtenkt arkitektur. Så jeg syns det er bare positivt at utbygger her prøver å lage forseggjort, detaljert og populær arkitektur, sier han.

– Men hva med innvendingen om at det er for stort og massivt?

– Vi har ikke sett plantegningene ennå, det har nettopp vært oppstartsmøte. Jeg syns de åtte etasjene de opprinnelig foreslo var for høyt. Det bør være en nedtrapping fra Hasle senter, og volumer som passer til lamellbebyggelsen både på Keyserløkka og lenger ned i Grenseveien. Men det er for tidlig å uttale seg skråsikkert om hvordan volumene blir. Men jeg er overbevist om at det er positivt at utbygger har høye arkitektoniske ambisjoner, og hva motivasjonen bak det er bryr jeg meg faktisk ikke om, så lenge sluttresultatet blir bra, sier Riekeles.

– Altfor treig

– Du sier løsningen på kravene om sosial infrastruktur er å bygge det. Hvordan og hvor?

– Kommunen har mange planer i området. Problemet er ikke mangel på planer, men gjennomføringen til kommunen har vært altfor treig.

Riekeles nevner som eksempel at kommunen kjøpte en tomt for å bygge barneskole på Ensjø, ikke langt unna, i 2014, og reguleringen er ikke ferdig ennå. Det sier noe om tregheten i utbyggingen av sosial infrastruktur i området, mener Venstre-politikeren.

– Andre ting som har vært undervurdert er blant annet fritidsklubber. Alle bydelene som utgjør Hovinbyen, har sine fritidsklubber utenfor Hovinbyen. Det gir mening historisk, men vi må nå sørge for at alle deler av sosial infrastruktur, fra de store som skoler og idrettsanlegg, til de mindre som fritidsklubber, kommer. 

– Samtidig vil dagens byråd kutte sånne tilbud?

– Nei, det vil vi ikke. Hvor har du det fra?

– Byrådet har jo gått inn for en rekke kutt i bydelene, blant annet kulturskoletilbud, for å spare penger?

– Oslo kommune har vært gjennom en stor innsparing, men det er ingen fritidsklubber som er lagt ned. Og så har vi, så langt det har latt seg gjøre, skjermet tilbud til barn og unge. Vi har hatt et stort innsparingsbehov. Nå ser det ut som vi er gjennom det verste, og at 2026 blir et bedre år, og 2027 enda bedre. Og vi har prøvd å skjerme barn og unge, og nå mener jeg det er på tide å øke satsningen. Så det er helt feil at vi ønsker å kutte, avslutter Riekeles.