– Oslo skal være for alle

– Jeg er kjempefornøyd

– Boligproduksjonen og reguleringstakten ligger langt bak der den bør være, sier Reinvang, og henvender seg til byråd Stove Lorentzen:

– Du har nå sittet i to år, og siden høsten 2023 har du fått regulert cirka 3030 boliger, altså har du klart cirka. halvparten av målet. Er du fornøyd?

– Jeg er kjempefornøyd, svarer Høyre-byråden, og utdyper:

– Etter at vi tok over i Oslo tok det tid å komme i gang. I løpet av 2024 rakk vi å regulere 1800 boliger. Men en av grunnene til at vi ikke rakk flere før jul var at vi utsatte en rekke saker, blant annet med tanke på leilighetsfordeling. Jeg har derfor stor tro på at vi skal klare godt over 4000 i år.

Stove Lorentzen vil heller forplikte seg til 12 000 leiligheter på fire år enn til 3000 i året, presiserer han.

– Men det viktigste er ikke at det blir flere leiligheter, det viktigste er at vi treffer etterspørselen i markedet og bygger de leilighetene som folk vil ha.

Litt svett av 130 000 boliger

Opposisjonsleder Marthe Scharning Lund fra Arbeiderpartiet måtte svare for Regjeringens mål om 130 000 nye boliger innen 2030.

– Oslo har omtrent 1/7 av Norges befolkning. Om man deler 130 000 nye boliger på sju, så vil det bety 18 000 boliger som skal igangsettes i Oslo de neste fem årene. Men hvordan, Marthe? Spør Reinvang.

– Jeg satt i den arbeidsgruppa som landet på det tallet der, og jeg skal innrømme at jeg var litt svett da vi gjorde det. Men det er ikke tatt ut av løse lufta – vi har satt oss det målet fordi vi mener det kan nås, og ikke minst fordi det er helt nødvendig å skru opp tempoet i norsk boligbygging igjen, sier Scharning Lund.

– For å klare det må vi skape bedre samarbeid mellom nasjonalt og lokalt nivå. Vi må få opp tempoet i reguleringer og få ned saksbehandlingstiden. Også må vi få kontroll på inflasjonen. Men når renta snur, vil også boligprisene gå i været, og da blir diskusjonen om hvem som får bo i byen enda tøffere, sier Ap-politikeren.

Opp med reserven!

Kjell Kvarekvål, direktør for kommunikasjon og samfunn i boligutviklerne JM Norge, mener det er essensielt å få opp boligreserven.

– Oslo er det stedet i Norge som har lavest boligreserve, det er bare Bergen som har like lavt nivå. Så det er nå en ting å snakke om de 3000 boligene i året, for behovet er egentlig enda større, et sted mellom 4000 og 5000. Hvis man hadde hatt en høyere reserve, på fem års produksjon ideelt sett, eller 22 500 boliger, så hadde man tålt mer fleksibilitet i utviklingen. Et mål om høyere boligreserve ville skapt motivasjon i kommunen for å få til bedre planarbeid, sier Kvarekvål.

Christian V. Dreyer, administrerende direktør i boligbyggelaget USBL, mener også at det trengs et taktskifte politisk.

– Det viktige vi må få til i tillegg til boligreserven, er å likestille boligbygging som et viktig tiltak på linje med andre politiske hensyn. Det faller ofte lengre ned på prioriteringslisten, sier Dreyer.

Når ulike etater skal ivareta enkelthensyn, som for eksempel naturmangfold, kan de ende med å arbeide mot hverandre, hevder Reinvang.

– Ja, vi kan ikke bare kjøre på og ignorere slike hensyn. Men vi kan samarbeide bedre, og det arbeider etatene nå for, gjennom en rapport som skal leveres til bystyret om ikke lenge, sier Stove Lorentzen. 

Bygge boliger og bygge by

Scharning Lund trekker fram en not in my backyard-holdning, også fra kommunens side. 

– Mange opplever at byen blir full, men det er flere store transformasjonsområder hvor det er plass til mange nye boliger. Jeg tror også at stadig flere utbyggere ser at prosjekter har mer verdi dersom de ikke bare bygger boliger, men skaper god infrastruktur eller vakre grøntarealer eller andre slike kvaliteter. Det er viktig at vi både bygger nok boliger og bygger en god by, sier hun.

Ikke overraskende vil Stove Lorentzen også snakke om endringer i leilighetsnormen.

– Når vi bruker sykepleierindeksen, ser vi jo tydelig hvor vanskelig det er å komme seg inn i markedet. Nå bygger vi store nye sykehus med mange arbeidsplasser på Aker og Gaustad, og om vi bygger mange små leiligheter på 30 kvm ved t-banestasjoner, som på Linderudløkka, så kan det hende at det kan treffe, sier byråden. 

«Hvis ikke stopper alt opp!»

– Det er veldig lett å bygge svære boligprosjekter på østkanten, men vestkanten skjermer du litt mer. Jeg tror også vi må styrke tredje boligsektor, der gjør byrådet ingenting. Hvis vi bare bygger uten å tenke på hvilken by vi ender opp med, da vil folk protestere. Vi må ha med oss noen verdier og kvaliteter ved byen. Oslo skal være for alle, og det treffer vi ikke på nå, sier Scharning Lund fra Arbeiderpartiet.

– Dere gjorde vel ikke all verden for tredje boligsektor dere heller de foregående åtte årene, sier Stove Lorentzen, før debatten rundes av, uten at det kanskje ble så mye tydeligere hva de to styringspartiene egentlig vil gjøre annerledes.

At det ivres etter å bygge er det i hvert fall ingen tvil om. På vei ut døren jages Stove Lorentzen av en lettere stresset utbygger: «Får vi til et møte før sommeren? Det må vi nesten, hvis ikke stopper alt opp!»