OUW: Taket under Nylandsbrua males hvit

– Kritikkverdig

Oslo Metropolitan Arena (OMA) har fått kritikk for å ha valgt seg nettopp Grønland som åsted for årets utviklerfestival. Her kommer utviklerne og skal ta seg til rette i et av byens mest mangfoldige og identitetssterke områder, har man kunnet høre.

Og nå sitter vi i Skanskas lokaler, og hører på at en Høyre-politiker, en utvikler og en konsulent/gründer diskuterer om utviklingen på Grønland går for raskt eller langsomt.

Omtrent akkurat som man kunne frykte, med andre ord.

Men ikke helt. I panelet er også arkitekt og nabolagsaktivist Stian Schjelderup, som er her, selv om han gjerne skriver under på kritikken.

– Jeg syns det er kritikkverdig at det er den samme gjengen som sitter og snakker og hører på, som er årsaken til konflikt. Det er ingen fra Grønland her. Jeg kjenner så mange bra ressurser som bor i denne bydelen her som burde ha vært her, og som burde få hatt mulighet til å stille spørsmål, sier Schjelderup etter panelsamtalen.

– Hvem da for eksempel?

– Cliff Moustache og Nordic Black, de som driver Interkulturelt museum, Anne Beate Hovind, og en del av bydelspolitikerne, Mats Kvaløy-Bjørbekk, for eksempel.

Profilerer seg med nabolagshus

– Men du er her! Du tenker det et vits å komme?

– Jeg syns det, jeg tror jeg har en litt annen stemme. Selv om de tre andre er ganske enige om veldig mye, så tror jeg man trenger å få banka inn det at det må komme fra bånn, bånn må også være med.

– Tror du de mener det, eller er det bare fine ord?

– Aspelin Eiendom tror jeg mener det. De er genuine. Jeg synes de er flinke til å holde på med involvering, men det kan også fremstå som overkjørende, sannsynligvis, for eksempel i Landbrukskvartalet.

Schjelderup bruker både Skanska-bygget vi befinner oss i, og det nye, store Sweco-bygget over veien som eksempler på større prosjekter der utviklerne profilerer seg på å lage nabolagshus, men så er det kun satt av noen få kvadratmeter i første etasje.

– Man må passe på at det ikke blir skinn-medvirkning, men at man går gjennom alle de prosessene som trengs, selv om det er smertefullt. Og det må være en politisk bestilling, fordi det får du aldri en utvikler til å gjøre. Man må gi dem insentiver, sier Schjelderup.

Vil ikke ha tredje boligsektor

– Er dagens byråd gode nok på det da?

– Det hørtes ikke sånn ut, sier Schjelderup, og viser til uttalelsene fra Ingeborg Tennes, nestleder i Oslo Høyre og byrådssekretær for James Stove Lorentzen.

«Det finnes folk i Oslo som ikke tør å gå av t-banen på Grønland og Tøyen», sa Tennes under debatten.

Bydelen trenger oppgradering, og noen penger vil komme fra kommunen. Men noen tredje boligsektor, som blant annet SV og MDG er positive til, avfeier Høyre-politikeren Tennes.

– Vi tror at løsningen er å bygge flere boliger, sier hun.

Kriminalitet og dårlige oppvekstkår

Under en debatt under Nylandsbrua, er politikerne samlet for å diskutere utviklingen på Grønland.

Rasmus Reinvang fra OMA innleder med å ramse opp alle de store prosjektene som er på vei. Ved Oslo spektrum skal det bygges høyhus. I Christian Kroghs gate, Landbrukskvartalet og Guneriuskvartalet jobbes det også med større utviklingsprosjekter. I tillegg er det flere større prosjekter i området som ennå ikke er vedtatt.

Leder for byutviklingsutvalget Haakon Riekeles (V) påpeker at de fleste av prosjektene er rene kontorbygg.

– I all byggingen av kontorer må vi sørge for at Grønland ikke blir liggende i skyggen, både bokstavelig og metaforisk, sier Riekeles.

Selv om Grønland er et sted med masse kvaliteter, er det også et sted hvor folk opplever utrygghet, og hvor det er mye kriminalitet og dårlige oppvekstkår, påpekte Riekeles.

– Alle som investerer i å reise store kontorbygg må bidra til å gjøre noe med det, mener Venstre-politikeren.

Må ikke gi utviklerne ansvaret

– Du har en unik sjel i dette området, sier Omar S. Gamal (SV), som er en av to paneldeltakere som bor i bydel Gamle Oslo.

– Den uroen som kommer nå handler om at man er redd for at Oslo øst-identiteten, at det er et område for fattigfolk, at den står i fare for å slettes, sa Gamal.

Skal man klare å ivareta Grønland-identiteten er det to ting som må gjøres, ifølge Gamal. Man må beskytte det lokale næringslivet, og foreslo å undersøke muligheten for et forbud mot kjeder i området, og man må bygge boliger som vanlige folk har råd til å bo i.

– Og det ansvaret ligger ikke hos utviklerne, det ligger hos oss politikere, sa Gamal, før politikerne hang seg opp i en debatt om leilighetsnormen.

– Aldri vært så relevant som nå

Dagen derpå snakker vi med OMAs Rasmus Reinvang, for å høre hva arrangørene tenker etter at festivalen er avviklet.

– Det kom en del kritikk mot at OUW skulle komme busende inn på Grønland. Hvordan har det gått, syns du nå i etterkant?

– Jeg var spent på hvordan det kom til å bli i praksis. Men jeg har opplevd at Grønland hadde plass til oss. Vi var kanskje 1000 mennesker som gikk rundt på 75 arrangementer og diskuterte byutvikling, arkitektur, landskapsarkitektur, høyhus og så videre, og det er det ingen som har reagert på. Folk har sett oss og tenkt at vi har gjort vår greie, og det er helt chill, sier Reinvang.

Han er særlig fornøyd med den åpne scenen under Nylandsbrua.

– Forbipasserende deisa innom og ble stående og høre og oppdage at her var plutselig bystyrepolitikerne og diskuterte bydelen deres. Da ble jeg litt varm om hjertet, fordi det er dette som er demokratiet. Det er ikke enkelt, men vi må tørre å prate sammen i åpent lende, og å holde OUW i et levende byområde hvor det skal skje viktig utvikling. Vi må diskutere utviklingen bredt før alle prosjektene som er på gang blir ferdigbehandlet av politikerne, sier OMA-direktøren.

Tar gjerne prinsipielle diskusjoner

OUW har aldri vært så relevant som i år, og det viser årets arrangement, mener Reinvang. 

– Stian Schjelderup er blant dem som har påpekt at man burde hatt med flere lokale fra Grønland på programmet. Hva tenker du om det?

– Vi har hatt arrangementer hvor det har vært lokale folk fra bydelen. Jeg skulle gjerne hatt flere. En ting jeg tenkte på i løpet av disse dagene, er at dette jo er en faglig byutviklingsfestival. Å delta krever jo ofte at du kjenner fagfeltet, og er litt inni tematikkene. Det er ikke så lett, når det skal være faglig, å få lokale stemmer inn i panelene på en god måte.

Reinvang mener også at reaksjonen fra lokalmiljøet har vært spredt.

– Mange ser frem til at utvikling kan bidra til å bedre bymiljøet på Grønland. OMA har også hatt noen knallharde kritikere på prinsipielt grunnlag, som ofte er Rødt-politikere fra Gamle Oslo. Det er helt fair at de ikke vil ha markedsøkonomi hvor private bidrar i byutviklingen. Men slik er systemet i dag, sier han, og fortsetter:

– Vi er opptatt av å diskutere hva vi kan gjøre for å få dagens system til å funke, og tar for øvrig gjerne også prinsipielle diskusjoner. Vi har tilbudt dem sceneplass, for å la dem formidle synspunktene sine, men de har avslått på prinsipielt grunnlag. Det syns jeg er ergerlig. Vi vil genuint prate med alle for å få til å utvikle byen best mulig sammen, avslutter Reinvang.

Under OUWs avslutnigsfest torsdags kveld ble det klart at Oslo Urban Week flytter sitt fokus til det nye Regjeringskvartalet og området Hammersborg i 2026.

OMAs egen årlige pris til Årets byhelt ble tildelt SV-politiker, sosial entreprenør og ildsjel Amira Zantouti, som  juryen kaller «en brobygger og drivkraft på Grønland».