Aktuelt / Byutvikling
Vil gjøre Oslo tryggere
Gruppering åpner gamle legevakten i Oslo for å presentere prosjektet «En tryggere by for alle». Men hva er sammenhengen mellom arkitektur og trygghet?

Mads Bruun Høy (Æra) og Isabel Ruiz Lopez, (InnoArch) foran brorparten av de deltakende aktørene i prosjektet «En tryggere by».
Foto: Marte SvennebyTorsdag klokken 13.00 åpner den for lengst nedlagte legevaktsbygningen i sentrum av Oslo dørene for én dag. Der skal arbeidet med prosjektet «En tryggere by for alle» presenteres, et samarbeidsprosjekt mellom 20 interesseorganisasjoner innenfor privat og offentlig sektor.
– Vi mener vi har funnet en systematisk måte å jobbe med kriminalitetsforebyggende arkitektur og byutvikling på, og nå skal vi teste det i praksis, sier arkitekt i Grape og styreleder i foreningen Innoarch, Isabel Ruiz Lopez, i en pressemelding.
Nytt, bredt samarbeid
Det er Innoarch (Innovation in Architecture) som sammen med ÆRA Strategic Innovation har tatt initiativ til innovasjonsprogrammet «En tryggere by for alle» – og etterpå inngått samarbeid med de andre aktørene. Disse er blant annet Oslobygg, Grape, Doga, Aspelin Ramm, flere etater og bydeler i Oslo kommune, Entra, Oslomet, Universitetet i Sørøst-Norge, Obos, Kirkens bymisjon og ikke minst Oslo politidistrikt.
– For oss startet dette med at Christina Rooth, politiinspektør i Oslo politidistrikt, i forbindelse med ny KPA (kommuneplanens arealdel) i Oslo gikk ut og snakket om at byggebransjen «må slutte å bygge åsteder». Vi gikk i dialog med dem og forsto etterpå at her trenger vi en utstrakt kunnskapsdeling begge veier, forklarer Lopez til Arkitektur.
– Hva var det dere reagerte på med utspillet fra politiet om at det bygges åsteder?
– Det første vi tenkte var: «Oi, gjør vi det?». Det er jo ikke det vi prøver å gjøre, men det er det vi som bransje ender opp med å gjøre. Deretter begynte vi å tenke på hvordan vi kan jobbe for å ikke tegne flere åsteder. Da er nøkkelen et bredt tverrfaglig samarbeid med alle aktører – også arkitekter.

Gamle legevakten midt i Oslo sentrum har føyd seg inn i rekken av tomme bygg i hovedstaden. Nå åpnes bygget for blant annet å snakke om hva slike tomme bygg gjør med innbyggernes følelse av trygghet.
Foto: Isabel Ruiz LopezEn modell for trygghet
Dermed begynte arbeidet med «En tryggere by for alle». Sammen med samarbeidspartnerne, byutviklere, arkitekter, designere, forskere, offentlige og private aktører, frivillige organisasjoner, tjenestedesignere og Oslopolitiet, har de utviklet 20 piloter og konsepter for hvordan Oslo kan bli tryggere.
Den viktigste piloten er en trygghetsmodell – et «rammeverk som skal gjøre at man kan jobbe mer analytisk, målrettet, systematisk og kreativt for å styrke tryggheten i byen». Modellens hovedmål er å «øke folks opplevelse av trygghet gjennom å se på både sosiale vilkår og fysiske forhold».
– Vi har også mer konkrete piloter hvor vi for eksempel ser på utrygghet ved byggeplasser. Disse er ofte mørklagte barrierer i byen, som står i flere år, men kan møte byen på helt andre måter enn i dag. Det kan handle om belysning eller mer organiske former på inngjerding.
Åpner legevakten
Prosjektgruppen har blant annet samlet inn data fra politiet for innrapporterte hendelser og lovbrudd, samt sosial interaksjon, hvordan innbyggerne beveger seg i området, boligtypologi, andel tomme lokaler og bygninger, aktiviteten på bygulvet og tilstedeværelsen av natur og vegetasjon.
Et av analysefunnene er at området fra krysset Storgata/Brugata til den gamle legevakten er et utrygt område i byen. På den gamle legevakten har derfor også prosjektet lagt ett av sine casestudier – hvordan kan økt aktivitet i tomme lokaler øke tryggheten for folk som ferdes i området?
– Politikerne bestemte for ti år siden at de skulle flytte legevakten, men har ennå ingen plan for etterbruk. Noe nytt vil først komme på plass om minimum seks år. Både naboer og politi er bekymret for om dette tomme, store bygget midt i sentrum vil skape utrygghet og flere kriminelle hendelser. Derfor ønsker vi å fylle bygget med aktivitet i overgangsperioden – og måle effekten av denne aktiviteten. Torsdagens arrangement blir et første forsøk.
– Hvorfor velger dere som arkitekter å jobbe med trygghet på denne måten?
– Fordi dette er komplekst og krever en innovativ tilnærming – og det treffer alle våre verdier. Det handler ikke bare om trygghet, men også om nabolagstilhørighet og inkluderende offentlige rom som legger til rette for sosial interaksjon. Det handler også om tilgang til bolig, økonomisk diversitet, bykvalitet og mye mer, avslutter Lopez.