Advarer etter NRK-rettssak: – Faglig sett er det helt krise

Juryleder Gudrun Molden frykter følgene av NRK-saken, uansett utfall. – Konsekvensen kan bli at store byggherrer ungår prosjektkonkurranser fordi det potensielt blir bråk i etterkant.

Juryleder Gudrun Molden frykter følgene av NRK-saken, uansett utfall. – Konsekvensen kan bli at store byggherrer ungår prosjektkonkurranser fordi det potensielt blir bråk i etterkant.

Gudrun Molden ledet juryen for NRK-konkurransen, og forklarte seg i retten denne uka. Nå advarer hun om hva slags konsekvenser rettssaken vil få.

Foto: Torgeir Holljen Thon
>

– Jeg mener dette er gift i bransjen, sier Gudrun Molden.

Hun er på vei ut av rettssalen i Oslo tinghus, hvor hun har vitnet i rettssaken mellom Link arkitektur og NRK. Link arkitektur saksøkte NRK etter å ha tapt arkitektkonkurransen for nytt NRK-hovedkontor, hvor Molden var leder av juryen.

Nå advarer Molden mot hvilke konsekvenser saken vil få, uansett utfall.

– Konsekvensen kan bli at store byggherrer ungår prosjektkonkurranser fordi det potensielt blir bråk i etterkant. Det vil være synd for samfunnet at det ikke er prosjektene som vinner, men bare en audition. Men faglig sett er det også helt krise.

– Hvordan da?

– Det vil ikke være prosjektkonkurranser. De store prosjektene er himla viktige bygg, og vi vil at det beste skal komme til. Det er den arenaen vi har til å vise at større prosjekter har betydning, at det ikke bare er store konserner som kan vise hva de har på administrasjonssiden, men at det er faktiske prosjekter.

>

Bommet helt

– I retten argumenterte Links advokater for at om NRK vinner fram så kommer mange ikke til å ville være med på konkurranser fordi de tenker at reguleringsarkitektene uansett  vinner. Altså at en NRK-seier her vil svekke arkitektkonkurransene. Hva tenker du om det?

– Det er jo en vektskål. Det er prosjektkonkurransene som er mest attraktive. Hvis Link vinner, så er det tidligfaseoppdragene ingen kommer til å ville ha, fordi det vil kommer til å diskvalifisere dem fra å være med på prosjektkonkurransen senere. Det er vi heller ikke tjent med som samfunn.

Molden påpeker at det var den tredje finalisten, Bjarke Ingels Group (BIG), som hadde best uttelling på teamledelse og pris, de andre kriteriene enn løsningsforslag.

Løsningsforslaget deres bommet imidlertid helt på programmet.

– De brukte et prosjekt de har brukt før. Hvis Link vinner fram så er det ikke løsningsforslag som er avgjørende, da er det bare de store konsernene som står igjen.

Nordic og Rodeos forslag til nye NRK. Ifølge Molden var det ingen tvil om at forslaget var bedre enn konkurrentenes.

Illustrasjon: Nordic Office of Architecture med Arup Architecture og Rodeo Arkitekter

NRK har det travelt

– Kan man ikke si at denne konkurransen generelt ikke la opp til at selve arkitekturen var det viktigste?

– Løsningsforslaget trumfet her de andre kriteriene – det ble avgjørende selv om det bare vektet 40 prosent.

– Ja, men man hadde en rekke føringer og krav, blant annet til omsetning, som gjorde at man la begrensinger på forhånd? Hvis man tenker at en åpen plan- og designkonkurranse legger mest til rette for at arkitekturen og løsningsforslag er avgjørende, så var jo dette en mer begrenset konkurranse, hvor NRK selv blant annet var veldig opptatt av effektivitet og fremdrift?

– Ja, det er en del av utgangspunktet. Man må se hele bildet. NRK har kanskje laget seg en litt dårlig avtale som gjør at de må raskt ut fra Marienlyst, men vi må jo passe på at NRK ikke blir helt utradert, særlig hvis det blir Listhaug og co i regjering etter valget. NRK har det travelt, det vet man.

BIG scorte best på de andre evalueringskriteriene, mens løsningsforslaget deres var klart dårligst, mener Molden.

Foto: BIG Bjarke Ingels Group med AART Architects

– Nordic desidert best

Kvaliteten på gjennomføringen av prosjektet er også en del av arkitekturen, understreker Molden.

– Arkitektur er ikke bare stygt og pent. Jeg mener at når de vektla løsningsforslag 40 prosent, så har de verdsatt arkitekturen. Men vi må likevel ha en skikkelig diskusjon i bransjen, om dette virkelig er den beste måten å kontrahere på.

Hun er likevel tydelig på at når det gjelder kvaliteten blant prosjektene, så var «Sirkulær» – Nordic, Rodeo og Arups forslag – desidert best.

– Link anførte i retten at mens Nordic, grunnet fordelene med utarbeidelse av hovedfunksjonsprogram, kunne tegne prosjektet fra innsiden og ut, måtte de andre forholde seg til reguleringen, og tegnet fra utsiden og inn. Den forskjellen var ikke tydelig og vesentlig, mener du?

– Det er jeg ikke enig i i det hele tatt. Det var hovedgrepene, hovedformen og konstruksjonen til Link som var et problem, som ikke skapte merverdi. Det løste «Sirkulær» på en mye bedre måte, og de fikk mye mer igjen for valgene de gjorde.

– Stilte likt

Konkurranseprogrammet, som var det konkurrentene forholdt seg til, var tilstrekkelig for å komme frem til gode konsepter, mener Molden.

– Du har selv jobbet med store prosjekter som arkitekt. Er det ikke naturlig å se for seg at det er en fordel å ha vært involvert så mye og over så lang tid, som Nordic og Rodeo hadde her?

– Noen ganger, og noen ganger kan det gjøre at du bommer skikkelig også. Det er ikke gitt. Men her var det overordnede grepet som ble bedømt.  Slik sett stilte konkurrentene likt.

>
>
>