Aktuelt / Konkurranser
– Det var mer frihet før
Går man utenfor konkurranseprogrammet må man akseptere risikoen for å bli diskvalifisert. – Tidligere kunne man foreslå noe helt annet og vinne prosjektet, men slik er det ikke lenger, sier NALs konkurransevaktbikkje, Gisle Nataas.
Går man utenfor konkurranseprogrammet må man akseptere risikoen for å bli diskvalifisert. – Tidligere kunne man foreslå noe helt annet og vinne prosjektet, men slik er det ikke lenger, sier NALs konkurransevaktbikkje, Gisle Nataas.
– NAL er en nøytral rådgiver og vakthund i disse prosessene, sier Gisle Nataas, konkurranseanvarlig i Norske arkitekters landsforbund.
Foto: Tommy EllingsenKonkurransen om ny helikopterlandingsplass i Bergen endte i flere klagerunder. Først klaget flere team, deriblant 3RW arkitekter og Sanden Hodnekvam arkitekter, inn konkurransevinner Ghilardi+Hellsten. Vinnerne ble fratatt seieren og klaget deretter denne avgjørelsen inn til Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA). Ghilardi+Hellsten tapte også denne klagerunden.
Disputten om etikken i slike klagerunder er omtalt i egen sak i Arkitektur denne uken. Men hvordan havnet konkurransen i dette sporet? Er det noe som kan gjøres for å hindre at konkurranser trekker ut i lange klagerunder?
Sixten Rahlff, partner og kreativ leder i 3RW arkitekter, mener det ideelle er at man selvfølgelig unngår lange etterspill.
– Det er klart at juryen bør fange opp slike ting i sitt juryarbeid, slik at man unngår negative etterspill. NAL bør absolutt sette søkelys på gode konkurransepremisser og kompetent juryarbeid. Dette vet vi at de har fokus på, sier Rahlff.
Ellen Hellsten, daglig leder i Ghilardi+Hellsten, mener NAL her bør utfordres på hvilken rolle de skal ta i sånne situasjoner.
– Verken NAL eller Arkitektbedriftene kunne hjelpe oss. Det kunne være nyttig for fremtiden å avklare hvilke mandat organisasjonene har i slike saker, sier hun.
NAL med flere roller
Gisle Nataas, konkurranseansvarlig i Norske arkitekters landsforbund (NAL), påpeker at NAL i dette tilfelle ikke bare er rådgiver for oppdragsgiver av konkurransen, men også medlemsorganisasjon med medlemmer på begge siden av klagesaken.
Klagesaker i konkurranser er ofte kompliserte og omfatter juridiske forhold. Det kan være diskusjon rundt bruk av ord og betydningen av dem, påpeker Nataas.
– Det er flere forhold som skal avdekkes før en finner hva som er riktig, derfor er det viktig at NAL ikke tar part i saken før det foreligger en juridisk avklaring, sier han.
Plattformen ligger ved Store Lungegårdsvann i Bergen sentrum. Her skal ambulansehelikoptre lande og turgåere søke ly og nyte utsikt.
Illustrasjon: 3RW arkitekter/Sanden HodnekvamVil være en vakthund
NALs rolle som konkurranserådgiver i konkurransegjennomføringen er todelt, forklarer han.
I forkant av en konkurranseutlysning er rollen å gi råd om rammer, honorar, krav til innlevert materiale og konkurransetekniske bestemmelsene. Dersom konkurranseprogrammet blir godkjent av NAL, er jobben videre å holde et godt øye med konkurransegjennomføringen og juryeringen, at hele prosessen blir gjennomført i henhold til reglene i konkurranseprogrammet og Lov om offentlig anskaffelse.
– NAL er en nøytral rådgiver og vakthund i disse prosessene, sier Nataas.
– Om de innleverte forslagene bryter forutsetninger i programmet må dette ofte avklares juridisk, med for eksempel spørsmål om hvor grensen går for avvisning. I denne konkurransen skulle avviket vært avdekket tidligere. Om dette hadde vært oppdaget ved innlevering hadde konsekvensen vært at utkastet ville blitt avvist, sier Nataas.
En strengere verden
– Hva tenker du da spesifikt om denne helikopterplassaken i Bergen?
– Når Ghilardi+Hellsten velger å gå utenom konkurranseprogrammet for å løse oppdraget, må de regne med at det er risiko for å bli diskvalifisert. Det er dessverre slik konkurransemarkedet er blitt mer og mer av de siste 10-15 årene. Før var det mer frihet i arkitektkonkurransene, kan det se ut til.
– Hvilke generelt råd har du til arkitektkontorene etter denne prosessen?
– At det er viktigere enn noen gang å holde seg til et oppsatt konkurranseprogram. Tidligere kunne man foreslå noe helt annet og vinne prosjektet, men slik er det ikke lenger. Jussen har i stor grad endret handlingsrommet til arkitekter i konkurranser. Det handler om at man må ta de små ordene «skal» og «må» på alvor, om de er kommet inn i utlysningsteksten. Ellers kan det dessverre få konsekvenser. NAL gir råd til oppdragsgiver om å være forsiktig med å bruke «skal og må» i utlysninger da handlingsrommet kan bli unødvendig innsnevret.
– Ellen Hellsten mener det å klage seg til et oppdrag er nærmest en ukollegial måte å skaffe seg arbeid på. Hvordan ser dette ut fra NALs side?
– Det er en forståelig innvending. Men man kan også snu på det og forstå at et kontor som har brukt mange timer på å presse sitt forslag innenfor rammene av konkurransen, ønsker å klage når man ser at vinneren ikke har forholdt seg til de samme grensene.
Plattform og uteplass slik Ghilardi+Hellsten med flere så den for seg i forslaget «Nygårdstårnet».
Illustrasjon: Ghilardi+Hellsten Arkitekter/Hesselbrand/K. Apeland
