Fra skepsis til hyllest i Stavanger: – Nå har vi fått det beste

Angrer ikke på kritikk

Men etter at vinneren ble kåret og vinnerprosjektet offentliggjort, har vinden snudd. I midten av februar vedtok bystyret i Stavanger med et klart flertall å gå videre med planene om bygging med utgangspunkt i konkurranseforslaget.

Nå er støtten til prosjektet unison, ifølge SAF-leder Gunnar Sørås.

– Prosjektet gjør ikke for mye ut av seg, det glir fint inn i det eksisterende bybildet og tar hensyn til vern av både bygninger og park. Nå er spørsmålet egentlig kun om finansiering. Man er avhengig av både statlige og private midler for å få det til, sier han.

Sørås mener likevel det var riktig å være kritisk til konkurransen, basert på de volumskissene som lå i selve konkurransegrunnlaget.

– Det var ikke en grunnløs bekymring. Noen av de andre konkurranseforslagene viste også at det kunne blitt veldig stort. Heldigvis klarte vinnerne å kna det og grave det litt ned.

Så gjenstår det å se om man klarer å få det til innenfor budsjett – som det alltid gjør i denne typen prosjekter, understreker Sørås.

Må bli lavest mulig

– Men du mener altså fortsatt at det var grunn til å være kritisk i forkant?

– Absolutt. Det som kom ut av det fra vår side er at vi sendte et signal, både til kommunen som arrangerte og til deltakerne i konkurransen, om at det var viktig å holde volumet lavest mulig, sier Sørås, som også påpeker at teateret foreløpig ikke er helt tilfredsstilt med arealene de har fått, og at det gjenstår å se hvordan dette kan bearbeides inn.

Da konkurransen ble utlyst til tross for protestene sa Sørås at nå var det bare å frykte det verste og håpe på det beste.

– Nå har vi fått det beste. Men igjen, frykten var ikke ubegrunna. Vi mener det var viktig å sende et signal, og det signalet tror jeg også har hatt effekt.

Byarkitekten fornøyd

En annen som har endret mening, er byarkitekt Henrik Lundberg.

– Det kan man si, men egentlig har jeg ikke endret mening, det er prosjektet som har endret seg i tråd med det jeg har ment. Det er en vesensforskjell, sier Lundberg.

Før konkurransen var han kritisk fordi man illustrerte volumet man så for seg, og som Lundberg mente ville være alt for stort og brutalt mot de verneverdige byggene. Han foreslo selv noen måter å undersøke hvordan man kunne redusere volumet, men det var ikke prosjektgruppa interessert i, og da gikk Lundberg ut mot konkurransen. 

Men så ble det likevel gjort noen grep for å redusere romprogrammet og endre tomtepremissene til en viss grad. Men den virkelig store utslagsgiveren var løsningsforslaget til Lund Hagem og co, mener Lundberg.

– De sa dessuten at da de skulle tegne sitt prosjektet, så var det første de gjorde å lytte til motstemmene. Så da tenker jeg at det hadde en effekt at jeg var såpass tydelig.

Mistet nesten jobben

Politikerne likte imidlertid ikke motstanden fra Lundberg, og det holdt på å koste ham jobben. Han ble likevel reddet i siste liten – gjennom en hestehandel med Frp om eiendomsskatt.

– Jeg gjorde bare jobben min. Og resultatet er nå et prosjekt som svarer ut de bekymringene jeg hadde. Det er respektfullt både mot de verneverdige byggene og mot parken, det er godt mot bybildet og god arkitektur. Så jeg er positiv, sier byarkitekten i dag.

Det gjenstår likevel å se hva som skjer i forprosjektet, en fase hvor prosjektet ofte vokser, påpeker Lundberg.

Fra teaterets side er det fortsatt et ønske om å øke volumet, og det er bekymringsverdig, mener han.

– Men arkitektene har vist at de er veldig gode til å håndtere et så komplekst program og gi det form. Så jeg håper det skal gå bra.

– Du er ikke mer positiv nå som følge av at politikerne prøvde å sette deg på plass?

– Nei det var jo andre grunner til at jeg ble reddet. Og det er jo ille hvis man som fagperson ikke kan mene noe uten å risikere stillingen. Da er det ingen som kommer til å ville jobbe i kommunen. Men nå er den lagt død, og jeg må bare fortsette å være tydelig når jeg syns ting er bra og når det ikke er bra. Hvis jeg begynner å navigere ut fra politiske vinder så uthuler jeg hele jobben min.

Lyttet til diskusjonen

Lund Hagem vant konkurransen i samarbeid med Jonas Thor og britiske DRDH. Vinnerne bekrefter nå også langt på vei at signalen SAF prøvde å sende med sin motstand, hadde en effekt på konkurransen.

– Vi tok tidlig et standpunkt i konkurransen om at vi skulle lytte til diskusjonen og være enda strengere med hvordan vi håndterte situasjonen enn programmet egentlig la opp til, sier Kristine Strøm-Gundersen, partner i Lund Hagem.

– Det var sikkert litt preget av hvor følsomt dette var lokalt, og volumstudiene man så og som mange ble litt skremt av. Det påvirket nok innfallsvinkelen vår, forteller hun.

Skylapper

For Lund Hagem ble det viktig å ivareta både den gamle bebyggelsen og stedet i byen i enda større grad enn programmet la opp til.

– Vi var opptatt av å løse alle de utfordringene som var kommet inn i merknader fra fylket og statsforvalteren knyttet til vegetasjon, uterom og forholdet til byen. Vi var opptatt av å løse stedet, og forhold til nabolag, parker og byrom, og ikke bare programmet.

Samtidig, når man først bestemmer seg for å delta i en konkurranse, må man også ta på seg litt skylapper, understreker Strøm-Gundersen.

– Hvis man skulle tatt innvendingene for mye innover seg, så skulle man jo heller latt være å søke. Det var et stort volum, men vi hadde tro på at vi kunne gi et svar på oppgaven.

– De fleste er tilsynelatende fornøyd med løsningen, men teateret vil visst ha litt mer plass?

– Ikke nødvendigvis mer plass, men det handler om hvordan man driver teater, og samspillet mellom scenene, sidescene, bakscene. Det skal vi tak i nå, og sette oss ned med alle brukerne og se på detaljene. Det vil alltids være ting man ønsker endret, så det blir et arbeid, men det blir kjempespennende, sier Strøm-Gundersen.

NAL: – Burde kanskje vært med

SAFs motstand førte til at NAL trakk seg, og ikke ville være med og arrangere konkurransen. Ettersom SAF er en av NALs lokalforeninger var det en naturlig konklusjon, forteller Gisle Nataas, konkurranseleder i NAL.

– Vi har full tillit til de faglige vurderingene våre lokalforeninger gjør rundt om i landet.

– Var det feil å ikke være med i dette tilfellet?

– Kanskje var det feil, men som sagt stoler vi på de faglige vurderingene til SAF. Arkitektkonkurranser er et instrument for å finne ut om ting går og er mulig, og det er spesielt viktig når det er vanskelige forhold. Så kanskje NAL og SAF burde vært med i dette tilfellet. Men det ble vanskelig, når lokalforeningen var så sterkt imot, sier Nataas, og viser til at også byarkitekten, byantikvaren og fylkeskommunen var motstandere av konkurransen. 

I etterkant mener Nataas at NAL kanskje også må være med på ting som er usikkert og har litt dårligere rammer.

– Vi må kanskje noen ganger gå med på oppdragsgivernes premisser, så vi ikke nuller oss helt ut av markedet, men akseptable faglige konkurranserammer er viktig, det er NALs rolle å forsvare. I noen tilfeller kan vi kanskje være med og hjelpe til med å gjøre det best mulig, når man ser at det kommer til å bli en konkurranse uansett. Kommunen sin intensjon var hele tiden å teste om det er mulig eller ikke mulig. Det er en sånn situasjon hvor vi må være positive til konkurranser om rammene ellers er gode, avslutter Nataas.