Her er Grønlikaia-vinnerne

– En kjempekvalitet

– Teamene skal først og fremst jobbe med sine delområder, men vi er også nødt til å kunne brukene idéene på tvers av områdene, for å gjøre dem best mulig, sier Kjell Kalland, administrerende direktør i Hav Eiendom, som stolt tar imot Arkitektnytt for å presentere rapporten og de utvalgte teamene.

I området Munkehagen har Team Vandkunsten foreslått et indre vannrom, en lagune, som er et nytt forslag som ikke lå i planinitiativet.

– Det er et indre vannrom som kan bli ganske stort, og som kan bli utrolig flott på dager hvor det ikke er optimalt vær. Det gir en tilleggskvalitet ved sjøen som ellers ikke er der, sier Kalland.

– Det vil gi kontakt med vannet for de arealene som ikke bare er ytterst og på vann. Det er en kjempekvalitet som vil gi noe større til hele området, forteller Amund Schweder, plansjef i Hav eiendom.

Innovativt på vann

– Har det vært noe annet ved forslagene som har overrasket eller utfordret programmet?

– Det er noen grep som gjør at helheten nå vil se litt annerledes ut enn i planinitiativet. Blant annet er vannrommet i Grønlikilen skjøvet sørover og bebyggelsen konsentrert i nord, sier Schweder.

Nye idéer har det også kommet på bærekraftsfronten, forteller bærekraftsjef, Marie Indrelid Winsvold, som mener det er tydelig at deltakerne har fulgt oppfordringen om å bidra positivt til den lokale økologien og til livet i fjorden.

– Vi har fått inn forslag til veldig spennende innovasjon, blant annet et grid nede i vannet for å få ting til å gro. Om dette er løsbart vet vi ennå ikke, men det skal vi finne ut, sier Winsvold.

Endringer i programmet

– Vi har fått bekreftet at hovedgrepet fra planinitiativet er riktig, understreker Kalland. Samtidig har delområdet Verket har vært gjenstand for mye diskusjon i komiteen, forteller han. Her vil det komme endringer i programmet før A-Lab og reguleringsarkitekt jobber videre med området.

– Det er et område hvor det skjer mye, og har adkomst fra flere steder. Vi hadde egentlig programmert området med bare næring, men vi så at alle teamene hadde problemer med å løse det totalt sett. Så nå ser vi på å gjøre endringer i programmet. Det er en kompleks situasjon, og til syvende og sist må man prioritere noen ønsker over andre.

– Klart innen årsskiftet

Fram til påske skal Hav eiendom diskutere rammene for veien videre med de ulike teamene. Etter påske er planen at det videre arbeidet skal begynne.

– Da setter vi kontorene i gang for fullt, til å bearbeide utkastene ut fra rapporten og det vi har blitt enige om. Planen er deretter å ha ferdig forslag til detaljreguleringsplan som kan sendes inn til PBE ved slutten av året.

– Er ikke det veldig ambisiøst?

– Det er vi nødt til å være hvis vi skal bli ferdig. Hvis ikke klarer vi ikke å svare til behovet for nye boliger som Oslo har.

– Men hvis man sammenlikner med hvor lang tid prosessen har tatt hittil høres det veldig optimistisk ut?

– Ja, men det skyldes at vi har et såpass godt grunnlag og har fått så mange innspill allerede, med medvirkningsprosessen, bærekraftsrapporten og forslag fra 16 team. Nå må vi klare å omsette det i et plandokument. Det er ikke et ferdig detaljert prosjekt med bygg og havnepromenade, men det er rammene, sier Kalland.

Skille mellom vann og land

Evauleringskomiteen har, i tillegg til ansatte i Hav eiendom, bestått av Elin Børrud, arkitekt og professor ved NMBU, Erling Dokk Holm, førsteamanuensis ved NMBU, og Iwan Thomson, landskapsarkitekt i Lala Tøyen. Valg av endelige team er imidlertid gjort av Hav Eiendom alene, på bakgrunn av anbefalingene fra rapporten.

I anbefalingene fra komiteen heter det blant annet området tåler utvalgte steder høyere bebyggelse enn gjeldende regulering, og at Loallmenningen, Grønlikilen og Buffersonen bør tydelig fremstå som de viktigste offentlige møteplassene i området. Det skal etableres en indre og ytre havnepromenade med ulik karakter og funksjon, og det bør være et tydelig formmessig skille mellom bebyggelse på vann og land. Det må etableres tverrakser i bebyggelsen, for å sikre visuelle koblinger og en rytme internt i planområdet.

Les hele evalueringsrapporten fra parallelloppdraget her.