Krever bedre konkurranser

– Gunstig for byggherre

Denne tydeligheten fra NAL i Sentralbadet-saken henger altså sammen med at de ønsker en generell opprydding i uklare rammebetingelser og gjennomføring av pris- og designkonkurranser. 

– Over hele verden ser vi at denne konkurranseformen blir mer vanlig. Det samme skjer i Norge, men mens de klassiske arkitektkonkurransene har klare regler, finnes ikke dette for pris- og designkonkurranser. I Danmark har de grepet fatt i dette, vi ønsker at det samme skjer i Norge, forklarer Davidson. 

Det spesielle med pris- og designkonkurransene er, ifølge Davidson, at kvalitetsdimensjonen blandes med priselementet. Dette fordrer som oftest at arkitektkontorene må inn i samarbeid med større entreprenører. Erfaringene fra arkitektenes side er at de da løper en større økonomisk risiko, enn om man deltar i en tradisjonell arkitektkonkurranse og parallelloppdrag. 

– Etter å ha jobbet i fylkeskommunen og som byggherreombud har jeg selv erfaring fra slike konkurranser i et byggherreperspektiv. Og sett fra byggherres ståsted er pris- og designkonkurranser veldig gunstig. Du får svar på to spørsmål tidlig i prosessen: Hva koster det? Og hvor godt konsept kan en få til den prisen? 

Kamp om honorarer

For arkitekten er det derimot ikke like gunstig. Den omfattende konkurranseformen gjør at et kontor ofte må bruke millioner, uten noen som helst garanti for at dette ikke blir penger rett ut av vinduet. 

– Honorarene går direkte til entreprenøren, og det er ikke beskrevet hvordan dette fordeles videre i neste ledd. I tillegg ser vi i mange konkurranser at vinneren får ingenting for deltagelsen. Tanken er at inntektene fra oppdraget skal dekke inn i arbeidet, men har man brukt mellom to og fem millioner i konkurransen, skal det mye til å ta dette inn igjen. Selv med en stor kontrakt kan det være vanskelig, sier Davidson. 

Seks minimumskrav 

Sammen med Afag og Arkitektbedriftene jobbes det nå opp mot Statsbygg for en bevisstgjøring. De har foreløpig seks konkrete minimumskrav. 

· Kvalifikasjonskrav til arkitektkompetanse i tilbydergruppe. Erfaringen er at noen byggherrer ikke etterspør arkitektkompetanse i prekvalifiseringen. 

· Anerkjennelse av at det er arkitektene som står for den viktigste jobben i konkurransen – noe som må telles med i fordeling av honorar. 

· Vurdere om forslagene skal anonymiseres, som i en vanlig arkitektkonkurranse. 

· Vurdere to-konvoluttsystem hvor design og kvalitet vurderes før man vet prisen. 

· Krav til arkitektfaglig kompetanse i jury. Likt krav som i plan- og designkonkurranser i Lov om offentlige anskaffelser. 

· Honoraret skal være balansert med leveransekravene. Arbeidet som legges ned skal stå i forhold til honoraret man sitter igjen med etter deltagelse. 

– Utgangspunkt for friksjon

Hvordan konflikten om Sentralbadet ender, er foreløpig uvisst. Kommunen står på sitt og anker tingrettens kjennelse til Gulating lagmannsrett. For NAL og Davidson er det et poeng at klarere retningslinjer for konkurransene vil gi håp om mindre friksjon i ettertid. 

– Konkurranseformer som dette kan absolutt fungere, men slik de ofte blir utført i dag, tenker jeg de kan være konfliktskapende. Egeninnsatsen er så stor, noe som gir tilsvarende stor fallhøyde, dersom man ikke vinner. Det vil trolig bli langt færre klager dersom rammebetingelsen i konkurransen er gode og man har stor åpenhet i prosessene. 

Det langsiktige målet til NAL er å få bedre rammebetingelser inn i lovverket. 

– Pris- og designkonkurransen er i dag ikke underlagt det samme lovverket som arkitektkonkurransene. I dag regnes det som en tradisjonell anbudskonkurranse. Ideelt sett burde vi fått den inn under ett annet lovverk, og funnet et bedre navn, avslutter Davidson.