Aktuelt / Konkurranser
Vant i Kautokeino – hyller konkurranseformen
Stein Halvorsen skal tegne ny barnehage og omsorgsboliger i Kautokeino, etter det han kaller forfriskende rammer for konkurransen.
En enkel modell var blant kravene til innlevert materiale i konkurransen i Kautokeino. Slik får man belyst den konseptuelle idéen i et arkitektonisk språk, påpeker Halvorsen.
Foto: Stein Halvorsen arkitekterStein Halvorsen arkitekter annonserte forrige uke at de hadde vunnet konkurransen om å tegne ny barnehage og omsorgsboliger i Kautokeino.
Siden seieren i 1996 med Sametingsbygget i Karasjok har kontoret jevnlig hatt prosjekter på Nordkalotten, hvor mange har vært i forbindelse med samisk kultur – blant annet to pågående prosjekter med helsebygg og skole i Karasjok.
– Dette prosjektet i Kautokeino var ekstra spennende og inspirerende, det handler om å knytte unge og gamle sammen. I samisk kultur er det tradisjon for at generasjonene samles og fortellingene fra de gamle til de unge er et vesentlig element i å bringe kulturen videre, sier Halvorsen.
Siida
Halvorsen viser til begrepet siida, som kan bety både fellesskap og hjem, og som er sentral i samenes kultur.
– Man er mye mer sammen, på tvers av generasjonene, enn i den urbane kulturen.
Å sette søkelys på dette viktige temaet i en arkitektkonkurranse er inspirerende, mener arkitekten.
Situasjonsplan.
Illustrasjon: Stein Halvorsen arkitekter
Kontoret leverte enkle, håndtegnede skisser i konkurransen.
Illustrasjon: Stein Halvorsen arkitekterHåndtegnede skisser
I dette tilfellet var også selve konkurranseformen interessant: Ifølge Halvorsen hadde konkurransen forfriskende rammer for hva slags materiale som skulle innleveres.
Enkle illustrasjoner, håndtegnede skisser, volumstudie og beskrivelse for å belyse den konseptuelle ideen, begrenset til tre A3-ark, var kravet til anskaffelse av arkitekt.
– Dette er på mange vis en bedre form enn en plan- og designkonkurranse, hvor terskelen i investerte timer er høy. Samtidig er terskelen for oppdragsgiver høy i en vanlig plan- og designkonkurranse, den krever et stort og kostbart apparat rundt.
Han kommer også med et hjertesukk over hvordan bransjen og anskaffelsesforholdene ellers utvikler seg. Etter adskillige år i bransjen mener Halvorsen arkitektfaget er i ferd med å endres til et konditorfag, og viser til eksempelvis Arkitekturopprøret.
– Faget vårt ser ut til å få mindre og mindre verdi, sier Halvorsen, og understreker at deres kontor heldigvis har masse å gjøre.
– Jeg er litt oppgitt over hvordan vi arkitekter er med på å undergrave vårt eget fag, sier Stein Halvorsen.
Foto: Stein Halvorsen arkitekterMer prosess enn arkitektur
Det er et resultat av måten man nå får prosjekter på, mener han. Man leverer tilbud og referanseprosjekter, utført gjerne de siste fem år, CV og en skriftlig redegjørelse som skal belyse at du behersker prosessen.
– Det er ganske tankevekkende: man ønsker seg arkitektur, og spør etter prosess. Dette favoriserer først og fremst de store kontorene, med jevnlig tilgang til referanseprosjekter.
Man spør om forståelsen for prosess, framover evnen til å løse det aktuelle prosjektet i et arkitektonisk språk, påpeker Halvorsen,og mener man blir bedt om å beherske et fag som egentlig hører prosjektledelsen til.
– Jeg er litt oppgitt over hvordan vi arkitekter er med på å undergrave vårt eget fag. Jeg skulle virkelig ønske at NAL og de andre organisasjonene kunne gjøre noe med dette.
Prosjektet omfatter en barnehage med tre avdelinger, samt ti omsorgsboliger, med mulighet for utvidelse for ytterligere ti. Det var et sentralt premiss at prosjektet skulle ha et samisk preg med fokus på både innovasjon og tradisjon.
Illustrasjon: Stein Halvorsen arkitekter
Seieren i konkurransen om å tegne Sametinget var grunnen til at Stein Halvorsen i sin tid kunne starte kontor. Bygget i Karsjok stod ferdig høsten 2000.
Foto: Torgeir Holljen ThonNaturen som fundament
Halvorsen tror den langvarige erfaringen med det samiske gjorde at kontoret stilte sterkt i konkurransen.
Det var i arbeidet med Sametinget at han først fikk en følelse av hvordan den samiske kulturen er, og hva det har å si for arkitekturen. Det handler både om tidsbegrepet, og hvordan naturen er fundamentet for hele den samiske kulturen, påpeker han.
– Det er en svært sanselig kultur. Samene lever i et røft og kaldt klima, hvor kunnskap og bevissthet om nyansene og detaljene i naturen, er grunnlaget for å føre kulturen videre.
Vi kan være glade i Norge for at vi har en urbefolkning som har kommet så mye lenger enn oss i urbane strøk når det gjelder forståelse av natur og sanselighet, mener Halvorsen.
– I byen forholder vi oss mye mer abstrakt til livet. Naturen er noe vi bruker og forbruker. Samene høster det man trenger, ikke mer. Det er ikke av romantiske hensyn, det handler om å ha mat på tallerkenen, avslutter han.
