Aktuelt / Konkurranser
Vil forenkle konkurranseordningen
Danske gratisarbeidere, dyre renderinger og omfattende materiale gjør det vanskelig for unge norske kontorer å vinne konkurranser, mener Europan-vinner Sanden+Hodnekvam. Konkurransedebatten fortsetter.
Danske gratisarbeidere, dyre renderinger og omfattende materiale gjør det vanskelig for unge norske kontorer å vinne konkurranser, mener Europan-vinner Sanden+Hodnekvam. Konkurransedebatten fortsetter.
Det er et paradoks at gratisarbeid ikke er noe vi ønsker i norsk arbeidsliv, men samtidig er det flere og flere store offentlige oppdrag som gis til utenlandske selskaper, mener John Sanden i Sanden+Hodnekvam.
Foto: Sanden+Hodnekvam arkitekter– For å sette det litt på spissen, så har det kanskje vært litt mange overdimensjonerte saltakshus som har vunnet åpne konkurranser de siste årene. Av og til kan det virke som om det kan være løsningen på alle oppgaver og programmer. Det er jo uheldig, sier John Sanden, arkitekt og partner i Sanden+Hodnekvam arkitekter.
De siste ukene det foregått en debatt rundt arkitektkonkurranser i Arkitektnytt, i etterkant av konkurransen om nytt museumsbygg på Domkirkeodden i Hamar. Carl-Viggo Hølmebakk og Hans-Kristian Hagen har ment at man stadig oftere ser konkurranser der vinnerforslagene er de som møter minst motstand på vei til realisering, fremfor forslag med interessant og god arkitektur. Christian Dahle mener derimot det er viktig å gi oppdragsgiver realistiske innspill, og at de beste arkitektene ikke alltid er best til å tegne konkurranser.
Europan på hjemmebane
Denne uka vant Sanden+Hodnekvam Europan-konkurransen om utvikling av Fagerstrand på Nesodden, like ved der kontoret selv holder til. Sanden mener Europan fremstår litt annerledes enn mange andre konkurranser. Der føles det som det er større rom for å eksperimentere og komme med nye løsninger, sier han.
– I Europan er det halvparten så mange plansjer. Bare det i seg selv er jo ganske bra. I åpne konkurranser er det gjerne seks store plansjer, og da er det mye materiale som skal med. Selv om kravet ikke alltid er nok til å fylle seks plansjer, så fyller jo alle den plassen som er til rådighet, for å øke sannsynligheten for å vinne. Tre plansjer, som gir mer fokus på situasjonsgrep, kunne vært med å redusere arbeidsmengden noe.
Sanden+Hodnekvam vant denne uken Europan-konkurransen om utvikling av Fagerstrand på Nesodden. Ifølge Sanden er det mer rom for å eksperimentere i Europan enn i de fleste andre arkitektkonkurranser.
Foto: Sanden+Hodnekvam arkitekterVil ha forenkling
Når det er en slags enighet om at det ikke nødvendigvis er den beste arkitekturen som vinner, så er det i alle fall interessant å diskutere konkurranseform og hvilken retning arkitektkonkurransene er i ferd med å ta, mener Sanden.
- Vi har vært med i en del åpne konkurranser opp gjennom, og fått noen premier, men ofte er vi litt overrasket over vinneren. Vi skjønner godt hva Carl-Viggo Hølmebakk og Hans Kristian Hagen mener. Veldig mange bruker 30 til 50 000 på å få eksterne firmaer til å lage renderinger i høy kvalitet. Man kunne kanskje prøvd å forenkle det litt.
– Alle er jo enig om at det er veldig mye fint med åpne konkurranser, hvor man kan prøve å måle seg mot alle, særlig for sånne som oss eller enda mer nyetablerte kontorer. Men jeg tror det er viktig å diskutere tiltak som kan gjøre dem bedre og mindre arbeidskrevende. Som fagstand er det jo viktig at god arkitektur vinner fram.
Samtidig har Sanden også sympati med meningene til Dahle og Gisle Nataas, om at konkurranser også handler om å gi gode og realistiske innspill til en byggherre.
– Men vi tror skuffelsen som Hans Kristian Hagen peker på etter konkurransen på Domkirkeodden også handler om museum som program. Det har jo tradisjonelt vært et program som er mer åpent for nye ideer enn en konkurranse om boliger for en privat utvikler eller lignende, sier han.
Mange unge kontorer syns det er vanskelig å styre retningen på sin egen bedrift, og føler seg tvunget til å bli mer opportunistisk, sier Bjørnar Haveland, generalsekretær i Europan Norge.
Foto: Runa KongsvikWildcard-kontorer sliter
Europans mål er å skape muligheter for unge arkitekter og samtidig skape innovasjon i byutviklingen, sier Bjørnar Haveland, generalsekretær i Europan Norge.
– Jeg har ringt rundt til mange Wildcard-kontorer for å undersøke deres forhold til konkurranser og hvordan Europan kan tilpasses deres behov. Alle sier det samme: At det koster for mye i tid og ressurser å delta i vanlige arkitektkonkurranser nå. Mange syns det er vanskelig å styre retningen på sin egen bedrift, og man blir tvunget til å bli mer opportunistisk, sier Haveland, som også jobber som arkitekt hos Kaleidoscope Nordic.
Flere uttrykker at det er utfordrende med med de mange prekvalifiseringskravene, sier han.
– Det er en catch-22: du får ikke jobb hvis du ikke har referanser, men du får ikke referanser uten jobb.
I Europan prøver de å bare be om det materialet som trengs for å kommunisere en idé: tre plansjer og opp til fire sider med tekst.
– Jeg tror det er viktig for at konkurransen skal være tilgjengelig, men også fordi mer materiale ikke nødvendigvis betyr at kvaliteten blir høyere.
Danske gratisarbeidere
John Sanden mener flere totrinnskonkurranser også kunne være et steg i riktig retning.
– Når det er totrinnskonkurranser i dag er det ofte med en prekvalifiseringsrunde, hvor det handler mye om team, referanser og CV. Men hva om man hadde konkurranser der man bare skulle vise en volummodell, en situasjonsmodell og en kort tekst for eksempel, og så valgte ut ti forslag som skulle utarbeides videre? Det er jo mange måter man kan gjøre dette på, sier han og fortsetter:
– Det har jo vært litt fokus på at det er veldig mange danske vinnere og deltakere de siste årene. I Norge har vi jo en litt annen kultur i arbeidslivet enn mange andre land, med skikkelig betaling til alle ansatte. Det er jo et paradoks at gratisarbeid ikke er noe vi ønsker i norsk arbeidsliv, men samtidig er det flere og flere store offentlige oppdrag som gis til utenlandske selskaper.
- Vi har vært med i en del åpne konkurranser opp gjennom, og fått noen premier, men ofte er vi litt overrasket over vinneren, sier John Sanden. Her sammen med kollega Ingvild Hodnekvam.
Foto: Sanden+Hodnekvam arkitekter– NAL må fremme medlemmenes interesser
Men Danmark kan kanskje også være et forbilde. I flere danske arkitektkonkurranser har det vært krav om at deltakerne er medlemmer i den danske arkitektforeningen, påpeker Sanden. Kanskje det kunne vært en vei å gå også i Norge.
– Det ville jo også gjort det tryggere for oppdragsgivere å ha en åpen konkurranse, man får en vinner som kan språket, ofte har en tilknytning til stedet og kjenner regelverket.
I Norge virker det tvert imot som det er en ambisjon med så mange bidrag som overhodet mulig, mener han.
– Det er jo morsomt hvis man vinner, men man kan diskutere hvor motiverende det er for den norske fagstanden at det neste hver gang er et tresifret antall deltakere.
– Ved av og til å begrense åpne konkurranser til NAL-medlemmer hadde man også fremmet medlemmenes interesser, som vel er det NAL er til for. Når de gjør det i Sverige og Danmark, hvorfor kan vi ikke gjøre det i Norge også?
Hjertet i konkurransen
Arkitektkonkurranser har alltid vært med og utvikle disiplin. Det er derfor mange finner seg i å jobbe gratis, mener Bjørnar Haveland i Europan.
– Man utvikler seg selv, og man bidrar til en felles faglig diskurs. Da er det dumt hvis juryene ikke henter fram det mangfoldet som ligger der, sier han.
Derfor bør juryen av og til sette spørsmålstegn ved og utfordre konkurransegrunnlaget.
– Hvis man aldri gjør det så blir det jo bare en spiral som går feil vei. Juryen er veldig viktig, det er hjertet i konkurransen. Det er helt essensielt at den er kritisk begge veier, sier han.
