Arkitektene gjør det. Hvorfor ikke landskaps-arkitektene?

Ikke i dag

– Hvordan fungerte oppstarten? Og hvordan fikk dere de første oppdragene?

– Jeg hadde jobbet fire år i Hindhamar, Sundt og Thomassen og fått solid erfaring innen prosjektering, da Tone kontaktet meg og spurte om vi skulle starte vår egen praksis. Hun hadde jobbet med gårdsrom og byfornyelse i kommunen, og via henne fikk vi to gårdsromsromsoppdrag som gjorde det enklere for oss å starte opp, forteller Bjørbekk.

Han tviler på om de hadde fått disse prosjektene i dag, uten lengre erfaring å vise til.

– Statlige og kommunale innkjøpsprosesser var mindre institusjonaliserte og kravene til referanser og erfaring var mindre, så det var mye enklere å være ny i oppstartsfasen på 1980-tallet enn i 2026.

Fra by til veg

Har det så skjedd strukturelle endringer i bransjen som har påvirket muligheten for å hente inn nye oppdrag for landskapsarkitektkontorene?

– På slutten av 1980-tallet kom krakket, «jappetida» gikk mot slutten, og da vi kom tilbake fra sommerferien i '89 var våre største prosjekter lagt på is. Vi måtte brette opp ermene og tenke nytt, og vårt fokus gikk fra byfornyelse til vegprosjekter. Vi begynte blant annet å jobbe for Vegvesenet, og fikk jobbe med Bjørvika og omlegging av veisystemene her, forteller han.

– På 1980 -og -90-tallet var det et stort spekter av prosjekter som landskapsarkitektkontorene kunne ta på seg, og det ga oss mange muligheter og flere bein å stå på. Dette gjorde oss mer robuste for tøffe tider i markedet. Det er verdt å merke seg at i den vanskelige perioden utover 1990-tallet med nedgang i økonomien, satte Staten inn tiltak for å stimulere bygge- og anleggsbransjen ved oppstart av blant annet større infrastrukturprosjekter innen veg, bane og flyplass. Slike tiltak ser vi ikke i dag.

Bjørbekk mener også at jobb-markedet endret seg for landskapsarkitektkontorene på 2000-tallet, da de store konsulentselskapene begynte å etablere seg med «egne» landskapsarkitekter. 

– I dag tar disse selskapene mange av de store infrastruktur-prosjektene, spekteret vi jobber med som landskapsarkitekter er mindre enn det var, og det har blitt mye tøffere å drive ren arkitektpraksis. Jeg vil tro at dette også er en viktig grunn til at det har blitt tøffere å starte nye kontorer.

Satselaget

Om man skal starte sin egen praksis i dag mener har det er viktig å ha noen års erfaring fra arbeidslivet. Man får viktig kunnskap gjennom praksis, samtidig som man får mulighet til å bygge et nettverk.

– Nettverk er vesentlig, og vi opplever at det er viktig å koble oss sammen med arkitekter og ingeniører for å skaffe oppdrag i dag, sier Bjørbekk.

På spørsmålet om han håper på flere nyetableringer fremover, smiler han og sier:

– Vi bør ha et mangfold av landskapsarkitektkontorer som kan tilby ulik ekspertise og innfallsvinkler, slik at oppdragsgivere har et spekter å velge i. Det er også viktig for utviklingen av faget, avslutter Jostein Bjørbekk.

Noen tørr!

Kun ett landskapskontor nådde opp i kåringen av Norges ti fremste unge arkitekturpraksiser som Arkitektur holdt i årets første utgave: Paraply landskap i Bergen. Kontoret har riktignok nylig rukket å slå seg sammen med arkitektkontoret Holon, men de besitter i hvert fall fersk kunnskap om hvordan det har vært å være nystartet landskapsarkitektpraksis de siste årene. 

Paraply landskap ble drevet av by -og regionsplanlegger Åsa Haaland og landskapsarkitekt Live Smelvær Høgelid.

– Da vi startet opp Paraply Landskap i 2019 var Live nyutdannet, og Åsa hadde jobbet to år i kommunen. Paraply startet i forbindelse med at noen lokale aktører, med blant annet arkitektkontoret Holon, tok kontakt da de trengte flere samarbeidspartnere innen landskapsarkitektur og ønsket å etablere noe sammen. Vi fikk en god start da vi etablerte oss i kontorlandskapet til Holon, og fikk et kollegialt fellesskap både faglig og sosialt. Det var mangel på landskapsarkitekter på den tiden, Live hadde fått flere jobbtilbud og Åsa var i fast arbeid i kommunen, men begge kjente at vi hadde lyst til å bygge noe fra starten av, forteller duoen. 

– Hva gjorde dere for å etablere dere i begynnelsen?

– Det at vi satt i samme lokale som et arkitektkontor var utslagsgivende for oss, og gjorde at vi raskt kom i gang med nye prosjekter. Vi måtte samtidig jobbe hardt med å etablere oss, vi deltok på næringslivsslunsjer og inviterte oss selv til å holde foredrag hos ulike aktører og potensielle samarbeidspartnere. Vi deltok også i konkurranser vi hadde mulighet til å være med på uten å ha referanser å vise til, og vant blant annet en konkurranse for «Smarte og bærekraftige byer» i regi av Doga i 2020. De ulike tingene vi har deltatt på har vært viktig for å gi oss synlighet og prosjekter i det lange løp.

Mye man ikke kan

– Hvordan fikk dere oversikt over regelverk og dekket krav som stilles til erfaring og dokumentasjon i oppstartsfasen?

– Det var mye vi ikke kunne i begynnelsen, og dette var selvsagt krevende. Vi brukte mye tid på å sette oss inn i planbestemmelser, TEK17 og forstå alle de ulike kravene vi er nødt til å forholde oss til, men vi har alltid klart å løse det på en eller annen måte.

– Tidlig i oppstartsfasen fikk vi for eksempel et stort boligprosjekt på Sandsli i Bergen, der oppdragsgiver var skeptisk til om vi hadde nok erfaring og referanser å vise til. Da hentet vi inn et etablert landskapsarkitektkontor som kontrollerende partner. De gikk gjennom alle leveranser sammen med oss, dette lærte vi mye av, og kunden ble betrygget og ga oss oppdraget. Gjennom ansatte med mer erfaring enn oss selv, fikk vi også raskt godkjent tiltaksklasse 2 som prosjekterende landskapsarkitekt, og senere fikk vi tiltaksklasse 3.

Andre kontorer heier

På spørsmål om hvorfor de tror det er så få landskapsarkitekter som starter egen praksis, har de flere tanker. 

– Vi er jo få landskapsarkitekter generelt, sammenlignet med arkitektene. Og så er det kanskje enklere for arkitektene å starte små kontorer, med mindre prosjekter. Vi er også mange kvinnelige landskapsarkitekter, og det å starte egen praksis sammenfaller jo ofte med tiden man ønsker å få barn. Vi er begge tobarnsmødre (med hver sin baby på kontoret under intervjuet, journ.komm), og vi er glade for at vi startet opp før vi fikk barn og huslån og alt som hører med.

– Er det et tap for fagfeltet at det oppstår så få nye praksiser?

– Da vi startet opp Paraply Landskap tok Smedsvig Landskapsarkitekter kontakt og sa de var glade det var kommet et nytt kontor til byen. Mange av landskapskontorene i Bergen har blitt kjøpt opp av konsulentselskaper det siste tiåret, og Smedsvig mener det er bra for byen og fagfeltet at det finnes flere landskapskontorer å velge mellom. Det er vi enige i.

– Vi tror også på kraften som ligger i det å være fersk i faget. Man har så mye drivkraft og inspirasjon i det man er ferdig med studiet, og det kan være en kraft i det å ikke ha rukket å bli formet av en arbeidsplass enda. Samtidig er det viktig for faget vårt at det kommer nye kontorer med ny energi og innfallsvinkler.

– Har dere noen råd til landskapsarkitekter som drømmer om å starte egen praksis?

– Bygg nettverk! Det er utfordrende å skaffe de første prosjektene, og for oss var det en stor fordel å dele kontor med andre arkitekter. Det er enklere for dem å snakke med oss enn å hente inn et konsulentselskap, og vi har fått mange oppdrag som startet med en uforpliktende prat i lunsjen, sier Åsa.

– Dyrk det du er interessert i, og skap din egen nisje. Åsa driver aktivt med fridykking, og vi har derfor gjort en rekke prosjekter relatert til havet og livet i fjæra, da hun sitter på uvurderlig kunnskap om tematikken, sier Live.

­– Tørr å ta plass! Ta kontakt med interessante mennesker og aktører, hold foredrag og del engasjementet du har for faget. Det kan være skummelt og lett å tenke at det finnes mange der ute med mer kunnskap enn deg, men ikke la deg avskrekke, slår duoen fast.