Bergens blågrønne lunge

Forprosjektet for Lungegårdsparken leveres til sommeren. Bybaneprosjektet innebærer store utgravinger av steinmasser, særlig fra tunnelen under Haukeland. Det skal utføres utfyllingsarbeid i Lungegårdsvannet suksessivt. Anlegget antas å stå klart for publikum rundt 2025. 

– Strekningen har i flere år vært en bygge- plass, sier Torgrimsby. – Det er en veldig popu- lær ferdselsåre mellom Møllendal og sentrum. På sydsiden av parkområdet, Møllendal, har det de siste årene foregått en større byutvikling. Her finner man det nyetablerte Fakultet for kunst, musikk og design ved UiB og nye nærings- og boligområder. Det er også en populær løperunde rundt vannet. 

Kommunen utlyste plan- og designkonkurransen høsten 2019. Det var stor interesse. Fem teams ble prekvalifisert. White Arkitekter vant sammen med Afry og ingeniørfirmaet DIFK. 

– Vi vant i juni 2020. Utrolig gøy, sier Torgrimsby. – Og spesielt gøy å jobbe for Bergen kommune. De har veldig høye ambisjoner for hele dette strøket, både hva gjelder livet på vann, i kontakt med vannflaten, og også hva som kan foregå under vann. Et viktig aspekt ved juryens begrunnelse var at vi legger opp til en robust park, en park som skal tåle klimaendringer og bruk i et hundreårsperspektiv.

Det som er spesielt med tomten, sier Torgrimsby, er at den har to ankerpunkter på hver side.

– Men hele baksiden går ut mot det som blir bybanen og en godstoglinje. Parken har dermed ikke noen aktiv ytterside og vil heller ikke få det. Den ligger der som en indrefilet for seg selv. Det er en populær regnhytte her som også skal reetableres i den kommende parken. 

Møkkete vann

Vannet i Lungegårdsvannet har lenge vært av dårlig kvalitet, ifølge Torgrimsby noe av det verste i byen. Hele Puddefjorden har vært et industriområde. Det har vært utslipp ut i elvene over lang tid. Han sier det foregår mange prosjekter parallelt for å forbedre vannkvaliteten. 

– Her har man ikke vært forsiktige nok. Det finnes et fantastisk foto fra 1930 der de slenger et kjerrelass med skrivemaskiner rett ut i fjorden. Det er mye søppel og ekle greier her fortsatt. Opprinnelig gikk hele fjorden inn til det som nå heter Lille Lungårdsvann midt i sentrum. Så dette er ikke første gang man legger ut fylling i sjøen i dette området. Det har pågått kontinuerlig i over 100 år. Og det har nok vært brutalt for livet under vann.

Torgrimsby forklarer at det pågår flere prosjekter parallelt for å forbedre vannkvaliteten. Ett av dem er Renere havn: Man skal legge et undersjøisk lokk eller dekke som skal ligge som en kunstig havbunn. 

– På et vis blir det som at det undersjøiske livet starter på nytt, sier han. – Og dette er jo noe for oss å ta videre. Vi ser på hvordan vi kan jobbe med fjæra og havbunnen ved å etablere strukturer og elementer som kan tilrettelegge for økosystemer, hvor for eksempel tang, tare, muslinger og dyreliv kan leve. Vi trenger å rådføre oss med eksperter på dette, selvfølgelig. 

Lungegårdsparken er dessuten tilknyttet design- og forskningsprosjektet Varcities, som ett av åtte caseområder i Europa. Prosjektet tar sikte på å utvikle og forske på byutviklingsprosjekter som særlig tar i bruk naturelementer for å fremme folkehelse, trivsel, biomangfold og miljømessig bærekraft, blant mye annet. 

Lommer av natur

Lungegårdsparken vil inneholde områder tilrettelagt for menneskelig aktivitet, men også områder som er mindre tilgjengelige for folk. Ambisjonen med dette er å skape lommer av natur til tross for en høy urban intensitet omkring. 

– Vi vil prøve å lage områder med naturlikt landskap og vegetasjon, hvor dyre- og plantelivet kan boltre seg og være mest mulig for seg selv, sier han. – Lysforurensning er også en utfordring, som mange steder påvirker økosystemet. Det er viktig at det finnes steder som ikke er direkte belyst. I arbeidet med parkens belysningsplan legger vi likeledes vekt på at det skal ha en minst mulig påvirkning på livet under vann. 

Hundreårsperspektivet

Det er lagt opp til trinnvise utviklingssteg på ti, tjue, tretti og førti år. Dette for å oppnå fleksibilitet og unngå at man binder seg for strengt til et gitt program. 

– Dette er en strategi hvor deler av parkens flater, innhold og program kan endres over tid, sier han. – Både for å møte morgendagens utfordringer og ønsker, men også for at parken skal være et sted som befolkningen kan ha et eierskap til. Og for å få et eierskap til noe, er det viktig at man opplever at man har anledning til å påvirke innholdet. Her skal det være rom for temporært og semipermanent innhold, som for eksempel kunstutstillinger og skatebane.