Byrom på sosiale premisser

De åpne russcenene må lyttes til i framtidens planprosesser og byutvikling for Oslo sentrum, mener landskapsarkitektene i Rosa Collective. Ny rapport undersøker hvordan rusavhengige opplever Oslo.

Research on Social Architecture Collective (ROSA Collective) er et studio og sideprosjekt for landskapsarkitektene Mikael Oscar Loum Johansen og Iris Røise Aasebø.

Foto: Ines Omvik

På oppdrag fra Bykuben i Plan- og bygningsetaten (PBE) har landskapsarkitektene Iris Røise Aasebø og Mikael Oscar Loum Johansen (Rosa Collective) utarbeidet den nye rapporten «En trygg og inkluderende by».

De første åpne russcenene i Oslo, slik vi i dag kjenner det, oppsto for rundt femti år siden. Siden den gang har de dessverre blitt kontinuerlig forflyttet rundt i byen, både direkte gjennom politiaksjoner, men også indirekte gjennom byfornyelse, forklarer hun.

– Når dette har vært tilnærmingen i femti år, har man gjerne kommet til et punkt hvor man skjønner at det ikke går lenger. Det gjelder å dykke ned i utfordringen mer grunnleggende.

Arbeidet begynte med at etaten avslo en søknad om å bygge inn arkaden foran Kiwi i Storgata i Oslo sentrum. Her har en av byens åpne rusmiljøer sitt oppholdssted under tak, noe som også har ført til interessekonflikter med andre brukere av byrommet.

Tiltaket ble avslått på grunn av hensyn til de som jobber og ferdes i området, inkludert mennesker i rusmiljøet.

– Bykuben og PBE ønsket i etterkant av avslaget å se på alternative løsninger som var mer inkluderende for rusmiljøet i Storgata – som ikke bare driver vekk, sier Aasebø til Arkitektur.

Tetter kunnskapshull

Oppdraget til Research on Social Architecture Collective (Rosa Collective) var å kartlegge brukerbehovet knyttet til offentlige byrom og opplevd trygghet blant mennesker med tilhørighet til de åpne russcenene i Oslo Sentrum.

Dette løste de ved å gjennomføre 46 kvalitative intervjuer og «preferansekartlegginger» med rusmiddelbrukere.

– Jeg tror etaten erfarte at de hadde for lite kunnskap om sammenhengen mellom Oslo sentrums rusproblematikk og byutviklingen. Jeg tror vi ble en naturlig aktør for dette på bakgrunn av vår kjennskap til tematikken og våre masteroppgaver, sier Johansen.

I 2023 skrev nemlig begge to masteroppgaver om hvordan landskapsarkitektur, arkitektur og byutvikling kan forbedre forholdene i Oslo sentrums åpne russcener.

– Vi opplever at rusproblematikk begynner å bli mer hensyntatt i byutvikling, eller kanskje rettere sagt at rusmiddelbruk i større grad blir tilnærmet som folkehelseutfordring fremfor kriminalitetsutfordring. Da vi begge begynte å arbeide med denne tematikken i 2020 erfarte vi at holdningen var helt annerledes – rusmiddelbrukere ble på en måte ikke anerkjent som reelle brukere av byen, sånn som folk ellers, sier Johansen.

Arkaden utenfor Kiwi i Storgata i Oslo sentrum. Huseier ønsket å bygge inn denne, men fikk avslag av Plan- og bygningsetaten.
Foto: Rosa Collective

Intervjuer i rushverdagen

Oppsøkende intervjurunder ble en viktig del av kartleggingsoppgaven. For å få til dette utviklet de kartleggingsmetoden Oppsøkende sosioromlig kartlegging (OSO), basert på prinsippene fra WHO sin Rapid Assessment and Response-metodikk.

Intervjuene ble utført i de åpne russcenene i Storgata og Vaterland i samarbeid med Uteseksjonen, på lavterskeltilbudet Fyrlyset ved siden av den åpne russcenen på Urtegata, samt på lavterskeltilbud Huset Oslo.

– For oss var det veldig viktig å basere denne kartleggingen på medvirkning med de åpne rusmiljøene. Utfordringen med «vanlig» medvirkning er at det stort sett kun er ressurssterke mennesker som har anledning til å stille på for eksempel folkemøter. Det ble derfor viktig for oss å finne en tilnærming hvor vi kunne imøtekomme disse menneskene på deres premisser og hverdagssetting, sier Johansen.

– Rusmiljøene er ofte svært sammensatte og heterogene. Hva kan dere likevel si om funnene dere har gjort?

– Et av de viktigste funnene er at dette er mennesker som trenger å få deres grunnleggende menneskelige behov oppfylt, akkurat som deg og meg. Hovedforskjellen er sosioøkonomisk kapital. Mange rusmiddelbrukere har ikke andre sosiale arenaer de kan gå til enn de åpne russcenene. I tillegg er det flere som jobber på «gata», kanskje til og med bor på «gata».

Offentlig byrom får dermed mye større innvirkning på livskvaliteten og leveforholdene deres. Da må de som planleggere og formgivere i hvert fall ta deres brukerbehov på alvor, mener duoen.

Sosiale møteplasser

Et annet interessant funn er at de aller fleste respondentene trekker frem det sosiale som en viktig grunn for å oppsøke de åpne russcenene, kanskje spesielt på Storgata og i Urtegata.

– De skal kanskje kjøpe medisiner eller rusmidler, men de skal også treffe vennene sine. Sosialisering og tilhørighet er viktig helsemessig, uansett hvilken gruppe man tilhører.

Dette har ikke blitt lagt like mye vekt på dette tidligere i Oslo kommune sine rapporteringer om rusmiljøene, selv om forskningen lenge har pekt på de sammensatt forholdene rundt sosialisering, kjøp og salg av rusmidler, påpeker Rosa Collective.

– Samtidig, er det mange respondenter som trekker frem utryggheten og det høye konfliktnivået som en stor utfordring i disse byrommene. Så det er et stort behov for trygge sosiale møteplasser for disse brukergruppene, sier Aasebø

Rapporten registrerte opplevd trygghet/utrygghet i området som ble kartlagt. Trygghet er markert i blått, mens uttrygghet er rødt.
Illustrasjon: Rosa Collective

Nærhet til naturen

Siden Aasebø og Johansen er landskapsarkitekter, pekte et annet funn seg ut som spesielt interessant. Nemlig ønsket om natur i byrommene. Mange respondenter påpeker på nærheten til Akerselva og dens bynatur, som viktig i deres ellers vanskelige hverdager.

– I landskapsarkitekturen omtales natur ofte som helsefremmende, uten at man nødvendigvis går i dybden på hva som faktisk virker, eller hvorfor, sier Johansen.

I dette arbeidet har det derfor vært viktig for dem å knytte funnene deres til etablert teori, særlig fra miljøpsykologien. Forskningen viser at uterom med bestemte romkvaliteter, som sansevekkende vegetasjon, rennende vann, noe grad av skjerming og visuell oversikt, kan bidra positivt på stressreduksjon og mental kapasitet.

– Flere av uterommene som respondentene trekker frem ved Akerselva har mange av disse helsefremmende romkvalitetene. I Storgata peker respondentene på det motsatte, at de mange harde hjørnene, gjemmestedene og inaktive fasadene forsterker utryggheten og stresset de allerede kjenner på, sier Johansen.

Samfunnsfloke for alle fag

– Dere sier vi har skubbet på denne gruppen i femti år. Hva er da løsningen sett fra våre fagfelts hverdag?

– Vi må se på dette som en samfunnsfloke som angår veldig mange fagdisipliner. Det krever at ulike fagpersoner jobber sammen. Fra arkitektur-, landskaps- og byplanleggingssiden må vi også være ydmyke om at vi ikke vet nok om brukerbehovene til disse brukergruppene og hvordan vi tegner gode rom som også inkluderer dem.

– Men hva kan konkrete tiltak være?

– Å være mer inkluderende og empatisk i utformingen av offentlige byrom. Det trenger ikke å være ekskluderende å legge til rette for dem som har aller minst – bostedsløse, rusmiddelbrukere eller marginalisert ungdom. Mange av behovene er som sagt universelle: Uterom som ikke trigger stress, mulighet til å hvile, tilgang til toalett og føle seg inkludert i bylivet.

Når det gjelder de åpne russcenene spesifikt, handler det også om mer målrettede grep og en helhetlig tilnærming til sentrumstilbudet.

– Vi mener det innebærer å etablere utendørs væresteder og flere brukerrom/sprøyterom, sier Johansen.

Stort utbytte av omtanke

Rosa Collective er et studio som spesialiserer i brukerspesifikk design for sårbare og marginaliserte brukergrupper. Initiativet startet i det små etter endt utdanning i 2023. Da bodde Aasebø og Johansen i utlandet. Da de begge flyttet hjem til Oslo året etter begynte arbeidet for fullt, ved siden av fulltidsjobb i henholdsvis Henning Larsen arkitekter og Bar bakke landskapsarkitekter.

– Vi valgte å skrive master om rusproblematikk og byutvikling fordi vi opplevde at det ikke ble adressert av landskapsarkitekturen i det hele tatt. Dette er mennesker som påvirkes ekstremt av offentlige byrom, og da naturlig nok har stort utbytte av omtanke fra vår profesjon. De tankene stoppet ikke etter at masteroppgavene var levert, avslutter duoen.