Aktuelt / Landskap
– Alle ser på hverandre, og de samme feilene gjentas, sier Sally O’ Halloran, førsteamanuensis ved NMBU i nyeste Arkitektur. Hun mener mer samarbeid og støtte fra myndighetene må til for å løse flokene i norsk landskapsarkitektur.
Foto: Julie Hrnčířová/Abrakadabra StudioPå vei inn i høstmørket med visnende gress og brungult løv, bringer vi deg en diskusjon som alle bør kontemplere dypt og grundig frem til det igjen begynner å spire og gro en gang utpå nyåret:
Hva slags beplantning er riktig beplantning?
De siste årene har vi fått en utrolig velkommen bevisstgjøring rundt naturens positive rolle i tettbygde strøk, både med tanke på nedbør, biologisk mangfold og ikke minst til glede for menneskene som bor byene våre.
I den forbindelse er det en glede og privilegium å bringe dere en rekke prosjekter og saker i Arkitekturs femte utgave i år, der vi virkelig går i dybden på denne problemstillingen.
Elsker naturen! Men … hvorfor gjør jeg det, igjen?
Landskapsarkitekt og førsteamanuensis ved NMBU Nina Marie Andersen tar tyren ved hornene og stiller det mest grunnleggende spørsmålet av alle:
«Hva mener vi egentlig med «natur» – og hvorfor oppfattes den som god?»
To spørsmål som både landskapsarkitekter og alle som har arbeidet med å plassere et hus i et miljø med trær og planter bør tenke grundig over.
Og fra dette lett filosofiske anslaget, går vi rett videre til den aktuelle samfunnsdebatten, og utfordrer forslaget om å forby flere fremmede arter i norsk flora, og hvorvidt dette er frigjørende eller hemmende for norske landskapsarkitekter?
Innsiden av en 70 år gammel rhododendron er en skjult perle som åpner seg for den som titter inn, skriver Pål Dixon Sandberg i en kritikk av nye Sarpsborg kirkepark.
Foto: Carlos RollanLandet rundt!
Våre kritikere har reist til Hamar og Frogner, til Lørenskog og Sarpsborg for å se på ulike strategier og tilnærminger når beplanting blir prosjekt.
Ulike steder med ulike grøntstrukturer, forent i en felles problemstilling om hva som er riktig svar i en helt konkret, lokal kontekst – og om det finnes en fellesnevner for de ulike variasjonene som lar seg avlede til en felles tilnærming.
I forlengelse av dette har vi også intervjuet Sally O’ Halloran som er førsteamanuensis ved Institutt for landskapsarkitektur på NMBU, som nok setter ord på det mange landskapsarkitekter føler på:
«Jeg skulle ønske det ble investert i løsninger som sa hva man kan gjøre, hvilke muligheter man har, ikke hva man ikke får lov til å gjøre».
Ombruk av møbler og fargesterke rom danner grunntonen for Koi fargestudios nye kontorprosjekt i Oslo sentrum.
Foto: Anne ValeurValeur + KOI = Sant!
I tillegg kommer en rekke saker som ikke har noe med regnbed å gjøre i det hele tatt. Der blant annet den eminente fotografen Anne Valeur har besøkt KOI fargestudios siste prosjekt og kommet ut igjen med en helt vidunderlig billedserie.
Mens Ida Messel har besøkt Norges største kontorbygg på en av landets mest ukurante tomter da hun la kursen til LINK arkitekturs Construction City plassert på Ulven ved Økern på Oslo øst.
Er det et sted det bør plantes mye og riktig, er det vel akkurat der!
Hva er riktig natur i en by, spørres det i Arkitektur 5/25. Forsidefoto av SLA, design: Erland Banggren.
