Aktuelt / Landskap
Tøyen regnskog var et midlertidig tiltak som endret hverdagen til mange i nabolaget. Beplantningen bestod av tre øyer med til sammen 50 trær, 23 ulike sorter, over en eng av busker og stauder som finnes naturlig i Oslo-området.
Foto: Damian HeinischHvor ofte funderer du over ditt eget hverdagslandskap? Et fortau, en gressplen eller en parkeringsplass. Noen trær, et torg, en tilgjengeliggjort elvebredde eller en utsiktspost over byen på nærmeste høydedrag.
Lørdag denne uka åpner Grindaker utstillingen «Hverdagslandskapet» på Gamle Munch.
– Vi vil vise hvordan et hverdagslandskap blir til. Og hvordan hverdagen til landskapsarkitektene er, sier Amir Hassanbeygi.
Hassanbeygi er landskapsarkitekt i Grindaker og prosjektleder for utstillingen. «Hverdagslandskapet» skal være en observasjon og bevisstgjøring av landskapene vi til daglig ferdes i, i tillegg til et innblikk i landskapsarkitekturen som fag, forklarer han.
– Tanken var å løfte faget, for vi hadde utfordringer med å forklare til folk hva landskapsarkitektur egentlig er. Faget har vokst fra hagedesign til å påvirke folks hverdagsopplevelse på mange måter, fra å tegne planter og hager, til å tegne byen.
Det innebærer at faget har blitt mer komplekst og at landskapsarkitekter tar mer plass, mener Hassanbeygi.
Landskap for hvermannsen
– Hvem er utstillingen rettet mot?
– Vi har tenkt at publikum er folk som ikke er landskapsarkitekter, som om vi skal forklare faget til venner og familie. Hva er det vi gjør på jobb, og hvordan former det landskapet de beveger seg i fra de går ut døra hjemme, gjennom dagens gjøremål og fram til de kommer hjem på kvelden. Vi prøver å vise at det hverdagslandskapet de opplever, er gjennomtenkt – det er ikke tilfeldig.
Helningen og bredden på fortauet, plasseringen for akkurat det treet, fargene og mønstrene i steinbelegget du trår på, retningen på gangveien og lekeapparatene barna dine leker i – alt dette er vurderinger landskapsarkitekter gjør, forteller Hassanbeygi.
Motorvei er også landskap. Grindaker var landskapsarkitekt for fellesprosjektet E6 og Dovrebanen.
Foto: Damian HeinischRegnskog på Tøyen
Et av prosjektene som vises fram er Tøyen regnskog, et midlertidig tiltak som endret hverdagen til mange i nabolaget. Beplantningen bestod av tre øyer med til sammen 50 trær, 23 ulike sorter, over en eng av busker og stauder som finnes naturlig i Oslo-området.
Tresortene var en blanding av typiske sorter for Oslo og Østlandet, samt noen importerte treslag som er vanlige å plante i gater, parker og hager.
– Det er interessant å bruke et midlertidig byromstiltak til å rette søkelyset mot klimaendringer og tap av biologisk mangfold. Dette lille området besøkes av mange, og oppleves forskjellige fra person til person. Hensikten var å vise hvordan natur i urbane strøk kan bidra til å løse noen av disse utfordringene, fortsetter Hassanbeygi.
Norge i grått, blått og grønt
Utstillingen viser tre forskjellige temaer: byrom, trafikk og natur. For hverdagslandskapet er både grått, blått og grønt. Det er det grå bygulvet du ruller og tråkker på. Det er bekker, elver, sjøfronter og avrenning av overvann fra harde flater i bymiljøet. Og det er grønne trær, busker, gressplener, blomsterbed og klatreplanter som varierer gjennom årstidene.
– Et viktig poeng for oss var at ikke alt i utstillingen skulle være grønt, så flere av bildene vi har valgt ut viser ikke noe grønt i bybildet. Vi har gjort det bevisst for å flytte oppmerksomheten fra det grønne, som folk flest assosierer vårt fag med, til temaer som materialer, skala og bevegelsesmønstre.
Oppgraderingen av Tøyen torg med et helhetlig dekke, belysning og møblement, er eksempel på landskapsarkitektur som ikke først og fremst er grønn. Oslo kommune ønsket å skape en torgflate som representerte Tøyen torgs historie og plass i lokalmiljøet, i tillegg til at torget skulle være et attraktivt og trygt møtested.
Foto: Damian Heinisch– Vår oppgave å vise at det ville kan være vakkert
– En utfordring med mange landskapsprosjekter er at kommunene ikke har råd til skjøtsel. Da kan den gode intensjonen gro igjen raskt. Det blir jo også en del av folks hverdagslandskap?
– Ja, og det jobber vi mye med nå. Vi prøver å finne måter å lage mer naturlige steder på som kan vedlikeholde seg selv. Vi går i retning av mer vill natur, som trenger mindre skjøtsel. Det er mye mer miljøvennlig. Men det er en ganske stor endring fra tradisjonell hagedesign, som trengte masse vedlikehold. Og det er nok ikke alle som syns det «ville» er like vakkert. Men det er vår oppgave å vise at det kan være det, sier Hassanbeygi.
Hverdagslandskapet vil være åpen for publikum frem til 28. september. Les mer på Gamle Munchs nettsider.
