Naturen etter turbinene

Hva er potensialet for tilbakeføring av natur i vindparken på Fosen? – Erfaringen viser at gode resultater kan oppnås, men at man aldri klarer å tilbakeføre hundre prosent, sier landskapsarkitekt og forsker Trond Simensen.

Hva er potensialet for tilbakeføring av natur i vindparken på Fosen? – Erfaringen viser at gode resultater kan oppnås, men at man aldri klarer å tilbakeføre hundre prosent, sier landskapsarkitekt og forsker Trond Simensen.

Bilde av vindmøller på Fosen

Vindmøllene på Fosen spinner fortsatt. Her ser vi også hvordan en vindparkutbygging også medfører betydelige landskapsinngrep i form av sprengt fjell. Hvordan kan egentlig slike inngrep rettes opp igjen? 

Foto: Norske Samers Riksforbund
>

Mens samiske aktivister og miljøvernere har avsluttet okkupasjonen av regjeringsbygningene i Oslo surrer fremdeles rotorbladene på vinterbeitene til de samiske reindriftseierne på Fosen i Trøndelag. 

– [Nå] må dem ta affære med å rette opp etter seg. Det var gjort en feil og det får ingen gjort noe med, men det går an å rette opp. Da må man begynne å rive og revegeteres, sa Bjørn Haugen, reineier og leder Nord-Fosen siida til NRK Dagsrevyen nylig. 

Hva utfallet blir i den betente konflikten vet vi ikke. Regjeringen har foreløpig ikke bestemt seg for hva den skal gjøre med Høyesterettsdommen fra 2021 som mente etableringen av et vindkraftverk kom i konflikt med urfolks rettigheter. Men dersom regjeringen lander på demontering av møller og tilbakeføring av natur – hvor begynner man da? Og er en fullstendig tilbakeføring mulig? 

Ikke slik det var før

Landskapsarkitekt Trond Simensen jobber som forsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) innenfor temaet landskapsøkologi og geografiske analyser. Han har jobbet med naturrestaurering ved blant annet Sveagruvene på Svalbard. Han har også jobbet med landskapstilpasning og naturrestaurering i forbindelse med vind- og vannkraftprosjekter tidligere i ulike sammenhenger.

Det er spesielt én ting som er viktig dersom regjeringen nå lander på helt, eller delvis, tilbakeføring av det berørte landskapet på Fosen, mener Simensen. 

– Det viktigste er at man sammen med de berørte partene blir enige om hva man kan forvente å oppnå gjennom av et tilbakeføringsprosjekt. Gode resultater kan oppnås, selv om erfaringen viser at man aldri klarer å tilbakeføre hundre prosent til opprinnelig tilstand. Turbiner og andre tekniske installasjoner kan rigges ned, men terrenginngrep i form av skjæringer i fjellet, fyllinger og tilførselsveier er mer krevende å lege fullstendig. Derfor må man ha en god prosess hvor man åpent drøfter målsettingen med tilbakeføringen og fastsetter realistisk restaureringspotensiale, sier Simensen. 

Bilde av Fosen-aksjonister i Regjeringskvartalet

Unge samiske aktivister og miljøvernere har aksjonert utenfor ulike bygninger i Regjeringskvartalet. 

Foto: Norske Samers Riksforbund

Vente på naturen

– De samiske reineierne vil med andre ord uansett ikke få tilbake landskapet hundre prosent slik det var? 

– Nei, det vil ikke bli akkurat slik det var før inngrepet. Samtidig har vi gode erfaringer med naturrestaurering fra ulike fjelløkosystemer, som for eksempel på restaureringen av Forsvarets nedlagte skytefelt på Hjerkinn, hvor man har lykkes med fjerning av veier og tilbakeføring til en tilnærmet naturlig tilstand. For reindriften vil det trolig ha en positiv effekt.

– Hvor lang tid vil det kunne ta før man kan få til en tilnærmet tilbakeføring? 

– Selve flyttingen av masser og tilbakeføring av terrenget kan nok gjøres ganske raskt. Det er avhengig av hvor mange maskiner som er i sving, men mye av terrengarbeidene kan nok gjøres på noen få anleggssesonger. Re-etablering av den naturlige vegetasjonen må få lov til å utvikle seg over tid. Det vil ta flere tiår. Vi må huske at dette er sårbare fjellandskaper hvor det tar lang tid før vegetasjon, vann- og økosystemer tar seg opp igjen. Naturlig revegetering kan dermed bare legges til rette for – også må naturen gå sin gang etter det. 

Bilde av landskapsarkitekt Trond Simensen

Trond Simensen, forsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) innenfor temaet landskapsøkologi og geografiske analyser.

Foto: Arnstein Staverløkk / NINA

Stort planområde 

Simensens kollega ved NINA, seniorforsker Dagmar Hagen, skrev i fjor en kronikk om denne tematikken i Adresseavisen. Her er nettopp argumentet at det finnes ingen «kvikk-fix» når inngrep i heier, fjell, våtmarker og myr skal fikses. 

Hagen påpeker at planområde totalt (Roan og Storheia) er på 62,5 kvadratkilometer og at det blant annet har 132 kilometer med adkomstvei og interne veier hvor det har vært betydelige inngrep. 

«Vindkraftverk gir en massiv nedbygging der både landskapsformer, dreneringssystemer og økosystemer er kraftig endret. Å reparere et slikt område er en krevende oppgave, der det er vesentlig å klargjøre hva som faktisk er mulig å oppnå. Restaurert natur vil aldri få samme kvalitet som urørt natur, men det er mulig å gjenopprette noen naturverdier og naturgoder. På Fosen blir det viktig at området igjen kan være tilstrekkelig for behovene til reindriftsnæringen.», skriver Hagen i Adressa. 

Vindkraft på Fosen

Vindkraftanlegget på Fosen sett fra avstand. Planområde totalt (Roan og Storheia) er på 62,5 kvadratkilometer og har blant annet totalt 132 kilometer med adkomstveier og interne veier 

Foto: Norske Samers Riksforbund

På lag med naturen

Trond Simensen forteller at landskapsarkitektene har relevant kompetanse for å lykkes med denne type prosjekter. 

– Landskapsarkitekter er gode på terrengforming og har samtidig kunnskap om økologi og vegetasjon. Sammen med andre fagfelt er vi viktige bidragsytere i ulike sammenhenger der naturlandskap skal repareres eller re-etableres. 

– Hva kan man ta med seg av kunnskap fra andre prosjekter, dersom man på Fosen går inn for demontering og gjenoppretting av naturen? 

– Det er først og fremst at dette vil ta tid og at eventuelle tiltak må planlegges sammen med brukerne av området. Noen tiltak kan ha rask effekt, mens andre prosesser, som vegetasjonsetablering, vil ta flere tiår. Man må også tenke at man alltid må finne skreddersydde løsninger for ulike landskap, tilpasset økologien og terrengformene på stedet. Det er aldri «one size fits all» når det kommer til naturrestaurering Her må man jobbe på lag med og vente på naturen. Det er landskapsarkitekter veldig klar over.