Vollebekk torg – Norges mest sirkulære byrom

I løpet av få uker har Vollebekk torg stukket av med Oslo bys arkitekturpris og Landskapsarkitekturprisen. Prosjektet viser hvordan ombruk og materialgjenvinning kan gi oss særegne og stedstilpassede uterom. 

Vollebekk Torg Stenlegging

Stenlegging, Vollebekk Torg i Oslo.

Foto: Studio Oslo Landskapsarkitekter
>

Ombruk i landskapsarkitekturen er ikke noe nytt konsept, men de siste årene har tematikken fått større fokus og mye har skjedd på kort tid. Hvordan ble det arbeidet med tematikken på Vollebekk torg tilbake i 2022-23, hva har blitt enklere og hvilke utfordringer står vi overfor?

Vi tok med spørsmålene til Ashley Conn, partner og landskapsarkitekt i SOLA, som har ledet utvikling av det prisvinnende torget.

– Etter forprosjektet startet vi en samspillsfase der alle involverte – byggherre, entreprenør, anleggsgartner, ombrukskonsulent og ombruksdesigner – satte seg rundt samme bord for å diskutere ombruksprosessen og hvordan vi skulle gjennomføre de neste fasene. Ved å samle all nødvendig kompetanse fra første dag, skapte vi felles forståelse, delt ansvar og eierskap til prosjektet, forteller Conn.

Han mener dette ga rom for kreativitet, testing av løsninger underveis og et unikt fokus på sirkularitet, der læringen i prosessen ble like verdifull som sluttresultatet.

>

Innhenting, oppbevaring og testing av materialer

– Hvordan fungerte fasen med å innhente materialer?

– Tilbake i 2021-2022 fantes det ikke ombrukstelt, og heller ikke mange aktører som omsatte brukte materialer. Vi måtte derfor lete gjennom våre kontakter. For eksempel kontaktet anleggsgartneren ulike steinleverandører som hadde overskudd av naturstein som vi kunne se på. Til slutt kjøpte vi stein av ulike typer og dimensjoner fra åtte forskjellige prosjekter på Østlandet for å danne belegget i prosjektet, forteller Conn.

Gjenbruksmaterialer er ferskvare, mener han, og fordi man ikke kan regne med å ha alt tilgjengelig til enhver tid, så hadde landskapsarkitektene alltid en plan i bakhånd.

– Et eksempel på dette var planene om å ombruke en gammel ventilasjonsplattform fra Lilleakerbyen til tråkkheller gjennom vannspeilet. Vi bygget den opp i 3D, planla oppdeling og nytt design, før vi plutselig oppdaget at den var blitt lovet bort til noe annet, og vi måtte finne en annen løsning. Materialene vi innhentet ble oppbevart i Resirqel sitt ombrukstelt «Ombygg» på Økern som ble etablert i 2023.

Stilaslemmer

Gjenbruksmaterialer er ferskvare, mener Ashley Conn, og fordi man ikke kan regne med å ha alt tilgjengelig til enhver tid, så hadde landskapsarkitektene alltid en plan i bakhånd. Her en pall med stilaslemmer.

Foto: Studio Oslo Landskapsarkitekter
Vollebekk torg_stein

På Vollebekk fikk man testet hvordan det fungerte å sette takstein på høykant, og teglstein ble knust og testet som underlag. – Vi fikk da se hvordan materialene fungerte over tid, og hvordan de tålte vinteren, forteller Conn.

Foto: Studio Oslo Landskapsarkitekter

Et prosjekt til inspirasjon

– Hvordan jobbet dere med materialer og løsninger som ikke har vært tatt i bruk i utomhusanlegg tidligere?

– På Vollebekk hadde vi mye areal tilgjengelig og vi kunne derfor sette opp et testfelt som ga oss viktig lærdom i prosjektet. Her testet vi blant annet hvordan det fungerte å sette takstein på høykant, og teglstein ble knust og testet som underlag. Vi fikk da se hvordan materialene fungerte over tid, og hvordan de tålte vinteren. Da vi er ansvarlig for å levere materialer og løsninger som opprettholder sin funksjon over tid, var dette avgjørende for prosjektet. I testfasen fant vi for eksempel ut at visse fraksjoner av knust teglstein dekker kravene til fallunderlag, og dette ble tatt i bruk under treningsapparatene på torget.

Vollebekk torg har satt standard for gjenbruk av byggematerialer i landskapsarkitekturen, og prosjektet er med på å løfte frem tematikken. Hva tenker landskapsarkitektene om overføringsverdien og hva har vært suksesskriteriene i prosjektet?

– Vi har hatt mulighet til å teste mange ulike løsninger i prosjektet, og dette tar vi med oss inn i nye prosjekter. Samtidig har formidlingsaspektet vært en viktig del av arbeidet på Vollebekk Torg. Om man begynner å studere materialene kan man finne gjenstander som tidligere har vært noe helt annet, som for eksempel gammelt servise som har blitt støpt inn i betongbordene på torget, sier Conn, som legger til at det er ikke sikkert at alle løsningene tatt i bruk på Vollebekk bør bli standardløsninger som masseproduseres.

– Men vi håper likevel at vi har skapt noen eksempler til inspirasjon, sier han.

Vollebekk Torg, stenlegging

Vollebekk torg, stenlegging sett ovenifra.

Foto: Studio Oslo Landskapsarkitekter
 Vollebekk Torg Fase 2

Vollebekk torg, fase 2.

Foto: Studio Oslo Landskapsarkitekter

Tydelig forankring

Taale Kjøs er landskapsarkitekt og bærekraftsrådgiver innen ombruk i Resirqel. Han var ombrukskonsulent på Vollebekk Torg og har god oversikt over det som skjer innen ombruk i bransjen. 

– Suksesskriteriene for Vollebekk torg har vært en tydelig forankring fra byggherre (OBOS) helt fra begynnelsen av prosjektet. I tillegg har nøkkelpersoner i prosjektledelsen vært avgjørende for å skape ambisjoner, sette grenser og tilrettelegge for kreativitet og løsningstenkning på tvers av fag. Sola gjennomførte også en bred medvirkningsprosess i nabolaget, innspill herfra ble fulgt opp under prosjekteringen, og dette har vært viktig for å forankre prosjektet til stedet, sier han.

Hva er status?

Mye har skjedd siden oppstarten av prosjektet på Vollebekk torg. Bransjen jobber for nye standarder og regelverk tilpasset ombruk, det er større tilgang på materialer og forskningsprosjekter baner vei for nye løsninger.

– I Resirqel jobber vi mye med de strukturelle utfordringene i bransjen, og hvordan vi kan skape systemer som gjør ombruk til en solid ressurs som alle kan ta i bruk i byggeprosjekter. Det er fortsatt mange usikkerhetsmomenter knyttet til ombruk av materialer, og man må ta i bruk helt nye arbeidsmetoder under planleggingen, sier Kjøs.

– Hva er vesentlig når man skal planlegge for ombruk i et prosjekt?

– Ombrukstrategien må være med helt fra begynnelsen, og det er mange faktorer som spiller inn på veien til et ferdig bygget prosjekt. Selv om det er mange arkitekter, landskapsarkitekter og andre fagfelt som er interessert i ombruk, er det ofte en utfordring å få med seg byggherre i en prosess som har så mange usikkerhetsmomenter, også økonomisk. For eksempel er det få standarder og verktøy som sier noe som kontrakt- og entrepriseform som er styrende i prosessen. Om ombruk ikke er tydelig inkludert i en kontrakt, er det lett for at intensjonen forvitrer i kostnadsfrykt.

Taale Kjøs

Taale Kjøs i Resirquel.

Foto: Resirqel
Ashley Conn

Partner i SOLA og landskapsarkitekt MNLA, Ashley Conn.

Foto: Nicki Twang

Økende interesse

– Er det ikke mange byggherrer som også er interessert i ombruk i dag? 

– Det blir stadig flere, og vi opplever at det er mange mindre prosjekter rundt om i landet som ombruker en rekke materialer. Det er i de større prosjektene at ombruk ofte blir litt mer komplisert. Her møter man på større utfordringer, blant annet fordi man planlegger langt frem i tid. Man kan ikke alltid vite at det spesifikke materialet man tar utgangspunkt i vil være tilgjengelig om fire år, forklarer Kjøs.

Han argumenterer videre for bedre kontinuitet i materialstrømmen.

– Skal man konkurrere med nye materialer er kostnad en viktig faktor, og skal du oppbevare ombruksmaterialer over lang tid vil dette fort bli dyrt. Det har kommet mange aktører på banen som tilbyr ombruksmaterialer de siste årene, men vi har ikke et så stort omfang tilgjengelig at det er prisgunstig i sin helhet. Men jeg tror dette vil løsne etter hvert som vi får i gang markedet enda mer, og jeg er sikker på at vi kommer dit.

– Hvordan ser fremtiden ut for ombruk i Norge?

– Det jobbes med ombruksprosjekter og utvikling av sirkulære materialkjeder i alle regioner av Norge, og det er summen av dette det blir spennende å se resultatene av. Vi er inne i en tid med dyre materialkostnader, større usikkerhet rundt tilgang på råvarer, og mange insentiver for å i større grad ta i bruk det vi allerede har. Hadde vi ombrukt alt som blir kastet, hadde vi hatt omtrent 10% av de materialene vi trenger, så vi har uansett behov for mye nytt. Men det er åpenbart at vi er nødt til å bruke de materialene vi allerede har på helt nye måter fremover.

>
>
>