De som river landet

Vi må slutte å rive og heller ta i bruk byggene vi allerede har, sies det. Likevel rives det stadig mange hus her til lands. Vi har dokumentert rivesommeren i hovedstaden.

Landbrukets hus i Schweigaards gate i Oslo er blitt revet i sommer.

Foto: Torgeir Holljen Thon
>

Enorme gravemaskintenner tar grådige jafs av betongkonstruksjonen. En støvsky, vegger forsvinner, armeringsjern blir hengende og dingle. Ser man det kjapt og isolert ligner det til forveksling en krigssone.

Sommeren er som regel en stille tid i Oslo, men i år har roen blitt brutt av tilsynelatende usedvanlig mange riveprosjekter. Det er rivesommer i hovedstaden.

Vi har besøkt noen av 1960-, 70- og 80-tallsbyggene i ulike stadier av riving, for å se det med egne øyne, og dokumentere for ettertiden.

>

En kjerne av plasstøpt betong

LØREN: Omringet av nye boligprosjekter og beistet Økern Portal, rives kontorbygget Lørenvangen 25.

I rivesøknaden, som ble innvilget, skriver Norconsult:

«Det søkes om rivning av industribygg. Rivning vil ikke medføre vesentlig økt miljøbelastning for omgivelsene i form av trafikk, støy og forurensning. Den vil heller ikke medføre andre vesentlig negative virkninger for nærmiljøet, som bygde og naturgitte omgivelser, kulturminner, verdifull vegetasjon, byrom m.m. Det vil heller ikke være vesentlig negativ virkning for nasjonale og vesentlige regionale kulturminneverdier».

I Veidekkes miljøkartleggingsrapport som følger med søknaden bemerkes det tørt at «konstruksjonen består av plasstøpte betongdekker, en kjerne av plasstøpt betong med betongsøyler og pussede teglvegger». Alt dette skal bort, det skal håndteres på forskriftsmessig vis, men bort skal det.

Det bemerkes også at byggets oppføringsår er ukjent, men at historiske bilder viser at bygget ble oppført en gang i løpet av tidsperioden 1956–1971.

Kontorbygget Lørenvangen 25 er i ferd med i rives.

Foto: Torgeir Holljen Thon

Landbrukets hus i slutten av juni. Nå er hele bygget borte.

Foto: Torgeir Holljen Thon

Syv etasjer erstatter seks

GAMLEBYEN: Landbrukets hus, eller Schweigaards gate 34C, er også blitt revet i sommer. Det seks etasjes kontorbygget fra 1965 skal erstattes av et syv etasjes kontorbygg. I forbindelse med rivesøknaden har Dr. techn. Olav Olsen utarbeidet en ombrukskartlegging, hvor det slås fast at «bygget ikke er rikt på materialer som kan ombrukes», men at det er noen materialer som er egnet, blant annet systemhimlingsplater.

Miljøkartleggingsrapporten fastslår at bygget er utført i plasstøpt armert betong.

«Ved riving eller omfattende rehabilitering vil det oppstå store mengder tyngre rivemasser», heter det i ombruks- og miljøkartleggingsrapporten vedlagt rivesøknaden for Landbrukets hus.

Halvrevet bygg i solnedgang.

Foto: Torgeir Holljen Thon

Tung rigging og helriving

HOLBERGS PLASS: I Normisjonskvartalet i Staffeldts gate og Linstows gate, like ved Slottet, rives hele Staffeldts gate 2, bygget i 1977, for å bygge et helt nytt bygg. I tittelen til LPOs søknad til kommunen for hele kvartalsprosjektet, er riving og nybygg ikke nevnt, prosjektet omtales i stedet som «ombygging, rehabilitering, tilbygg og påbygg».

I søknaden står det imidlertid: «Riving av bygningsmassen i Staffeldts gate 2: Basen, boligbygg, 2 tilbygg i bakgården, gårdsromsdekke og gulv i kjeller». På eiendomsprosjektets nettsider er også naboer blitt advart i sommer: «Tung rigging og helriving med større maskiner starter i løpet av august, og deler av den eksisterende bygningsmassen vil da bli revet.»

I Normisjonskvartalet mellom Slottsparken og Holbergs plass rives hele Staffeldts gate 2.

Foto: Torgeir Holljen Thon

Vegg i vegg med Ove Bang-tegnede og prisbelønte Indremisjonsselskapets hus, rives Staffeldts gate 2.

Foto: Torgeir Holljen Thon

Mellom Parkveien og Uranienborgveien rett bak slottet er flere bygg allerede revet.

Foto: Torgeir Holljen Thon

Ingen grunn til ikke å rive

PARKVEIEN: I Uranienborgveien 5 og Parkveien 29 er det revet hele bygg for å bane vei for et nytt boligprosjekt fra Aspelin Ramm og Bertel O. Steen. Det lave speilbygget mot Uranienborgveien er nå borte.

I rivesøknaden skriver Reiulf Ramstad at bygningene «ikke er ansett som verneverdig, og det foreligger heller ingen andre forhold som skulle tilsi at rivning ikke kan gjennomføres».

I Strandgata 19 har det vært kontorlokaler og parkeringshus. Det rives nå, og skal erstattes av et nytt næringsbygg, tegnet av Lund+Slaatto.

Foto: Torgeir Holljen Thon

– Markedet betraktelig ned

Når man oppsøker anleggene der de store betongbyggene rives, er det et firmanavn som går igjen flere steder: Øst-Riv AS. Vi tar kontakt for å høre hvordan tidene er i rivebransjen.

– Det rives for tiden en del store bygg i hovedstaden. Er det spesielt gode tider for et rivefirma?

Markedet for riving i hovedstaden er gått betraktelig ned, forteller Dag Terje Solvang, leder for kommunikasjon i NG Nordic, som Øst-Riv AS er en del av.

– Litt av grunnen til dette er at de gamle bygårdene er fredet og riving av disse er kun aktuelt ved brannskadet eller fundamentproblemer. De fleste industriområder som f.eks. Lodalen, spikerverket i Nydalen og endel industri langs Akerselven er allerede transformert om til bolig for 15-20 år siden, og det som i dag rives er bygg fra 60- og 70-tallet og endel nyere kontor og industribygg som er bygget uten tanke på full utnyttelse av tomten, sier Solvang. 

Det er også noe riving i forbindelse med infrastruktur prosjekter, for eksempel E18-utbygging, Vaterland (under regjeringskvartalet), den nye vannverkstunellen på Alnabru og Fornebubanen, legger han til.

Parkeringshuset i Strandgata 19/Fred. Olsens gate 6 stod ferdig i 1986. Nå rives det. 

Foto: Torgeir Holljen Thon

Plasstøpt betong enkelt å rive

Øst-Riv har for tiden 10-15 riveprosjekter gående parallelt i Oslo, forteller Solvang.

– Noen bygg er vel lettere å rive enn andre. Et stort bygg i plasstøpt betong, for eksempel, må vel være noe av det mer krevende. Tenker dere noen ganger at det er unødvendig å rive noe som er bygget så solid og varig?

– Plasstøpt betong er noe av det enkleste å rive, dette er fordi disse byggene er svært stabile og faren for kollaps er minimal. Det verste er bygg laget av hulldekker og stål eller teglbygg med tredekker, sier Solvang, før han fortsetter:

– De fleste tilfellene der disse må rives er for å få bedre utnyttelse av tomten eller at det er mulig at disse byggene klarer dagens krav til lys og ventilasjon eller universal utforming. For lite etasjehøyde til å få plass til ventilasjon, teknikk og fasader som ikke gir nok lysinnslipp.

Noen av de plasstøpte byggene har også fått skader på bæring eller fundamentering da grunnen i Oslo er varierende og kravene til grunnarbeider var helt annen på 60-/70-tallet, forklarer han.

– Det ble også brukt mye dårlig armering, så vi opplever ofte under riving at byggene faktisk er mye dårligere enn de ser ut til med en visuell befaring.

Landbrukets hus i juni, før det var ferdig revet. 

Foto: Torgeir Holljen Thon

Går i riktig retning

– Det snakkes en del, særlig i arkitektbransjen, om at vi som samfunn må rive mindre og bygge mindre nytt. Er det noen tegn til at utviklingen går i den retningen, sett fra deres side?

– Vi omsetter for ca. 950 millioner i vårt firma der ca. 300 millioner er total nedrivning, resten er rehabilitering av eksisterende bygg, eller bistand til å transformere et bygg til noe annet enn det det blir brukt til i dag. For 10 år siden var tallene helt annerledes, da var 80 prosent av rivingen vår total nedrivning. Så ja, det går absolutt i den retningen sett fra vår side, avslutter Solvang.

>
>
>