Lanserer plastkalkulator for bygg 

Plast i flate tak og kjellere 

Seilskjær mener plastproblemet ikke tas skikkelig på alvor av byggebransjen. Han tror spesielt den negative helseeffekten av plast i et byggs eksponerte flater er noe de fleste arkitekter ikke vil ha i byggene de tegner, men som havner der likevel.  

– Samtidig tror jeg heller ikke arkitekter er klar over at bygningsutformingen påvirker plastforbruket enormt, for eksempel er kjeller eller flatt tak veldig plastdrivende. Her blir nok mange overrasket over at valg av bygningsform og byggesystem direkte påvirker plastforbruket. Vi kan rett og slett spare mye plast med å ta gode designvalg i tidligfase, sier Seilskjær.  

Flate tak altså. Man kan nesten høre saltaktilhengere i Arkitekturopprøret i det fjerne juble over akkurat denne opplysningen, men Seilskjær er tydelig på at dette kun gjelder hvordan ting gjøres i dag.  

– Vi må selvfølgelig lære oss å tegne flate tak hvor plastforbruket ikke eskalerer. Flate tak og kjellere må være tette og isolerte, derfor brukes i dag mye plast. Men vi trenger flere plastfrie og plastreduserte alternativer i byggdetaljserien som preaksepterte byggdetaljer, sier Seilskjær.  

En gigantisk bestiller  

Byggebransjen er på andreplass når det gjelder bruk av plast i Norge. Kun slått av emballasjebransjen. Det er anslått at det i gjennomsnitt er 23,5 kilo plast per kvadratmeter i et nybygg.  

Nora Holand Hay, fagrådgiver og sivilingeniør i Futurebuilt, mener plastdimensjonen i byggeprosjekter bør pirre nysgjerrigheten til alle i bransjen.  

– Byggebransjen er en gigantisk bestiller av plast. Det skal derfor bli kjempespennende å se hvor mye plast som faktisk brukes, og hvor mye forbildeprosjektene klarer å fase ut. Dette blir en viktig og nyttig kartlegging. Her vet vi lite om de faktiske tallene, kildene er usikre, men vår antagelse er at plastforbruket er mye større enn vi tror, sier Hay. 

Det er også en fare for at alternativene til plast ikke er klimavennlige nok – eksempelvis om en erstatter plastrør med stål.  

– Vi ønsker å sende et signal til bransjen om at plasten skal fases ut, men vi må være edruelige og ikke la det gå utover de andre kriteriene våre som handler om klima og miljø. Vi må derfor ikke erstatte plasten med klimagassdrivende materialer og løsninger, sier Hay. 

Den skjulte plasten  

De store volumene til plast finner man skjult i bygningskroppen, mens plasten med mest akutt helserisiko er den vi omgir oss med i interiøret. I arbeidet med løsninger kan det forhåpentligvis finnes flere lavthengende frukter, mener fagrådgiver Hay.

Målet er at de etter hvert kan lage en liste over de letteste grepene man kan gjøre for å kutte plast.  

– Bare tenk på emballasje. Nesten alle leveranser til byggeplassen er pakket inn i plast. Bare der kan man gjøre mye.  

Den utfordrende plastbruken er kanskje den som er skjult i andre produkter, som plasten i tepper, maling, sparkel, avrettingsmasse, gulv eller parkett. 

– Plast er en nærmest usynlig og integrert del av byggene våre. Til og med gulvtepper av ull har ofte en tynn plasthinne for å beskytte ullen. Ved slitasje blir denne til støv som igjen virvles opp og pustes inn av mennesker, sier Hay. 

Hun er spent på hvor fremtidens Futurebuilt-prosjekter vil sette inn støtet når det gjelder plast.  

– Det er for eksempel veldig «hardcore» å prøve å erstatte plasten i en dampsperre, men kanskje ikke så vanskelig å skifte malingstype. Effekten kan likevel være stor. Et prosjekt vi allerede har jobbet med fant ut at de sparte 500 kilo plast ved å bytte maling.  

Blir søppel eller brent 

Plast er egentlig et supermateriale. Dets pris, letthet, isolasjonsevne og fleksibilitet kan i seg selv nærmest forsvare at man bruker petroleumsprodukter.

I tillegg har det på kort sikt faktisk et godt klimaregnskap, siden det, så lenge bygget står, lagrer CO2.  

– Holistisk sett kan man i enkelte tilfeller si at plast er det beste alternativet. Her må man derfor ikke bli hodeløse, men gjøre avveininger underveis, sier Seilskjær.  

Det er likevel minst to store negative effekter, som gjør at plastforbruket må ned, forklarer Seilskjær. 

– Nedstrøms i verdikjeden er plast et kjempeproblem! Det må kastes i deponier eller brennes og blir da til CO2 og forurensning i atmosfæren. Dessuten kommer betydelige plastmengder på avveie og forurenser vann og natur. I tillegg er helseaspektet enormt og jo mer vi lærer om menneskets eksponering for plast, jo mer skremmende er det. Vi vet at plasten også finner vei inn i kroppen vår, men vi vet lite om de langsiktige konsekvensene. Da er det ganske sprøtt at vi omgir oss med det på den måten vi gjør i dag.  

– Hva er potensialet for gjenvunnet plast?  

– Vi har jobbet en del med ombruk og gjenvinning, men det er heller ikke uproblematisk. Her er alle de kjemiske tilsetningsstoffene i plasten en utfordring, som begrenser bruksområdene for resirkulert plast og mulighetene for videre gjenvinning. Helseeffekten av eksponering for gjenvunnet plast er heller ikke godt dokumentert.  

Vi har kontroll på helsepåvirkningen fra mange av tilsetningsstoffene, men vet for lite om hvordan de virker sammen, den såkalte cocktail-effekten, forklarer han. 

Samtidig er spørsmålet: Hvordan skal vi avhende resirkulert plast?  

– Alt blir søppel eller går til forbrenning til slutt. I tillegg er mye av plasten i bygg del av komposittmaterialer eller fanget i andre materialer, som plastrør innstøpt i betong, og i praksis umulig å gjenvinne. 

Plast i naturmaterialer 

Det kan virke slitsomt at det er enda en ting et byggeprosjekt må ta høyde for og kontrollere. Seilskjær mener imidlertid arkitektenes jobb i møte med plastproblemet, først og fremst kan bli en artig oppgave.  

– Jeg tror dette kan bli en gøy utfordring for mange. Litt på samme måte som mange opplever å jobbe ombruk og sirkularitet, er dette egentlig en gave til arkitektenes kompetanse og kreativitet. Jeg vil derfor oppfordre arkitekter i mer konvensjonelle prosjekter å bruke kalkulatoren. Da vil de nok få seg noen aha-opplevelser, men det vil også være nyttig for oss å se hva bransjestandard er i dag. 

– Har klimakrav og dertil høyteknologiske løsninger fordret mer bruk av plast – for eksempel ved at nye bygg skal være så tette?  

– Ikke nødvendigvis, men vi ser at det sniker seg inn over alt. Samtidig ser vi at mange lavteknologiske produkter med naturmaterialer bruker plast som bindemiddel, så plastfritt byggeri er nærmest en utopi i dag.  

– Hvorfor har ikke plastforbruket blitt en del av problemforståelsen for lengst i bransjen?  

– I byggebransjen har man snakket mye om natur- og klimakrisen, kanskje uten å forstå at plastforbruket er en del av begge, og en stor miljøkrise i seg selv. Plast i det bygde miljø påvirker også folks helse. Vi har kanskje tenkt at andre bransjer er hovedproblemet, men med den kunnskapen vi har i dag, må byggebransjen ta sin del av ansvaret.