– Må utnytte hver kvadratmeter godt

Mer natur kan hjelpe norske byer å møte fremtidens villere vær. Men kan man gjøre Oslo og Bergen mer blågrønne samtidig som byen får fortsette å vokse?

Ved å slippe til naturen blir byene bedre beskyttet mot klimaendringer. Her fra fasaden på kjøpesenteret Oslo City.

Foto: Sweco

I den ferske rapporten Regenerative Neighbourhoods har Sweco beregnet potensialet for blågrønn transformasjon i 22 europeiske byer. Gjennom analayser av eksisterende arealbruk, vurderer de hvordan takflater, parkeringsplasser, veier og andre underutnyttede flater kan brukes smartere.

To av byene som legges under lupen er Oslo og Bergen.

Swecos rapport viser at opptil 48 % av Oslos urbane arealer kan omdannes til grønne og blå løsninger som trær, parker, våtmarker og grønne tak. Oslo har et av de største potensialene for økt grønn dekning av byene som er undersøkt. Dette kan gi byen bedre luftkvalitet, lavere temperaturer i sentrum og redusere flomrisikoen.

Men skal man nå slike mål, må man gjøre en aktiv omprioritering av arealene i byen. Oslo står overfor et klassisk byutviklingsdilemma. Men hva må vike for at Oslo skal bli grønnere?

– Boligutvikling er viktig

– Å legge til rette for boligutbygging er et av de viktigste satsingsområdene for dette byrådet, og ikke minst er det viktig å skape gode utearealer i byutviklingsområdene. Parker og grønt er viktig for folks helse og trivsel. Det er også viktig for klima, overvannshåndtering og det biologiske mangfoldet, sier byråd for byutvikling i Oslo, James Stove Lorentzen til Arkitektur.

Rapporten viser blant annet at flere trær og grøntarealer kan senke temperaturen i sentrum med opptil to grader. Mennesker som bor nær trær og parker har dessuten bedre mental helse og lavere stressnivå. Grønne tak og våtmarker kan bidra til å absorbere store mengder regnvann, og dermed redusere belastningen på byens avløpssystem.

Men for at dette skal bli en realitet, må politiske valg tas.

– I Oslo jobber vi allerede aktivt med dette som en del av byutviklingen og det jobbes etter en rekke strategier og planer for hvordan vi skal planlegge for – og få plass til – flere parker, flere grønne flater på tak og fasader, mer treplanting, reetablering av natur, flere regnbed og lignende, sier Lorentzen.

Slik kan det visst gjøres, for å stappe mer natur inn i bybildet.
Foto: Sweco

– Omdanner grønt til grått

Byråden peker på at byutviklingen i hovedstaden i hovedsak skjer gjennom transformasjon av industriområder.

– Slik vil det være i mange år fremover. Da får vi også anledning til å omdanne grått til grønt i utviklingen av nye boligområder. Oslo har også et «Grøntregnskap» som forvaltes av Plan- og bygningsetaten, som gjør at vi kan følge nøye med på utviklingen av det grønne volumet i byggesonen, sier Lorentzen.

Han viser også til satsingen Oslotrær, hvor det har blitt plantet tusenvis av kommunale trær.

– Ikke minst har satsingen bidratt til en holdningsendring til forvaltning av byens trebestand både hos kommunen og utbyggere, sier byråden.

Lorentzen mener overvannshåndtering må vektlegges i tiden som kommer.

– Med stadig større klimautfordringer, med mer flom og styrtregn vil det bli stadig viktigere. I Oslo jobber vi målrettet med å åpne bekkeløp, plante til og lage regnbed for å møte de nye værutfordringene.

På tak og vegger forsøkes kjøpesenteret midt i byen transformert til et levende økosystem.
Foto: Sweco

Mer natur, mindre flom

Og vått og vilt vær vet de enda mer om i Bergen, hvor flomutfordringer blir stadig mer prekære. Regenerative Neighbourhoods-rapporten viser at opptil 60 % av Bergens arealer kan omdannes til blågrønne løsninger, inkludert flere trær, våtmarker og takhager.

Dette vil ikke bare redusere flomskader, men også forbedre byens luftkvalitet og innbyggernes helse.

I rapporten kombinerer GIS-data, byutviklingsscenarier og sammenligning med 22 europeiske byer for å estimere potensialet for økt blågrønn dekning. Bergen har et av Europas høyeste eksisterende grønnandeler, men mangler ofte strategisk plasserte grønne strukturer som kan avlaste flomutsatte områder.

Ved å integrere mer natur i byen kan man oppnå mindre flomskader, ved at trær og våtmarker absorberer store mengder regnvann og reduserer avrenning til overbelastede avløpssystemer.

På Mindemyren i Bergen kombineres store og små tiltak for å sikre god overvannshåndtering.
Foto: Michelle Ãärlath

Mindemyren kombinerer overvannstiltak med bynatur og rekreasjon.
Foto: Michelle Ãärlath

Ønsker regenerative tiltak velkommen

Men hvor skal de nye grøntområdene etableres? Sweco foreslår blant annet å omgjøre deler av sentrumsnære parkeringsplasser til grønne lunger, å innføre krav om at nye boligprosjekter inkluderer blågrønne løsninger for bedre flomhåndtering, og å redusere asfalterte områder og erstatte dem med permeable overflater.

Så hva tenker byrådet?

– Regenerativ byutvikling er noe byrådet allerede jobber med i mange ledd. Plan- og bygningsetaten planlegger gode løsninger sammen med utbyggere, Bymiljøetaten bygger, drifter og forvalter byrom og naturområder som bidrar til byliv og god funksjonalitet, og Bergen vann jobber for ren og trygg vannforsyning, god avløpshåndtering og håndtering av flom og overvann. Summen av dette skaper en by med gode blågrønne strukturer, sier byråd for byutvikling i Bergen Eivind Nævdal-Bolstad.

Han mener regenerativ byutvikling må ses i sammenheng med den varslede Arkitekturstrategien fra regjeringen, «Fortetting med kvalitet».

– For å nå både lokale og nasjonale måltall om boligbygging må hver urban kvadratmeter utnyttes godt med flere funksjoner og kvaliteter, sier Nævdal-Bostad, og trekker fram transformasjonsområdet Mindemyren som et eksempel til etterfølgelse.

– Her kombineres store og små prosjekter som sikrer både god overvannshåndtering, bynatur og rekreasjon, sier Nævdal-Bostad.