Naust mot naturtap

Mål: Balansert arealbruk

I prosjektet ser de på gamle naust langs kysten, setre i fjellet og andre kulturhistoriske bygninger i sårbar natur. Disse brukes som case-studier for å teste modeller og utvikle anbefalinger.

– Mange av disse bygningene har et enormt potensial. Men vi må forstå både barrierene og mulighetene for å få til bærekraftige løsninger, sier Rokseth.

Målet er at prosjektet skal bidra til en mer balansert arealbruk i Norge – der både natur, kultur og mennesker tas hensyn til.

– Vi ønsker å vise at gjenbruk ikke bare er et nostalgisk prosjekt. Det er en moderne, kunnskapsbasert strategi som kan hjelpe oss å nå klimamålene og bevare verdifulle naturområder, sier Rokseth.

– Kan bli en del av fremtiden

Bakgrunnen for prosjektet som nå lanseres er at det stadig bygges ned mer natur i Norge. På bare elleve år har 540 kvadratkilometer blitt omdisponert til nye boliger, fritidsboliger og næringsbygg.

Samtidig står hundrevis av kulturhistoriske bygninger i naturen ubrukt – fra naust ved kysten til setre langt til fjells. Mange av disse bygningene er en viktig del av vår kulturarv. Likevel forsvinner de raskt: 30 prosent av norske naust og 18 prosent av seterbygningene er borte siden registreringen på 1970–90-tallet. Bare 740 setre er fortsatt i drift.

– Disse bygningene er del av historien vår, men de kan også bli del av fremtiden. Gjenbruk kan både bevare kulturarven og redusere behovet for nybygg, sier Rokseth.

Offisielt mål med prosjektet er å «sette søkelys på adaptiv gjenbruk av bygde kulturminner i naturområder (naust og seterbygninger); med utgangspunkt i bærekraftig arealbruk og integrering av sirkulær økonomi tas det tak i mangler i eksisterende rammeverk, miljøindikatorer og effektevalueringer».

CONCHE ledes av Sintef i samarbeid med Transportøkonomisk institutt, Norsk institutt for naturforskning, Det internasjonale senteret for studier av bevaring og restaurering av kulturminner, Buskerud og Vestland fylkeskommune, samt lokale ildsjeler som foreningen Nytt i Naust.

Gjenbruk kutter utslipp

Gjenbruk handler om å gi eksisterende bygg nye funksjoner. Et naust kan bli en gårdsbutikk. En gammel seter kan bli et lite overnattingssted. Et fraflyttet småbruk kan brukes til læring, turisme eller lokale næringer.

Dette gjør mer enn å bevare historie. Det kutter også utslipp og reduserer ressursbruk.

– Hver gang vi bygger nytt, bruker vi store mengder materialer, energi og areal. Ved å bruke det som allerede finnes, sparer vi både natur og klima, forklarer Rokseth.

Ansvaret fragmenteres

Å gjenbruke kulturarv i naturområder er ikke alltid enkelt. Flere forvaltningsnivåer og ulike lover – naturmangfoldloven og kulturminneloven – styrer hvem som bestemmer. Samtidig har både utbyggere, lokalsamfunn, reiseliv og miljøaktører interesser i saken.

– Vi ser at mange ønsker det samme; mindre naturinngrep og levende bygder. Men beslutningene blir ofte vanskelige fordi ansvaret er fragmentert, sier Rokseth.

Gjenbruk skal imidlertid ikke skje for enhver pris, påpeker Rokseth i pressemeldingen.

– Vi må sikre at økt aktivitet ikke forstyrrer dyreliv eller fører til nye negative konsekvenser. Derfor er vi opptatt av både naturhensyn, kulturverdier og samfunnsnytte, sier Rokseth.

For å lykkes med dette utvikler forskerne det de kaller en «multikriterieanalyse», som betyr et verktøy som skal gjøre det enklere å se helheten og balansere ulike hensyn.

Et løft for lokalsamfunn

Gjenbruk av kulturhistoriske bygg kan gi store ringvirkninger påpekes det fra Rokseth: nye arbeidsplasser, mer aktivitet i distriktene, nye møteplasser og økt stolthet over lokale kulturmiljøer.

– Når en gammel bygning får nytt liv, skjer det ofte noe med hele nærmiljøet. Det skaper tilhørighet, sier Rokseth.

Prosjektet har akkurat har fått tildeling fra Norges Forskningsråd som en del av satsingen «Arealer under press». Arbeidet skal pågå frem til 2029.