Oppgitt over ventilasjonen

Maskin og plastmembran

Slik Dalziel forstår innrapporteringsskjemaene til Enova er det vanskelig å få A-energimerking uten å bruke et balansert, mekanisk ventilasjonssystem i huset. 

Med et «balansert ventilasjonssystem» mener han en teknologi som forvarmer frisk luft og trekker varme ut av luften som forlater huset. 

– Huset må da bygges som en lufttett «konvolutt», hvor jeg må bruke plastmembran og tape, og en maskin for å gjøre huset levelig, forklarer han. 

På papiret høres kanskje dette fornuftig ut, men Dalziel mener man da fjerner flere elementer fra miljøregnestykket. Bærekraften oppnås nemlig da ved å kun se på utslipp fra energibruk i hvert enkelt hus. Samtidig blir ressursene knyttet til produksjon, transport og vedlikehold av det tekniske anlegget og plastforbruk utelatt. Naturmaterialenes potensial til selv å balansere varme, fuktighet og luftkvalitet regnes heller ikke med. 

– Både energimerket og TEK17 omhandler kun forbruket som foregår i huset. Det handler ikke om klimaavtrykket til teknologien. I mitt hode er det ikke bærekraftig å fylle alle bolighus med smarte teknologiske duppeditter og plast for å spare strøm. Det koster penger, krever råvarer og skaper avfall. Dette er også tunge teknologiske løsninger, som bare fungerer så lenge maskinene virker. 

Teknologi som rødt kjøtt

Dalziels utgangspunkt er at fremtidens eneboliger ikke trenger de store teknologiske løsningene. Han bygger derfor uten plast og gips og gir de naturlige materialene oppgaven med å dynamisk regulere temperatur og fuktighet.Skal man lykkes med en slik utvikling må imidlertid dagens reguleringer og energimerkingssytemer endres, hevder arkitekten.

– Systemet er rigget som teknologivennlig. Hos Enova får jeg kun støtte til energisparingstiltak som handler om teknologiske løsninger, mens mitt prosjekt, hvor målet heller er mindre teknologi, blir underkjent. 

– Hvorfor vil du holde deg unna teknologi? 

– Hvis klodens problemer kun handlet om energibruk, kunne teknologisporet hvert ok. Men problemet er mye større. Det er ikke bærekraftig at hus fylles med teknologi laget av sjeldne metaller fra hele verden. Dette forbruket ødelegger jorden. Jeg er ikke mot teknologi i seg selv, men vi må se på teknologi som rødt kjøtt og kun bruke den der det virkelig trengs. 

Finnes hybride løsninger

For Stein Stoknes, arkitekt og faglig leder i Futurebuilt, er diskusjonen om teknologiske løsninger i klimavennlige bygg velkjent. Han mener den har røtter tilbake til 1970-tallet, hvor flere arkitekter ble obs på miljøkonsekvensene i yrket sitt. 

Han påpeker at det egentlig ikke er noe i dagens merkeordninger som sier noe om at må ha et balansert ventilasjonssystem. Men samtidig er kravene for A-merket eller Futurebuilt-status så strenge at et slikt ventilasjonssystem er en av få farbare veier.

– Samtidig kan du kan bygge veldig energieffektive hus med bare avtrekksventilasjon og en varmepumpe. Da kan du slippe inn luft som du vil, men samtidig gjenvinne en del av varmetapet til å varme opp feks varmtvannet. 

Stoknes kjenner til Dalziels prosjekt på Oppsal, og mener det er mange diskusjoner på en gang. Han forklarer at Futurebuilt har prosjekter der det benyttes forenklede ventilasjonsløsninger, i både kontorbygg og boliger, men alle krever en viss teknologi. Det er heller ikke slik at bruk av diffusjonstette konstruksjoner og plastbaserte materialer i dag ansees som nødvendig for å oppnå energieffektive bygg. 

– Man kan tette bygg på andre måter. Slik jeg forstår Dalziel, jobber han med brent kalk og hamp i en tilnærmet monolittisk ytterveggskonstruksjon. Dette er et veldig spennende materiale fordi den både tetter og regulerer både varme og fuktighet på en helt naturlig måte, forklarer Stoknes. 

Etterspør forskning og utprøving

Likevel er effekten på energibruken usikker og for Stoknes nærmere mytisk. 

– Både arkitekter som Dalziel og trebransjen i stort argumenterer for at materialenes varme- og fuktregulerende egenskaper også bidrar til lavere energibruk som igjen overflødiggjør varmegjenvinning. Her finnes det imidlertid ikke i dag god nok dokumentasjon og jeg vil kalle det en myte så lenge de ikke har forskning som kan underbygge påstandene. 

Han har derfor lenge utfordret dem på at det må forskes før de slår i bordet med dette som sannheter. 

– Men det er det ingen som har gjort. I alle fall ikke i nyere tid. Dette gjør at Dalziel opplever at han ikke får gjennomslag i dagens energiverktøy. Men det burde vært gjort, så kunne vi kanskje lagt den debatten død. Det er mange gode grunner til å bruke denne type naturmaterialer, men de må ikke slippe energiutfordringen, selv om de jobber med dypøkologiske materialer. Med høye strømpriser og elektrifisering av samfunnet, trenger vi å frigjøre energi fra byggenæringen og stående bygningsmasse. Her må disse aktørene ha to tanker i hodet på én gang: Ja takk, begge deler! Både dypøkologiske byggematerialer og smarte energiløsninger.

Måler kun energibruken på stedet

Tor Brekke, seniorrådgiver i Enova, kjenner seg også delvis igjen i kritikken fra Dalziel. Han er tydelig på at energimerkeordningen ikke handler om å ta med alle utslipp i et byggeprosjekt og understreker at det er EU og den norske regjeringen som bestemmer hvordan energimerkingen skal fungere.

– Dalziel har en mye mer helhetlig tilnærming til miljø og klima enn det energimerkeordningen vi i Enova forvalter og de energikrav som ligger i teknisk forskrift (TEK) har. Har man et bredere miljø-og klimafokus vil energi bare være en del av et større bilde. Dalziels prosjekt ligger nok tettere på å oppnå krav fra Futurebuilt og Svanemerket eller Breeam-sertifisering. A-merket hos Enova er en litt mer spisset ordning, forklarer Brekke, som videre forklarer hvorfor materialbruk ikke er noe energimerket skal dekke. 

– Energimerkeordningen for bygninger skal sikre informasjon til markedet om bygningens og tekniske anleggs energitilstand. Sånn er systemet rigget i dag og energibruken som går med på å produsere alle materialene, også de som isolerer, er ikke med i energimerkeberegningene, sier Brekke. 

Forsvarer energikarakteren

Brekke i Enova forteller at det også i andre europeiske land er slik at det kun er energibruk til drift av bygget som bestemmer energimerkingen. Dette reduserer energiforbruket i bygg. 

– I Norge er vi heldige og har vannkraft, og unngår store utslipp fra oppvarming med fossile brennstoff, noe som spesielt Europa sliter med. Denne måten å merke energibruk på brukes også som utgangspunkt for både norske og europeiske banker for å gi grønne lån med lavere rente. 

Energimerket er derfor laget for å begrense energibruk i drift, gi mer kunnskap om energisparing og motivere folk til å gjennomføre energitiltak, forklarer han. I tillegg skaper ordningen økt kunnskap om hvordan man faktisk kan lykkes med en fornybar omlegging, forklarer han. 

For nye bygninger stiller nybyggforskriftene minstekrav til ventilasjon for å sikre tilfredsstillende luftkvalitet og unngå helseproblemer. 

– Når en bolig ventileres, vil gjenvinning av varme fra ventilasjonsluft være en viktig del av energitilstanden. Hvis varm inneluft skiftes ut uten å ta vare på varmen i luften som blåses ut, vil det kreve mer energi for å varme opp luften som tilføres. Dette vil synliggjøres i energikarakteren.   

Finnes det en mafia? 

Huset til Dalziel er planlagt ferdig i april i år. At Dalziel i planprosessen hele tiden blir ledet inn på teknologisporet, mener han handler om noe som minner om en form for «myk korrupsjon». 

– Selskapene som leverer tekniske ventilasjon er de samme selskapene som designer ventilasjonssystemene og lobbyerer for utvikling av byggeforskrifter og energisertifisering utformet for denne teknologien. Litt på tull kaller flere folk disse kreftene for «ventilasjonsmafiaen», forklarer Dalziel. 

Stein Stoknes i Futurebuilt mener påstanden om at lovgivning er preget av en ventilasjonsmafia og «myk korrupsjon» er overdrevet. 

– Jeg har selv brukt begrep som «ventilasjonsmafia» og det sitter mange ingeniørkontorer som prosjekterer ventilasjonsanlegg på skjematiske måter. Disse pusher sine løsninger og tjener penger på det, men ordet mafia grenser til konspirasjonsteori. Samtidig er det riktig at det finnes en kultur i bransjen som prioriterer mekanisk ventilasjon. Så det er absolutt behov for innovasjon, slik Dalziel driver. Men vi kommer aldri helt utenom teknologien. 

Brekke i Enova kjøper heller ikke at ventilasjonsbransjen har for mye makt over reguleringer og merkesystemer. Han viser til at ordningen Norsk Standard utarbeides etter innspill fra alle bransjeaktører – med grundige, demokratiske og faglige høringsrunder.

– Dette er konsensusbaserte prosesser hvor ulike aktører skal bli enige før en endrer standardene. Det virker vanskelig for én del av byggebransjen å ha noe som helst makt over disse prosessene. 

– Men kan det være at man i Norge generelt er for opptatt av teknologiske løsninger? 

– Jeg vil ikke si det. Kanskje innenfor noen ingeniørutdannelser, men det er mange forbildeprosjekter som handler nettopp om å se helheten i hva som er et bærekraftig prosjekt. Enten det handler om gjenbruk av materialer og hus eller andre klimatiltak. For meg er kritikk om teknologi vs. naturlige materialer litt utgått på dato. Jeg ser heller stor endring i en bransje i full omstilling. 

Dalziel svarer

Tilbake på Oppsal får Dalziel høre svarene fra Enova og Futurebuilt. Han vil først understreke at prosjektet hans først og fremst handler om å gå i dialog med løsninger og initiativer som former dagens jakt på bærekraftig byggeri. Hans jakt på A-merket handler om å vise frem og konfrontere en større bransjeutfordring. 

– Det jeg har funnet er at dagens insentiver, inkludert Enova, er ubalansert og trenger en omstrukturering for også å støtte enklere og lavteknologiske løsninger. Dette er ikke fordi jeg er anti-teknologi, men fordi ordningene og reguleringene er anti-lavteknologi. 

Han har også vært i dialog med merkesystemer som Breeam og Nordic Ecolabel, men dette er i dag dyre ordninger, som ikke privatpersoner kan benytte seg av.

Dalziel avviser også at hans utsagn om «myk korrupsjon» er i grenseland til konspirasjonstekning. Myk korrupsjon, altså «soft corruption» på engelsk, er den type korrupsjon som foregår uten at man egentlig har ment å konspirere, forklarer han, og det er dermed umulig å ha en konspirasjonsteori mot den myke formen for korrupsjon. 

Helt spesifikt mener Dalziel også at Stoknes tar feil når han sier at det ikke finnes nok forskning på denne type materialbruk.

– Internasjonal forskning viser eksempelvis at vegger med hampbetong kan få ned energibruken med 70 prosent kontra standardvegger med glassvatt, gipsplater og plastbarrierer. 

Samtidig er luftkravene i Norge så høye fordi de er tilpasset denne typen standardvegger. De høye kravene fordrer igjen mekanisk ventilasjon, mener Dalziel. 

– Kravet om hvor mye frisk luft som skal skiftes ut i et soverom finnes bare fordi det antas at rommene er som en forseglet plastikkpose. Hvis veggene i stedet er uten dampsperre og hydroskopiske vil varmen legge seg i veggene og ikke i luften. Dermed går den saktere opp til kråkene enn det Stoknes frykter. I tillegg minskes behovet for ny luft fordi materialene selv justerer fuktighet og luftrensing. Til sammen får man da mindre behov for energi og teknologi. 

– Til slutt er jeg enig med Stoknes i Futurebuilt i at vi trenger mer av både høyteknologiske og lavteknologiske løsninger. Min innvending er imidlertid at vi i dag får mye mer av kun den ene retning. Det kan og må utfordres. 

Vil du vite mer om prosjektet «House for a Forest», se dette intervjuet med Arkitektur.