Roper klimavarsku

Klimavarsku i valgkampen

Like før valget gikk Heen ut og ønsket seg politikere som så til byggebransjen etter svar på klimakrisen. «Mitt håp for valget er at vi får en regjering som klarer å sette fart, som stiller miljøkrav til byggenæringen», skrev hun i Demokraten.

– Klimakampen er det viktigste vi holder på med i byggebransjen nå. Og så er det vanskelig å få gjort noe på egen hånd, når det ikke kommer regelverk som vi kan forholde oss til. TEK17 er bare tilpasset nybygg, det står ingenting om gamle bygg. Det er jo helt vanvittig i seg selv!

– Effekten er at man i prinsippet behandler et gammelt bygg som om det var nytt. Du har krav om akkurat de samme tingene: isolasjon, vinduskvalitet, balansert ventilasjon. Men folk har jo levd i millioner av år uten balansert ventilasjon, argumenterer hun og legger til:

– Alt trenger ikke å være tipp-topp. Konsekvensen av at mye uansett må skiftes ut blir at det lønner seg å rive. Samtidig vet vi nå at det nettopp er det vi ikke skal gjøre. Her må en ny regjering levere bedre.

I Danmark har man en lignende debatt. Nylig gikk Serban Cornea, arkitekt og grunnlegger av Cornea, ut i Politiken og mente Danmark trengte et klima-metoo for byggebransjen. «Tendensen til å pynte på realitetene ved hjelp av ordsjonglering, sertifisering, udokumenterte klimapåstander og løsaktige faktaopplysninger, som skjuler byggeriets klimabelastning, er bekymringsfull og villedende», skrev Cornea. Heen mener det samme kunne vært sagt om Norge.

– Det var en veldig bra artikkel. For lenge har det vært en idé om at bare et nybygg produserer strømmen det selv bruker, så er det greit å bygge nytt. Men det er jo ikke greit.

– Trenger vi et klima-metoo i byggebransjen?

– Egentlig er vi der allerede. Veldig mange har forstått hva som ikke er godt nok, og at gjenbruk og ombruk er svaret. Rapporten fra Riksantikvaren og Sintef som kom i fjor, bekreftet dette. Lenge har vi pøst på med løsninger som solceller, high-tech, smarthus, apper eller bedre isolasjon og klimaanlegg. Men vi må heller få ned overforbruket. Det betyr færre elementer inn i byggene, og kanskje må vi bombes litt tilbake til steinalderen og skjønne at ting funket før også – og ikke minst bygge mer bestandig og ta vare på det vi allerede har.

Begynte med lego

Vi skal tilbake til de brennende arkitekturspørsmål, men vi må også til en slags begynnelse for Heens interesse for byggene. Far og onkel var byggingeniører, en farfar var murmester, men det var ingen arkitekter å slekte på. Heen har også en tvillingsøster som ble arkitekt, Karoline Kolstad Heen, i Mad Fredrikstad, rett over elven.

Hvorfor de begge ble arkitekter, finner vi egentlig svaret på i en haug med legoklosser arvet av storebroren.

– Hver helg holdt Karoline og jeg på med legobygging. Det var enorm glede i å bygge hus. Vi bygde byer hvor vi puttet inn familier i ulike hus. Vi lekte ikke med dokker, så disse byene ble kanskje en byggteknisk versjon av den klassiske «mor, far og barn»-leken.

Legohusene ble bygd uten tak, slik at de to søstrene kunne bestemme rominndeling og planløsning. Gradvis ble lego også byttet ut med tegning, og arkitekt ble den store yrkesdrømmen.

– Vi tegnet plantegninger over hus i en alder av elleve–tolv år. Vi drev på en måte et slags barne-arkitektkontor, flirer Heen.

Ensretting i studiene

Heen begynte å studere ved NTNU i 1996 og fikk raskt kjenne på den litt strømlinjeformete delen av arkitektstudiene. Som første oppgave skulle studentene lage en paviljong etter gitte mål – en klassisk NTNU-oppgave. Studentene kom tilbake med innleveringer som sprikte i alle retninger, men da den samme oppgaven skulle gjøres rundt jul, var det nesten vanskelig å se forskjell på dem.

– Da hadde vi fått arkitektbrillene på, hele gjengen. Den gang tenkte jeg ikke over det, men i dag tenker jeg at denne ensrettingen var dumt. Det vi lagde med våre egne preferanser den første uken, ble slaktet. Vi ble dyttet inn i en form og kom ut igjen, på den andre siden.

Hun viser til kritikken som nylig kom fra studenter ved AHO, som gikk på det samme.

– Arkitektbransjen må være litt mer romslig med hverandre og åpne opp for mer variasjon i uttrykket. Det bør bare være positivt at vi tenker forskjellig og dyrkes som studenter. Vi er nok litt for motepreget, følger trender uten kanskje helt å innrømme det, og tegner litt for mye for hverandre. Vi tenker at vi er så tidløse, men så går det fem år og så lyser byggene at de nettopp er fem, år gamle.

Hjem igjen

Senere fikk hun seg sommerjobb hos Stenseth Grimsrud arkitekter i hjembyen, og da hun flyttet hjem fra Trondheim i 2003, fikk hun fast jobb samme sted. Det er viktig for henne å være arkitekt i egen by.

– Folk fra Fredrikstad er veldig glad i Fredrikstad. Det er en akkurat passe stor og liten by. Som arkitekt har man også kort vei til beslutninger – ikke som i storbyene hvor man må jobbe seg gjennom masse byråkrati.

I tillegg tror hun mange opplever at arkitektstudiene ofte trigger en ny interesse for hjemplassen.

– Jeg begynte å tenke mye på Fredrikstad under studiene, og stille spørsmål om hvilke valg som var gjort, hvorfor har det blitt slik, og hvordan kan det bli?

– Er det en egen glede med å være med å forandre egen by, kontra andre byer?

– Ja, det er en forskjell. Hvis man skal jobbe i egen by, har man med seg kunnskap og historie, og man kan vite ting som angår saken, som ikke andre vet. Derfor er det viktig å bruke mest mulig lokale arkitekter. Dette er bra for egenart og stedsutvikling i småbyer.

– Hvordan ser arkitektbransjen ut herfra?

– Vi er litt på en annen planet her nede. Historisk har Østfold-byene vært industribyer med lavere lønninger. Det betyr mindre penger å bygge for. Det ser vi de gangene vi tegner i Oslo, at det legges inn mye mer penger og tid i prosjektene. Vi går nok tradisjonelt for å være en litt rar verden, hvor vi hopper over noen faser i prosjekteringen for å spare penger.

Samtidig er det en så liten by at de store utbyggerne ikke har satset i byen.

– Det er dermed en del aktører som ikke har den samme profesjonaliteten, eller kjennskapen til byggeri. Det er på godt og vondt, ler Heen.

En by i forandring

Samtidig er det endring også her. De siste årene ser hun en nyvunnet interesse for å tegne i byen, og blant annet Mad arkitekters Nygaardsplassen er blitt et bygg møtt med mye heder. Økt aktivitetsnivå handler også om at en helt ny arealdel av kommuneplanen åpner opp for realisering av mange nye planer: Gamle Fredrikstad mekaniske verksted, Trosvikstranda, Gressvik og Fredrikstad sentrum.

Like bak deres nå premierte nybygg Slippen bakeri, på Bjølstad, jobber Heens kontor med boliger i en historisk situasjon som blir nabo med Fredrikstads til nå høyeste område med 13 etasjer. Heen mener høydesyken er kommet til Fredrikstad.

– Om noen år tror jeg vi kommer til å tenke annerledes om høyden på dagens nybygg. Fortetting kun for fortettingens skyld er ikke bra. I mange år har fortetting blitt brukt som en brekkstang for å få bygge mer, og man forsvarer høyhus ved å trekke fortettingskortet, uten å tenke på hvordan det blir å bo eller jobbe der. Hvor er den menneskelige skalaen? Hvordan skal det lille mennesket trives, når det ikke får sol inn vinduene eller i hagen sin? Her må alle arkitekter rope høyere mot utbyggere!

– Men er det ikke lett å bare skylde på utbygger?

– Jo det er det sikkert. Vi må nok ta en titt i speilet, vi arkitekter også.

– Sier dere nei til slike prosjekter?

– Vi sier nei når vi får vondt i magen. Vi sa fra oss et prosjekt nylig fordi det ble for høyt. Det er jeg veldig glad for. Det handler om at når man tegner i nærområdet vårt, så skal man gå og se på bygget hver dag resten av livet.

– Enda en effekt av å jobbe i egen by?

– Ja, og så man må jo forholde seg til naboer. Man havner oftere i diskusjoner når man jobber i egen by, og tar en ekstra runde med dem som blir påvirket av bygget. Det gjør mange arkitekter uansett, men man blir litt mer var i egen by.

I spalter og råd

Nettopp å ha meninger om hva som bygges i Fredrikstad, er blitt Heens lille hobby. Som en av få norske arkitekter har hun en fast spalte i lokalavisen. I Demokraten drøfter hun jevnlig arkitektur og byutvikling.

– Egentlig liker jeg ikke å stikke meg frem, men jeg har samtidig mange meninger. For meg ble dette en mulighet til å bedrive folkeopplysning om arkitektur for helt vanlige folk. Jeg er ikke arkitekturkritiker, men det er et forsøk på å forklare hva vi arkitekter holder på med. og å vise hvor viktig arkitekturen er for alles liv.

Hun har skrevet om alt fra den nye kommuneplanens arealdel til viktigheten av å beholde gamle trær.

– Det er mange som ikke vet at det finnes en arealdel av kommuneplanen, og hva den betyr for innbyggerne. Jeg skrev om trær fordi det irriterer meg når folk sager ned alle trærne sine, for så å klage på at det blir mer vann i hagen. Det er litt voksenopplæring, humrer hun.

I forlengelsen av skribentrollen, og som en representant fra et aktivt kontor i distriktene, har hun fått plass i «innspillsforum for arkitektur, bokvalitet og nabolag» som dagens regjering har arvet fra tidligere kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H). Det er en givende prosess å være en del av, forklarer hun. Rådet ble opprettet som et svar på Arkitekturopprøret.

– Jeg kan ikke avsløre rådene, men det er et veldig spennende sted å sitte.

– Kan du fortelle litt om diskusjonene?

– Det er veldig bredt. Det store spørsmålet er jo hvorfor vi ikke klarer å bygge bedre byer. Det er det vi skal svare på.

Ser til høyre og venstre

Av viktige prosjekter for kontoret trekker Kolstad Heen frem bygget vi sitter i, men på eget initiativ også Slippen bakeri, som kollega og daglig leder Markus Linge har tegnet. Bygget hun ennå ikke vet at de vinner Arneberg-prisen 2021 for – og et bygg vi kan skimte gjennom vinduene.

På tomten til bakeriet var det tidligere en gammel slipp for båtreparasjon, mens det nå på nabotomten er byens, etter sigende, beste restaurant i et gammelt okergult verkstedbygg, restaurert av Stenseth Grimsrud. Det gamle bygget har altså fått selskap av nye Slippen bakeri, hvor byens beste bakverk visstnok produseres.

– Vårt mål var å bygge noe som passet inn i det eksisterende. Vi er opptatt av å se til høyre og venstre før vi setter i gang å tegne bygg. Det skal være bygg som ikke bare er der for byggets skyld, men bygg som er mer stillfarne, og som passer inn. Det skal stå seg over tid.

– Men det er likevel en kontrast i dette bygget kontra det gamle?

– Ja, det er moderne, og vi har brukt brent kledning som overflate på vegger og tak, noe vi er spent på å se hvordan fungerer over tid. Det er selvsagt alltid en diskusjon om man skal gå enda mer tradisjonelt til verks, men her syntes vi det var viktig å gjøre noe som også var fra vår tid, men ikke nødvendigvis noe som utmerker seg. Titter man fort bort der, kan man tro at det er noe som alltid har stått her.

Heder til bakeri

Et døgn etter intervjuet er det offisielt. Stenseth Grimsrud arkitekter vinner Arnstein Arneberg-prisen 2021 for Slippen bakeri. Begrunnelsen fra juryen er blant annet som følger: «Volumet og kledning er vakker, detaljene er praktiske og robuste og passer i et havnemiljø. Ikke minst er det fint å se rester av slippen mellom husene og at det utenfor inngangsdørene er en enkel liten plass uten utemøbler til allsidig bruk.»

Endelig kan vi også snakke i kortene. Vi tar derfor kontakt igjen med Heen med en åpen gratulasjon og spørsmål om hun kan avslutte intervjuet med å kommentere hederen til det lille bakeriprosjektet.

– Dette var utrolig hyggelig for oss som kontor, men også for vår flotte oppdragsgiver FM eiendom. De er en byutvikler som våger å gå en annen vei. De ser verdien i å ta vare på historiske miljøer, og bygge videre på dette fremfor å rive ned og bygge opp noe nytt.

Hun viser så til hva kollega Markus Linge sa til Fredrikstad Blad: «Dette er en annerkjennelse av at man trenger pusterom i byen. Blant den mer urbane og aggressive byutviklingen vi ser i de fleste byer, har det vært fint å jobbe med et litt alternativt prosjekt som hele dette området på Bjølstad er. Alt dette er bygninger som under andre omstendigheter og med en annen oppdragsgiver ville blitt erstattet av nyere bygg.»