Aktuelt / Politikk
Arkitektonisk kvalitet: – Verktøykassene til kommunene er velfylte
Ny rapport om arkitektonisk kvalitet med klare anbefalinger til regjeringen. Økt arkitektkompetanse i kommunene og mer arkitektfaglig oppmerksomhet på byggesak er noen av rådene.
Ny rapport om arkitektonisk kvalitet med klare anbefalinger til regjeringen. Økt arkitektkompetanse i kommunene og mer arkitektfaglig oppmerksomhet på byggesak er noen av rådene.
Christian Nord, arkitekt og assosiert partner i A-lab, er medforfatter av rapporten «Arkitektonisk kvalitet i plan- og byggesak».
Foto: A-lab«Arkitekturdebatten i Norge har fått et oppsving de siste årene, og det kan virke som at det er blitt en større nasjonal bevissthet rundt by- og tettstedsutforming». Med denne erkjennelsen åpner den nye rapporten «Arkitektonisk kvalitet i plan- og byggesak», utarbeidet for Kommunal- og distriktsdepartementet av A-lab (arkitektur), Oslo Economics (samfunnsøkonomi) og Holth & Winge (juss).
Til tross for den litt stivbeinte tittelen er rapporten et grundig innspill i den flere steder opphetede debatten om arkitektur og byutvikling, satt i gang av blant annet Arkitekturopprøret. Opprøret nevnes også eksplisitt i rapporten.
På den måten er dette også helt konkrete svar til hvordan norske kommuner og byer kan sikre vakrere og bedre arkitektur og bygde omgivelser i fremtiden. Formelt skal rapporten utrede «hvilket handlingsrom gjeldende lovverk gir for å sikre arkitektonisk kvalitet, samt hva som er sentrale barrierer og suksesskriterier for å sikre arkitektonisk kvalitet i praksis».
Fra plan til byggesak
Ett av funnene i rapporten er at norske kommuner, når det gjelder å prioritere arkitektonisk kvalitet i byggesak, har større handlingsrom enn det de ofte er klar over. «Det er [...] grunnlag for å stille spørsmål ved om kommunen forstår det vide rettslige handlingsrommet de har fått av lovgiver», heter det blant annet i rapporten.
– Verktøykassene til kommunene er egentlig velfylte. De har juridisk mulighet til å gjøre mange flere skjønnsmessige vurderinger av visuelle kvaliteter enn det de gjør i dag. Hovedproblemet er likevel at disse vurderingene i for stor grad gjøres på plannivå og ikke på byggesaksnivå – hvor dette handlingsrommet for skjønnsmessige vurderinger er større, sier medforfatter Christian Nord, arkitekt og assosiert partner i A-lab, til Arkitektur.
Et annet av de mest konkrete rådene i rapporten er derfor å flytte krav om og arbeid med arkitektonisk kvalitet fra plan- til byggesak.
– I plan handler det hovedsakelig om juss. Da blir estetiske krav oversatt til jussens språk og blir kvantitetsvurderinger i stedet for kvalitetsvurderinger basert på arkitektfaglig skjønn. Da får man bestemmelser som for eksempel at du skal ha sprang i fasaden hver trettiende meter. En slik bestemmelse sikrer jo på ingen måte arkitektonisk kvalitet. Det blir matematikk og jo mer detaljert plan man har, jo mer reduserer du handlingsrommet til skjønnsvurderinger i de påfølgende byggesakene, forklarer Nord.
Flere arkitekter i kommunene
Nord har sammen med A-lab-kollega, arkitekt Ida Nilsen, arbeidet med rapporten. De har førstehåndserfaring fra rådgiversiden som arkitekter i plan- og byggesak med mange kommuner, samt erfaring fra kommunal saksbehandling.
Et annet viktig og beslektet poeng til rapportforfatterne er at den arkitektfaglige kompetansen i kommunene må heves. For hvis man skal utøve større grad av arkitektfaglig skjønn på byggesak, må de som sitter der være kompetente.
– De kommunene som har arkitektfaglig kompetanse, har denne plassert hovedsakelig på plan og ikke på byggesak. Byggesaksbehandlere har ofte bakgrunn innenfor juss eller ingeniørfag fremfor arkitektur. Da blir ikke arkitektonisk kvalitet en prioritert sak, sier Nord.
I tillegg sliter mange kommuner med at avdelingene plan og bygg ikke kommuniserer seg imellom.
– Det er overraskende hvor lite samarbeid det er mellom disse to avdelingene. Det finnes unntak, men ofte sitter saksbehandlere på byggesak og ikke forstår hva som ligger bak beslutningene som er gjort på planavdelingen. Disse sitter ofte vegg-i-vegg. Her er det bare rive ned de vanntette skottene, sier Nord.
Ida Nilsen, arkitekt i A-lab og medforfatter av ny rapport om arkitektonisk kvalitet i plan- og byggesak.
Foto: A-labStatusheving og realitetssjekk
I samtaler med kommunene har de samtidig fått innblikk i hvor vanskelig det er for kommunene å få tak i nok arkitekter. I intervju med en kommune i Nord-Norge ble det uttrykt at det er utenkelig å få arkitekter til å søke på jobber som byggesakskonsulenter.
– De har problemer med å finne noen som helst til å jobbe der. De føler derfor at de ikke har noe å stille opp med i møte med utbyggere. De mangler fagkompetansen til å gjøre skjønnsmessige vurdering og stille kvalitetskrav, sier medforfatter Ida Nilsen.
– Hvilke realistiske løsninger ser dere for å styrke små og store kommuner i dette arbeidet?
– Det handler om hvordan det å jobbe i det offentlige selges inn under arkitektstudiene. I Norge tenker vi for ofte at det å være arkitekt i kommunene er noe man blir om man ikke fikk annen jobb.
Her trengs det både et statusløft og en realitetsorientering, mener Nilsen.
– I en vanlig arkitektjobb kan man oppleve at arkitektoniske kvaliteter ofte blir borte på veien. Å jobbe i det offentlige kan bøte på det. Da kan arkitektene bruke verdiene og visjonene de har for kvalitet, til å stagge utbyggerpresset fra andre siden av bordet, sier Nilsen.
Christian Nord foreslår at vi i Norge her ser til Danmark.
– Danskene utdanner mange flere arkitekter enn oss. Disse går også inn i kommune, stat og organisasjoner. Der er det en helt annen status rundt å jobbe som arkitekt disse stedene. Dette formidles også til studentene på studiestedene. Dette tror jeg derfor blant annet kan løses ved å utdanne flere arkitekter per år.
Utenfor mandatet
I tillegg anbefaler rapporten at kommunene utarbeider egne veiledende dokumenter, som for eksempel estetisk kvalitetsplaner, som underdokumenter til kommuneplanen.
– Det krever imidlertid et eierskap fra kommune, innbyggere og administrasjon. Dette må være dokumenter man tror på og har en felles oppfattelse av hva betyr, sier Nord.
– Dere anbefaler ikke at det bør følge penger med i en eventuell styrking av kommunal kompetanse. Hvorfor ikke?
– En slik anbefaling har ikke vært i vårt mandat. Det har egentlig heller ikke vært i vårt mandat å påpeke at arkitektfaglig kompetanse skal styrkes, men vi tar det likevel med fordi det er så opplagt at det er der skoen trykker, sier Nord.
Bred bevisstgjøring
Å få flere arkitekter inn i kommunene er et langsiktig mål, innrømmer Nilsen og Nord i A-lab. Et kortsiktig mål de begge tror kan være lurt, er å oppfordre kommunen til å utarbeide en lokal arkitekturpolitikk. Hvis det gjøres på en god måte, kan den kritikken man i dag ofte ser i etterkant av utbygginger bli avverget.
– Investerer kommunen i en arkitekturpolitikk for sin kommune, vil det kunne bevisstgjøre lokalbefolkningen og politikere. Da kan plan- og byggesak heves til en identitetsskapende politikk for byen, sier Nilsen.
Bård Sødal Grasbekk, leder for Bylivsenteret i Norske arkitekters landsforbund (NAL), synes rapportens anbefalinger er interessante.
Foto: Tom Atle BordevikKommunene kan bli tydeligere
Bård Sødal Grasbekk, leder for Bylivsenteret i Norske arkitekters landsforbund (NAL), er en av flere innspillspartnere til rapporten. Han og NAL er fornøyd med anbefalingene rapporten gir og at disse blir gitt til både departement og kommune.
– Spesielt interessant er påpekingen om at kommunene har et mye større handlingsrom enn de er klar over. De kan utforme den arkitekturpolitikken de ønsker på en mye tydeligere måte enn de gjør i dag, uten å vente på en tydelig arkitekturpolitisk opinion lokalt, fremoverlente utbyggere eller nye føringer fra staten, sier Grasbekk.
Et deregulert land
Lederen for Bylivsenteret beskriver dagens tilstand i de fleste norske kommuner som ekstremt liberal. Samtidig ser han, som Nilsen og Nord også påpeker, at der er altfor lite fagkunnskap i kommunene.
– Norge er et av de mest deregulerte land i Vesten, når det kommer til plan- og byggesak. Siden dereguleringen av plan- og bygningsloven fra 1985 har fagmiljøene i kommunene blitt bygget ned. Dette tar det tid før blir bygget opp igjen. Skal kommunen utøve et godt skjønn, med tanke på å styrke arkitektonisk kvalitet, trengs det derfor mer arkitekturfaglig kompetanse i kommunene, forklarer Grasbekk.
At man nå ser ser behovet for økt kommunal kompetanse, er det viktigste med denne rapporten sier Grasbekk. Dette er også et av satsingsområdene til NAL.
– Med et høyere arkitekturfaglig nivå i kommunene vil man få en helt annen forutsigbarhet for små og store utbyggere. Både små utbyggere og profesjonelle eiendomsselskaper som investerer millioner har krav på likebehandling og forutsigbarhet, og bør få svar som ikke er avhengig av hvilken saksbehandler de får. Det krever kompetanse, sier Grasbekk.
Kjersti Bjørnstad (Sp) er statssekretær for kommunal- og distriktsministeren. Hun forteller at regjeringen nå ser på hvordan rapporten kan følges opp overfor kommunene.
Foto: Trond A. Isaksen / KDDVurderer videre lovutvikling
Statssekretær i Kommunal- og distriktsdepartementet, Kjersti Bjørnstad (Sp) forteller til Arkitektur at rapporten er bestilt for å styrke kompetansen på feltet i departementet.
For henne er det bra at rapporten nå klargjør det juridiske handlingsrommet kommunene har til å stille krav til kvalitet i plan- og bygningsloven, og at den peker på barrierer og suksesskriterier for å lykkes.
– Rapporten er viktig i vårt arbeid med å styrke veiledningen til kommuner, fylkeskommuner og private aktører. Rapporten anbefaler blant annet å rydde i begrepsbruken i regelverket. Departementet vurderer nå hvordan vi skal følge opp i vårt videre arbeid med lovutvikling og styrket veiledning, sier Bjørnstad til Arkitektur.
