Arkitekturstrategi: – Er vi så gode som vi skryter av å være?

– Tør å si at hun ikke vet

Larsen viser til at kravet om tiltaksklasse 2 for arkitektfaglige tjenester forsvant ut med badevannet i 2016. 

– Dette var et resultat av en massiv lobbyvirksomhet fra byggebransjen hvor de tenkte at det kan bli rimeligere å bygge dersom flere kan få tilgang til arkitekturprosjektering. Det er flott med fagskole og vi trenger ingeniører, men de ansvarlige for arkitekturprosjektering har et etisk og estetisk ansvar, som man lærer etter fem år på en arkitekthøgskole. Man kan ikke komme med en arkitekturstrategi og ikke anerkjenne den fantastiske kompetansen ferdigutdannede arkitekter har for samfunnet.

Samtidig er hun imponert over arbeidet regjeringen har gjort med strategien. 

– Det er flott med en ny arkitekturstrategi i seg selv. Jeg ser en statsråd som leder samtaler og er fremoverlent, kunnskapsrik og bærer preg av at hun har satt seg inn i problemstillingene. Hun vet at dette er en start og vet at mye mer må gjøres. At vi har en minister som også tør å si at det er mye hun ikke vet, er utrolig bra for demokratiet og Norge, sier NAL-presidenten.

Jubler over stortingsmelding om arealbruk

Geir Brendeland, arkitekt og professor ved NTNU, har lenge etterlyst en nasjonal arkitekturpolitikk. Han er kjent for kraftsalven, «vi bygger så stygt fordi vi som samfunn ikke vil mer», fra en kronikk i Arkitektur i fjor.

Brendeland fulgte derfor tirsdagens pressekonferanse, selv om han er på ferie, og la merke til at strategien skal styrke planleggingsdelen av byggeriet. Han mener nøkkelen til bedre arkitektur og stedsutvikling er en bedre planpolitikk. 

– Mange av de problemene vi har hatt skyldes dårlig planlegging på nabolag- og bynivå. Derfor er det veldig bra at Stenseng og strategien ser behovet for en styrking der, sier Brendeland, som selv har hatt et møte med statssekretær Martin Østtveit-Moe (Ap) i arbeidet med strategien.

I forlengelsen av det jubler Brendeland også over meldingen fra Stenseng om en ny stortingsmelding om arealbruk. 

– Arealbruk er en av nøklene her. Næringsparker, hyttefelt og veiutbygging er blitt planlagt i et vakuum – helt uten gode analyser, problemstillinger eller motforestillinger. Dette har også estetiske og kulturhistoriske dimensjoner. Å få en stortingsmelding på dette er sentralt og vil også være viktig for å diskutere hvor tomtene til de lovede 130 000 boligene skal finnes. Noen finnes på Ensjø og i Groruddalen, men ikke alle. 

Vil ha bedre arkitektkultur 

Brendeland savner at strategien diskuterer hvem det er som formgir det som bygges. Den er veldig orientert rundt prosess, strategi og statlige og kommunale virkemidler, men han savner arkitekten oppi det hele. 

– Her mener jeg vi i faget må ta en debatt rundt hvilken kultur vi har for å formgi bygninger, uteområder og anlegg. Rommet for det faglige må økes. Fokuset på den som gjør jobben og det bygde resultatet mangler litt i strategien. Er det kanskje sånn at arkitektur som fag har mistet kulturen for å tegne de siste 15–20 årene? 

– Hva mener du med det? 

– At det kanskje er færre av oss som er i stand til å tegne gode prosjekter. Er vi så gode som vi skryter av å være, nå når regjeringen endelig har bestemt seg for å satse på arkitektur? Der har alle skolene en jobb å gjøre. Fordi vi må ta så mange andre hensyn, har vi hatt en tendens til å snu oss vekk fra kjernen i faget – gjøre en god planløsning eller tegne en vakker fasade. 

– Hvordan kunne dette vært adressert i strategien? 

– Ved å enda tydeligere understreke behovet for kvalitet i tidligfase og bestillingen. Spesielt Statsbygg har vendt seg vekk fra arkitektene den siste tiden. Det ser vi i Trondheim hvor man ved NTNU nå tegner nybygg for kunst- og musikkutdanningen med en samspillsentreprise og ikke en nasjonal arkitektkonkurranse. Det er en mistillit til arkitektene og hva vi kan gjøre.

Vil ha inn de unge

I dette nye byggeregimet er det dermed ikke rom for de små kontorene, og samtidig stiller de unge arkitektene bakerst i køen for å være med på de viktigste prosjektene, mener Brendeland. 

– De beste talentene finnes der ute. Men de må bli inkludert i store byggeprosjekter. Det er briljante unge folk der ute som er viktige unge stemmer som må komme frem og få si hva de mener. Det er veldig mye voksne folk i rommet nå, men det er egentlig de unge som bør eie denne diskusjonen om denne strategien, heller enn halvgamle professorer som meg. 

Han mener kritikken fra den unge generasjonen arkitekter, med Ny boligplan i spissen, er veldig viktig for hele bransjen. 

– Eiendom- og utbyggerbransjen har vært tett på arbeidet med denne strategien. Det er viktig, men de har ett mål: Å bygge flest mulig boliger på billigst mulig måte som folk er villige til å kjøpe. Men det er ikke det en arkitekturstrategi skal legge opp til. En arkitekturpolitikk skal selvsagt lytte til den delen av bransjen, men mest av alt peke på hva vi som samfunn trenger.

– Faglig kompetanse viktig hvis farten skal opp

Byarkitekt i Bergen Maria Molden var blant de inviterte under lanseringen av arkitekturstrategien tirsdag morgen. Molden er i likhet med NAL-president Larsen opptatt av å innføre krav til arkitektfaglig kompetanse i tiltaksklasse 2, som ble fjernet i 2016 under daværende næringsminister Monica Mæland (H). 

– Vi ser at det er tid- og ressurskrevende å komme til den omforente løsningen som kommunen er fornøyd med når vi har mindre god faglig kompetanse. Det er viktig hvis farten skal opp, sier Molden. 

Byarkitekten fremholder at arkitektur er et krevende fag, som handler om mye mer enn hvordan noe ser ut, noe den nye nasjonale arkitekturstrategien understreker.

– Kvalitet og omsorg i utforming av våre steder må prioriteres høyt. Når de økonomiske overskridelsene og fremdriften som røk er glemt, og politisk farge er visket vekk, så står omgivelsene der og dunker mot oss hver dag. Derfor må vi bygge god arkitektur som varer. 

– Det grunnleggende arkitektfaglige mindre etterspurt

Mange kommuner har vært utydelige i forvaltningen, og ikke hatt tydelige forventninger, mener Molden.

– Det skaper heller ikke forutsigbarhet for utbygger. Det er mye bedre for kommunen å ha et grunnlag for å sette forventninger. Gjennom arkitekturstrategier og tydelige veiledere prøver vi å lage et grunnlag for en diskusjon. Gjennom stadig nye oppgaver som arkitektene skal løse, som miljømessig eller sosial bærekraft, har kanskje det grunnleggende arkitektfaglige blitt mindre etterspurt og mindre kreditert, sier Molden og fortsetter:

– Hva er det arkitektoniske konseptet som gir verdi til omgivelsene? Det er et spørsmål som har blitt nesten fraværende i mange prosjekter. Kanskje arkitekturstrategien kan bidra til å endre på det, undrer hun.

– Tar ballen og løper

Steinar Skjerdingstad i Arkitektbedriftene i Norge er glad for at arkitektur endelig har havnet høyere opp på den politiske agendaen.

– Når statsminister Støre besøker AHO, så er det et godt tegn. Nå løftes dette feltet og det har regjeringen gjort på en god måte, sier Skjerdingstad.

– Hvorfor skjer det akkurat nå, tror du? 

– Det handler vel mye om partipolitikk og enkeltpersoner. En statsråd som ser mulighetene, tar ballen og løper. Nå har Kjersti Stenseng vist at hun tar boligpolitikken og videre arkitekturpolitikk på alvor, og har løftet fanen høyt på vegne av hele regjeringen. Så er det jo sånn at politikere og partier byttes ut. Men vi håper at arkitekturstrategien videreføres uavhengig av hvem som blir kommunalminister i neste runde, sier han.

Også Skjerdingstad påpeker at å oppfylle strategiens ambisjoner først og fremst er en utfordring i kommunene.

– Kommunene har for lite penger. Så nå må staten styrke kommuneøkonomien. Kommunene bør også lage sine egne strategier med utgangspunkt i egne forutsetninger og lokale forhold, med den nasjonale som forbilde og inspirasjon. Vi har behov for en statlig arkitekturstrategi for at det skal sildre nedover i de andre forvaltningsnivåene, sier han.

– Vi sparer oss ikke til kvalitet

– Både du og Molden problematiserte under lanseringen at kvalitet koster. Hvordan kommer man seg likevel til en løsning hvor folk kan kjøpe seg en god bolig uten at det blir altfor dyrt?

– Det er et dilemma. Vi sparer oss ikke til kvalitet. Jeg tror vi kan bygge smartere og bygge rimelige og gode boliger. Men i storbyen er det også verdien av tomta som setter prisen, ikke bare kvalitet. Skal det være like høye marginer på eiersiden? Vi er nødt til å jakte på andre modeller å bygge boliger etter, og vi har noe å lære fra naboland som Danmark, Tyskland og Sverige. Kanskje kan man leve med en mindre bolig, men flere kollektive løsninger.

– Så lenge det faktisk blir merkbart billigere, for det er jo ikke alltid det blir det hvis tomteprisen eller andre faktorer trekker prisen opp?

– Nei, hvis du bare bygger 30 kvadrat uten at det blir billigere, så hjelper det jo ikke. Og her må vi finne nye mekanismer som kan holde prisene nede. Vi har i dag et boligmarked i byene som styres av lite tilbud og høy etterspørsel. Eiendomsutviklere vil naturligvis maksimere avansen på det de driver med. Det ligger i sakens natur.

– Et paradigmeskifte

«Vi river veldig mye i dag som ikke burde rives», sa Kjersti Stenseng, henvendt til Riksantikvar Hanna Geiran, under lanseringen av arkitekturstrategien.

– Det er vel fine ord å høre fra en statsråd, Geiran?

– Det har skjedd et paradigmeskifte i synet på ombruk og transformasjon. Den forrige arkitekturstrategien fra 2009 sa ikke et kvekk om kulturmiljø. Men denne gangen rommer den alt det gode vi jobber med hos Riksantikvaren. Og da er det også et potensial for å fortsette, sier Geiran.

Riksantikvaren ser nå fram til at de ulike aktørene samordner seg mer for å få til bedre regelverk og gjøre det enklere og mer effektivt for flere å bruke bygninger videre.

– Vi vet at å ombruke og transformere bidrar skikkelig til å få ned klimagassutslipp. Samtidig får du et sted med identitet, du får lokaler som ingen andre har, og du får boliger som er helt unike, i motsetning til alle prosjektene som er kliss like over hele landet. Det må vi jobbe i fellesskap for å få til. Det er vel verd å støtte opp om lokal og regional byggeskikk i landet vårt, sier Geiran med utsropstegn i stemmen.

– Ikke flere signalbygg

Til stede under lanseringen var også Tor Inge Hjemdal fra Doga (Design og arkitektur Norge), som mener arkitektustrategien er en tydelig ordre om oppstramming fra arkitekturministeren.

– I alt for mange år har det blitt bygget for dårlig rundt om i Norge, der kostnadene påføres folk og natur. Nå sender Stenseng et signal som ikke er til å misforstå: Vi skal prioritere kvalitet i regulering, tomtevalg og arkitektur, fordi det er bedre for lokalsamfunn og miljø, sier Hjemdal, og legger til:

–  Denne strategien handler ikke om å bygge flere signalbygg, men om å gi folk en bedre hverdag. Dårlig hverdagsarkitektur gir ikke bare stygge byrom, den kan føre til dårlig helse, utenforskap og kriminalitet. Derfor må føringene om kvalitet faktisk følges opp av både utbyggere og kommuner, sier Hjemdal.

– Vektlegger unge og nyutdannede arkitekter

Styreleder i Arkitektenes fagforbund (Afag), Silje Andrea Sæverud, ser optimistisk på den nye arkitekturstrategien. Hun er også fornøyd med at strategien vektlegger bredden i arkitekturfagene, og både landskapsarkitektur, interiørarkitektur og planleggere, i tillegg til arkitektene. 

Hun er glad for at strategien vektlegger unge og nyutdannede arkitekter.

– Det har vært dårlige tider lenge, og er det fortsatt. De siste årenes nyutdannede arkitekter har en særlig kompetanse når det gjelder bærekraft, gjenbruk og ombruk, og her har de masse motivasjon de kan bidra inn med, sier Sæverud.

Også Afag-styrelederen understreker imidlertid at det må følge offentlige midler bak lovordene. Dette har Afag gitt innspill på under arbeidet med strategien.

– Det må gis offentlige midler for å stimulere markedet og få gjennomført tiltakene de nevner. Kommuner og fylkeskommuner må ha råd til å opprette stillinger og bygge opp kompetanse. De må ha råd til å vektlegge kvalitet.

Strategien underbygger nemlig behovet for å vektlegge fagkompetanse og kvalitet, påpeker Sæverud. Da er det også viktig at staten går foran med et godt eksempel, ikke minst når det gjelder offentlige anskaffelser og konkurranser, avslutter hun.