Arkitekturstrategi: – Ingen tro på at kvalitet sikres i et åpent marked

Forventer mer operative strategier

Heggernæs setter særlig pris på at strategien peker i en konkret retning og at den vektlegger transformasjon som en av de viktigste satsingene fremover. 

– Det er ikke en operativ strategi eller et verktøy som kan brukes til noe konkret i dag. Vi får håpe det er mulig å følge opp med flere lokale arkitekturstrategier i kommunene som blir operative for både arkitekt og utbygger for å sikre kvalitet, sier Heggernæs, som selv var nyutdannet i 2020 og startet Oslo-kontoret Studio Et al. med Håkon Carlsen Vetlesen. 

Han synes imidlertid det er positivt at det i seg selv i det hele tatt kommer en strategi, spesielt siden det er 16 år siden sist. 

– Det er også fint at den ble laget såpass raskt og at de er åpne for at dette er et første steg og noe vi nå kan komme med reaksjoner på, sier han.

– Se til Danmark!

Et av hovedpoengene til Brendeland er å få de nyutdannede arkitektene inn i det viktigste byggeriet for samfunnet.

– Jeg ser at strategien vil ha nytenkning og innovasjon og deler ut penger til Futurebuilt og andre offentlige initiativer for forskning. Men jeg må innrømme at jeg lengter litt til Danmark og Statens kunstfond som stimulerer unge arkitekter til å stable seg på beina de første årene og da i praksis drive med viktig forskning på hvordan vi kan bygge i fremtiden, sier Heggernæs og fortsetter:

– I Norge er vi masse unge arkitekter som sitter på enorm stor kompetanse, men mange sliter med å få jobb i det hele tatt, mens mange unge kontorer ikke får være med på de store relevante oppdragene som er viktige for samfunnet. I stedet sitter vi å bruke talentet vårt på loftsutbygging og tilbygg. Når Statsbygg bruker samspillsentreprise på et stort og viktig bygg som skal være i mange hundre år, blir jeg, som Brendeland, også skremt over utviklingen.

– Hvordan kunne dette vært adressert i arkitekturstrategien? 

– Man må igjen satse på Wildcard ved å legge til rette for små og unge kontorer også i de store konkurransene. Det er noen år siden dette i det hele tatt ble oppmuntret til i inviterte konkurranser og det kan gjeninnføres som et punkt som krever plass til Wildcard-kontorer i flere og åpnere konkurranser om de viktigste prosjektene som bygger landet vårt. Dessverre ligger hele Wildcard-ordningen i dag nede med brukket rygg. 

I tillegg er det å se til Danmark og sikre insentiver til at unge kan starte egne kontorer og bedrive forskning når de ankommer bransjen med helt nye ideer. 

– Det trengs arbeidslegater rettet mot arkitekter som gir unge kontorer mulighet og rom til å utfordre bransjen.

Konkurranser til feil tid

Vollset Landmark arkitekter ble etablert i 2022. Tora Vollset er en av to partnere på det Oslo-baserte kontoret. Hun er positiv til at strategien kommer, men er spent på hvordan den vil følges opp og om den vil føre til konkret endring.

Hun mener den også burde sagt noe om hvor viktig arkitektkompetansen er for å løse de samfunnsutfordringene det pekes på. 

– Arkitekter har evnen til overblikk og å tenke de store tankene på vegne av fellesskapet, men rollen vår blir ofte redusert til å få noe som i utgangspunktet er for høyt og tett til å fremstå mer spiselig.  Det handler blant annet om å utlyse konkurranser på riktig tidspunkt og med gode rammer. Vi må komme inn tidlig nok og før de vesentlige premissene allerede er lagt, sier Vollset til Arkitektur. 

– Kunne gjort en større forskjell

Vollset Landmark arkitekter kan bekrefte at det blir mye små prosjekter for mindre private oppdragsgivere og at det er vanskelig å bli involvert i større prosjekter. Samtidig ser hun gode initiativ, som med konkurranse om ny videregående skole i Harstad, hvor det var krav om å ha med Wildcard-kontorer. 

– Slike krav gjør ekstremt mye for et lite kontor som oss. Hadde vi fått rom og mulighet, kunne vi bidratt til å gjøre en større forskjell enn slik bedriften vår jobber i dag. 

– Brendeland håper og oppfordrer dere unge til å eie debatten om denne strategien. Hvordan er interessen for arkitekturpolitikk blant dere? 

– Initiativet med Ny Boligplan kommer fra vår generasjon og viser at det er stor interesse. Det viser at dette er noe mange er opptatt av og mener noe om. Det viser også at dette ikke handler om at arkitektene skal få lov til å være mer kreative, men om rammebetingelser og politikk. Bokvalitet handler også om god nok plass. Hvis alle nye boliger tilgjengelig for førstegangskjøpere er på 30 kvadratmeter, så begrenser det livsutfoldelsen – uansett hvor flink eller kreativ en arkitekt har vært med å lage gode oppbevaringsløsninger. 

– Til tider selvmotsigende 

Nicolai Ramm Østgaard jobbet i Snøhetta etter endt utdanning, men valgte å starte eget kontor med David Eladio Hugo Cabo i 2021. Ramm i Eladio Ramm er først og fremst veldig fornøyd med at det kommer en ny arkitekturstrategi og gleder seg over at den løfter diskusjonen om arkitektur på et nytt nivå.

Samtidig peker han på at strategien til tider virker selvmotsigende. 

– De vil bygge voldsomt mange boliger, få til innovasjon og transformasjon, alt med høy kvalitet.  Samtidig er det fokus på hastighet og det snikes inn et ord som kostnadseffektivitet. Når strategien i  tillegg påpeker det at kommunene får mindre midler i fremtiden, mens fagligheten i  kommunene skal styrkes snakker den mot seg selv og er til tider lite i kontakt med virkeligheten, sier Ramm. 

Hurtigløp for kvalitet

Han savner derfor en modighet på arkitekturens vegne og at regjeringen skjønner at de må putte masse midler inn for å få de resultatene den ønsker seg. 

– Strategien bør kunne brukes på to måter. Den må sørge for at nye prosjekter blir bedre, men også for å stoppe dårlige prosjekter. Det må bli et filter mot dårlig arkitektur. Jeg er mer skuffet over de dårlige prosjektene enn imponert over de gode.

– Hvordan kunne en slik strategi stoppe dårlige prosjekter? 

– Vi må gjøre det vanskeligere å få dem gjennom. Utbyggerne klager på at ting tar tid i saksbehandlingen. Hvis det går treigt og trekker ut med dårlige prosjekter, mens gode prosjekter, med eksempelvis unge kontorer, går fortere, blir det mer attraktivt å skape prosjekter med kvalitet. 

– En tidligsortering med et hurtigløp for gode prosjekter fra unge kontorer? 

– Ja, hvis strategien skulle være å satse på unges kompetanse, kunne man sagt at hvis man bruker et Wildcard-kontor går det fortere. I tillegg kunne man gjort det mer attraktivt å være saksbehandler – enten ved å heve lønnen, gi dem mer makt eller ved å fremme opprettelse av flere byarkitekter.

Hva har Doga gjort for meg?

I likhet med Heggernæs i Studio Et al. mener Ramm det er klokt å se til Danmark. Både ved å få flere ideelle aktører inn på utbyggersiden, «hvorfor er ikke aktører som Hav eiendom og Obos «non profit», som han sier, men også ved å direkte støtte til god arkitektur gjennom Realdania, Statens kunstfond, Bikubefonden og Dreyers fond. 

– Strategien vil bruke Doga. Men hva har Doga gjort for meg som ung arkitekt? Doga kunne blitt som Statens kunstfond i Danmark og gitt ut arbeidslegater i stedet for å støtte etablerte bedrifter med innovasjon, som er litt på kanten av hva de burde drive med, avslutter Nicolai Ramm Østgaard.