Arkitekturveileder på trappene i Bergen

Senterpartiet som pådriver

Senterpartiets kulturbyråd Reidar Digranes er en av pådriverne for veilederen. Før lokalvalget i 2023 slaktet Digranes blant annet planer for et nybygg i Bergen sentrum og mente bygget var «så stygt at det hadde passet bedre i Oslo».

Veilederen springer derfor ut av samarbeidserklæringen til de tre byrådspartiene Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet som overtok makten i Bergen i 2023. I erklæringen heter det blant annet at byrådet skal «legge større vekt på kulturhistorisk og stedstilpasset arkitektur i nye byggeprosjekter som ivaretar Bergens særpreg».

En ny veileder skal samtidig «sikre et mangfold av stilarter».  

– Initiativet til veilederen kommer fra det arkitekturopprøret-vennlige Senterpartiet. Har Høyre her hatt andre mål med veilederen enn Senterpartiet?

– Byrådet har et felles mål om å skape en vakker by, hvor man bygger mer stedstilpasset. Allerede i byrådserklæringen fra 2023 varslet vi en arkitekturveileder, og nå leverer vi på det løftet. Så skal vi ikke legge skjul på at Senterpartiet er svært opptatt av denne tematikken, og har vært en konstruktiv pådriver internt. Men denne veilederen står vi sammen om, sier byutviklingsbyråd Nævdal-Bolstad.

Kommunen forventer estetikk

Fordi de politiske føringene har vært så tydelige, og fordi veilederen skulle lanseres relativt hurtig, har arbeidet foregått i samarbeid mellom byrådsavdeling for byutvikling, Plan- og bygningsetaten ved Byarkitekten og Byantikvaren.

Samarbeidet på tvers av etater og myndighetsnivåer har lagt til rette for en effektiv prosess og god samordning underveis, sier arkitekt Christian Hjelle i byrådsavdelingen.

Hjelle har vert koordinator mellom etatene og byrådsavdelingen. Han forteller at veilederen kommer som et resultat av at det blant politikerne i bystyret har blitt en helt annen oppmerksomhet rundt arkitektur og byutvikling enn tidligere.  

– Målet med veilederen er bidra til at ny byutvikling i Bergen har høyere arkitektonisk kvalitet og bedre tilpasning til sted og historiske omgivelser. Den skal vise tydelig hva kommunen forventer av kvaliteter, sier Hjelle.

Veilederen viser konkrete eksempler på både hva kommunen ønsker mindre av, og hva de ønsker mer av i fremtidig byutvikling. Veilederen er avgrenset til visuelle arkitektoniske kvaliteter.

– Det er et behov for å ha større fokus på estetikk og hvordan nye bygg oppleves i sin sammenheng, og fordi dette er et skjønn som kommunene etter plan- og bygningsloven er satt til å forvalte.

Veilederen skal derfor vise tydelig kommunen sitt ambisjonsnivå, og gi større forutsigbarhet for utbyggere, arkitekter og kommunale saksbehandlere og planleggere.  

– Vi har de siste årene sett mye diskusjoner og mange endringsforslag når reguleringsplaner sluttbehandles i bystyret. Veilederen skal bidra til at arkitektur blir et viktigere tema tidligere i prosjektutviklingen, og slik unngå at prosjekter må bearbeides og tegnes om sent i prosessene, sier Hjelle til Arkitektur.  

– Oppleves som strengt 

Første utkast av Veilederen ble presentert for utbyggere og arkitekter under innspillsmøtet «ArkitekturLab», den 12. november.  

– Tilbakemeldingene fra bransjen var veldig gode. De synes den var enkel, tydelig og pedagogiske. Flere sa at veilederen kan bidra til høyere arkitektonisk kvalitet, mens noen sa at anbefalingene om tilpasning til historiske miljøer var litt for strenge, sier Hjelle.  

Om tilpasning heter det i veilederen at «tilpasning forstås som et samspill mellom bebyggelsesstruktur og stedets karaktertrekk. En forståelse for områdets homogenitet og tålegrense for endring – der ny arkitektur føyer seg harmonisk inn i stedets særpreg»  

Det foreslås videre at et nytt byggeprosjekt i historiske omgivelser må svare ut fire av de seks konkrete temaene sammenheng, volum, fasade, tak, materialbruk og farger og førsteetasjer.  

– At vi foreslår en kvantifisering av denne type tilpasning, med fire av seks punkter som skal treffe, oppleves for strengt av bransjen. Det er forståelig at en slik kvantifisering av noe som kan være skjønnsmessig kan oppleves strengt.

Viktig med innspill fra bransjen

Samtidig så betyr ikke det at nye bygg nødvendigvis skal være en direkte kopi av tilgrensende historisk bebyggelse, men at nye bygg må forholde seg til mange karaktertrekk i sine omgivelser, forklarer Hjelle.

– Vi ønsker å være tydelig på hvilken temaer og kvaliteter som er viktig for å lykkes med god tilpasning. Samtidig så må vi i det videre arbeidet se på hvilke formuleringer og innretninger som fungerer best mulig. Derfor er det viktig med slike innspill, sier Hjelle. 

Tidligere i prosessen har kommunen også hatt tilsvarende møter med bransjen for å teste ut hvilke temaer som er relevante å inkludere i veilederen, og hvordan de bør dele inn eksisterende bebyggelse i forskjellige typologier for å kunne gi tydelige anbefalinger.

– Bransjen har også underveis bidratt med innspill til formulering av anbefalinger for arkitektoniske kvaliteter og god tilpasning. Dette har vært veldig verdifullt når vi har jobbet med avgrensning og utarbeidelse av innholdet i førsteutkastet av veilederen. 

Mangler blikk på transformasjon

I Bergensavisen har det også blitt påpekt at veiledere mangler en gjennomgang av hvordan man skal få til tilpasning i større transformasjonsområder som Dokken og Mindemyren.  

– Dette er områder som i dag ikke har samme homogene identitet som de typiske bygningsmiljøene i veilederen. Dette er områder som skal transformere gjennom forholdsvis stor ny utbygging, som kanskje grenser til ulike historiske bygningsmiljøer, og hvor kanskje noen eksisterende bygg skal gjenbrukes. Dette er noe vi kanskje skal si noe mer om i det videre arbeidet med veilederen. 

Bort fra det generiske

Utkastet til ny veileder er lagt ut for innspill frem til 1. desember. Endelig ferdigstillelse skal gjøres før jul, deretter skal veilederen behandles politisk tidlig neste år.

Først til byrådet, så til utvalget og med sluttbehandling i bystyret.

– Veilederen påpeker at tilpasning betyr at «ny arkitektur føyer seg harmonisk inn i stedets særpreg». Det kan bli vanskelig å tegne ny, moderne arkitektur i historiske omgivelser?  

– Anbefalingene er strengere desto mer homogene og historiske omgivelsene er. Noe av bakgrunnen her er blant annet de siste årene med fortetting i historiske villaområder langs Bybanen. Her er det blitt bygget generiske boligblokker som i liten grad er tilpasset sine omgivelser. Så her er det mye å hente når det gjelder å gjøre tilpasningen bedre, sier Hjelle.

Inspirert av bergensskolen

Som inspirasjon så løfter veilederen også frem bergensskolen fra 1930-tallet, hvor unge ambisiøse arkitekter ønsket å videreutvikle bergensarkitekturen gjennom å bygge videre på den tradisjonelle vestnorske byggeskikken i kombinasjon med nye internasjonale ideer.

– De var særlig opptatt av god materialbruk, håndverk, og stedstilpasning, som vi mener mangler i mye av det som bygges i dag. Bergensskolen har jo inspirert flere senere generasjoner arkitekter i Bergen, og også etableringen av Bergen arkitektskole i sin tid av grunnleggeren Svein Hatløy, sier Hjelle.

– Blir det vanskeligere å bygge arkitektur med generiske volumer etter veilederen?  

– Ja, i alle fall de store, stedsløse volumene som kunne vært plassert hvor som helst, håper jeg vi ser mindre av. Vi må i fremtiden ha blikket mer rettet mot omgivelsene våre og bruke historien som inspirasjon for innovasjon. Utbyggere, arkitekter og saksbehandlere har her et felles ansvar, og vi håper at veilederen bidrar til større ambisjoner og handlingsrom for å utvikle god, ny arkitektur i Bergen, avslutter Hjelle.