– Enig om å tenke kreativt

– Vi som profesjon må ta innover oss endringene som skjer i bransjen, sier NAL-president Adnan Harambasic etter dialogmøte med Statsbygg.

– Vi som profesjon må ta innover oss endringene som skjer i bransjen, sier NAL-president Adnan Harambasic etter dialogmøte med Statsbygg.

Harald Vaagaasar Nikolaisen (fra venstre), Gisle Nataas, Hege Njaa Aschim, Hege Maria Eriksson, Adnan Harambasic og Kari Bucher møttes til dialogmøte i Josefines gate 34. Foto: Torgeir Holljen Thon

>

Det har vært en stormfull vinter for forholdet mellom Statsbygg og den norske arkitektstanden, etter mye bråk rundt det nye campusprosjektet på NTNU i Trondheim, særlig i etterkant av Statsbyggs beslutning om å droppe konkurranse for den lenge lovede – og nå avlyste – samlingen av kunstfag i et senter for Kunst, arkitektur, musikk og design (KAMD).

«Det er et uforløst potensial rundt hvordan vi samarbeider og kontraherer arkitektur», sa administrerende direktør i Statsbygg, Harald Vaagaasar Nikolaisen nylig i et intervju med Arkitektnytt.

Tirsdag var det imidlertid tid for forsoning, da Norske arkitekters landsforbund (NAL) inviterte til dialogmøte med Statsbygg.

NALs president Adnan Harambasic, generalsekretær Kari Bucher og konkurranseansvarlig Gisle Nataas tok imot Nikolaisen, samt Statsbyggs direktør for rådgivning og tidligfase Hege Maria Eriksson og kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Aschim i Josefines gate 34.

Bedre kontroll i tidligfase

– Vi inviterte Statsbygg til et møte nå i etterkant av vinterens konkurransedebatt, og spesielt med tanke på KAMD-saken - og det er bra at de ønsker å snakke. Både vi og de erkjenner er at det er utfordringer vi ikke kan løse alene. Vi som profesjon må også ta innover oss endringene som skjer i bransjen, og se hvordan vi kan posisjonere oss på best mulig måte som en god rådgiver, sier NAL-president Adnan Harambasic etter møtet.

Dette var første gang Statsbygg-toppene fikk møte Harambasic siden han tiltrådte som NAL-president.

– Vi har jevnlig møter med NAL, og denne gangen snakket vi om hvordan vi kan bruke arkitektene og arkitekturen til å få bedre kontroll på prosjektutviklingen i tidligfase. Hvordan kan vi samhandle bedre, sånn at vi får utviklet bedre arkitektur og bedre styring tidlig i prosjektene, sier Nikolaisen etter møtet.

>

NAL har tidligere påpekt at Statsbygg bør se nærmere på den såkalte Aarhus-modellen, som ble brukt både i anskaffelsen og i hele prosjektet om ny arkitektskole i Aarhus. Foto: Arkitektskolen Aarhus

Ser til andre land

Han mener Statsbygg og NAL uten tvil har samme målsetning: Å få utviklet gode prosjekter.

– Sammen med arkitektene må vi kanskje finne litt nye måter å kontrahere og samarbeide på. Vi bruker arkitekter i alle våre prosjekter, så det å ha en tett dialog med NAL, som representerer arkitektene, er viktig for oss.

– Er det kommet noen konkrete forslag?

– Vi er blitt enig om å tenke litt kreativt, se til andre land og være åpne, men ingen konkrete modeller. Men det handler om å utvikle god design og bruke arkitektkompetanse i større grad, for å få mer arkitektur for pengene, og få bygg som svarer til brukernes behov, samtidig som man får kontroll på hva det koster når vi skal gjennomføre.

Vil ha Aarhus-modell

Det er bra at vi kommer forbi det å være anklagende eller i forsvarsposisjon, og tenke konkret hvordan vi kan utforske muligheter, mener Harambasic.

– Kom det noen gode idéer på bordet?

– Vi har tidligere kommunisert at vi syns de bør se nærmere på det som kalles Aarhus-modellen, som ble brukt både i anskaffelsen og i hele prosjektet om ny arkitektskole i Aarhus. Kanskje vi sammen kan se nærmere på erfaringene derfra og lære av dem, og se om det kan være relevant i konkrete prosjekter i Norge.

Den danske modellen blir kalt «New Partnering» og ble første gang brukt ved planleggingen av Arkitektskolen i Aarhus i 2017, hvor fokus på økonomi, fremdrift og kvalitet var utgangspunkt for valg av gjennomføringsmodell.

I vinter har det vært mye debatt rundt planleggingen av campussamlingen ved NTNU, et av Statsbyggs største prosjekter noensinne. Her en illustrasjon av det planlagte, og nå forkastede, forsøket på å samle kunstfagene i det såkalte KAMD-senteret. Illustrasjon: Statsbygg

Ingen sure miner etter KAMD

– Det finnes ikke én modell som er løsningen for alle prosjekter, for det er naturlig nok variasjon i både type og skala. For å oppnå størst samfunnsnytte og løse samfunnsutfordringer og utfordringer med bærekraft, så er naturlig nok også de store prosjektene viktigst. Det er der det største potensialet ligger.

– Opplever dere at Statsbygg lytter?

– Det må vi nesten vente og se, sier NAL-presidenten.

– Det er gjensidig respekt, og de vil ha dialog, så intensjonen er det ingenting i veien med, mener generalsekretær Kari Bucher.

– Og det er ingen sure miner etter KAMD-saken?

– Nå er jo ting i endring i NTNU-prosjektet. Man har gått bort fra KAMD-samlingen, og det blir nå bare musikk og kunst som samles i stedet, og det er ikke sikkert det kommer raskt i gang. Men KAMD-saken er egentlig bare en illustrasjon på at vi må ha en kontinuerlig og i større grad forpliktende dialog for å unngå å havne i slike situasjoner, sier Harambasic.

>
>
>