– Må ha bærekraft på bygda også

Hjemkommunen til arkitekt Tone Dybing Gravdal ville bygge ny barneskole på matjord utenfor Vigrestad sentrum. Så fikk Gravdal gehør hos fylket.

Den eksisterende skoletomta er godt integrert i terrenget og i sentrum, mener Gravdal.

Arkitekt og landskapsarkitekt Tone Dybing Gravdal bor på Vigrestad i Hå kommune på Jæren. Da kommunestyret i Hå skulle vedta planer for ny barneskole på Vigrestad i høst, og ønsket å bygge en ny skole på et jorde utenfor sentrum der boligbebyggelsen ligger, stusset Gravdal over valget av beliggenhet.

– Det var så åpenbart et valg som går på tvers av både lokale og nasjonale mål for bærekraftig stedsutvikling. Å legge en ny barneskole utenfor sentrum gir spredt tettstedsutvikling med funksjonsseparering, økt biltrafikk og bygger ned matjord, samt skaper lange og utrygge skoleveier for de små. En løsning hvor man i stedet legger ny barneskole til eksisterende tomt i sentrum er bedre egnet i et bærekraftsperspektiv på veldig mange måter, sier Gravdal.

– Avstander definerer

Foruten bærekraft trekker arkitekten og landskapsarkitekten fram at barnas skolevei ikke må undervurderes.

– Avstander definerer barns rekkevidde i hverdagslivet, og skoleveien bør oppleves både som trygg og attraktiv. Det er viktig å se på skoleveg og stedsutvikling sammen for å få til gode og helhetlige løsninger. Skoleområdet er heller ikke bare en arena for undervisning. Den eksisterende skolen utgjør i dag det største og mest brukte rekreasjonsområdet for barn og unge i sentrum av Vigrestad på ettermiddag og kveld, innenfor trygge sosiale rammer, sier Gravdal.

Arkitekt Tone Dybing Gravdal ønsker at hjemkommunen Hå skal bygge ny barneskole på eksisterende tomt (bak).
Foto: Privat

Fikk medhold i fylket

Gjennom høsten jobbet Gravdal opp mot lokale politikere, uten at argumentasjonen fikk dem til å snu, og 17. november ble planene vedtatt i kommunestyret i Hå og så videre innarbeidet i Kommuneplanen på nyåret. Den ble så lagt ut på høring, med frist 12. februar i år.

– Jeg opplevde at de hadde undergravd hvor stort inngrepet egentlig ville være, slik det var presentert i kommuneplanen og derfor jobbet jeg videre med innspill til denne. Det var heller ikke gjort noen ordentlig konsekvensutredning for de beslutningene de tok angående lokalisering, sier hun.

Det innspillet skulle vise seg å være helt avgjørende, for to dager senere skulle Fylkesutvalget i Rogaland ha en gjennomgang av Hås kommuneplan. Gravdal fikk kontakt med gruppeleder i Rogaland Venstre, Kjartan Alexander Lunde, som under møtet 14. februar leverte et forslag på vegne av Venstre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Miljøpartiet de grønne og Arbeiderpartiet. Forslaget ba kommunen om heller å bruke de ledige tomtene i Vigrestad sentrum til å utvide skolen. Lundes forslag ble vedtatt i Fylkesutvalget med åtte mot syv stemmer, og kommuneplanen ble sendt tilbake til Hå.

Bak innspillet ligger det timer med innsats fra Gravdals side. Her fra presentasjonen til kommunestyret i november i fjor.

Flaks og hersketeknikker

– Det er nesten bare flaks, til syvende og sist. Hadde ikke jeg fått kontakt med Rogaland Venstre og gjort representanten deres oppmerksom på mine innspill, så hadde nok ikke problemstillingene jeg trakk fram blitt drøftet i møtet til Fylkesutvalget og da hadde de tatt en beslutning på et mangelfullt grunnlag. Det viser hvor viktig det er at et kontrollorgan får riktig informasjon.

– Har du for vane å sitte sene kvelder og skrive innspill til kommuneplaner?

– Nei, haha! Dette har vært en helt ny verden for meg, og jeg har hatt en bratt læringskurve. Det har vært krevende å sette seg inn i, og litt urovekkende å innse hvor nøye hver enkelt innbygger må følge med og selv involvere seg for å få med seg hva som planlegges der du bor. Jeg har prøvd iherdig å begrunne det hele i forskning og godt dokumenterte erfaringer, slik at det skulle få en faglig tyngde. Likevel opplevde jeg at det var liten interesse blant de fleste lokalpolitikerne for å høre poengene. Jeg ble møtt med hersketeknikker og usakligheter som at jeg «ikke kjenner Vigrestad» fordi jeg ikke er født her, men et kvarter unna på Nærbø, forklarer Gravdal.

I lokalmiljøet fikk hun blant annet høre at hun måtte lytte til de som kan noe om dette.

– Mange tenker at arkitektur handler om å lage en fin fasade og forstår ikke bredden i arkitektfaget. For meg handler arkitektur om samfunnsbygging, om det store bildet vi bygger i og om å skape gode steder for mennesker å bo og leve sine daglige liv. Og skolebygging er stedsutvikling. En ny skole er noe som skal vare i mange tiår og påvirke lokalmiljøet i flere generasjoner. Med tanke på hvor mange som vil få sin hverdag påvirket av dette, er det egentlig utrolig hvor lite informasjon innbyggerne har fått i prosessen mens kommunen har jobbet med dette, sier Gravdal.

Illustrasjonene over viser gangavstand for de to ulike skoleplasseringene på Vigrestad.

Bærekraft på bygda

Hun tror medvirkningsprosesser er mer vanlig i byer, men etterlyser en større bevissthet rundt samfunnsansvar også på bygdene.

– Man klarer å bygge nye skoler på eksisterende tomter i byen, og selv om vi har masse arealer å ta av her, så er det minst like viktig å tenke bærekraft på bygda.Vigrestad har et godt utgangspunkt for å bygge opp under det sterke knutepunktet de har i sentrum i dag og sine kvaliteter som en 10-minutters stasjonsby. Skoler bør bygges nært der folk flest bor, og nærhet til kollektivtilbud, i dette tilfellet togstasjonen, er også viktig for å gjøre skolen til en mer attraktiv arbeidsplass for tilreisende fagpersoner. På små steder som Vigrestad, hvor det ikke er det store kundegrunnlaget for å holde liv i butikker og andre tilbud og tjenester, så er det også ekstra viktig å plassere offentlige funksjoner, som eksempelvis skoler, sentralt for å tilrettelegge for bærekraftige liv for folk flest og for å oppnå levende sentrum, sier Gravdal.

At Fylkesutvalget lyttet til innspillene, tar hun som en god bekreftelse.

– Det viser at det er viktige og gyldige argumenter vi kom med, som er i tråd med lokale og nasjonale føringer – å legge til rette for gange og sykling, bærekraftig stedsutvikling og jordvern. Nå har jeg holdt på med dette siden september, og håper det blir fulgt godt opp. Arkitekter og landskapsarkitekter må forholde seg til regler og retningslinjer hele tiden. Så at de som avgjør politikken skal være fritatt fra det, har jeg litt vanskelig for å akseptere!