Stolt og bekymret før stortingsmelding om arkitektur

Statusrapport fra Arkitekturpolitisk plattform feirer seierne og tar sats mot nye mål. – Vi håper verdiene fra arkitekturstrategien tas med inn i stortingsmeldingen om arealplanlegging og arkitektur, sier Rasmus Jørgensen i Arkitektbedriftene. 

Statusrapport fra Arkitekturpolitisk plattform feirer seierne og tar sats mot nye mål. – Vi håper verdiene fra arkitekturstrategien tas med inn i stortingsmeldingen om arealplanlegging og arkitektur, sier Rasmus Jørgensen i Arkitektbedriftene. 

Rasmus Jørgensen (Arkitektbedriftene), Line Oma (NLA) og Daniel Lund Godbolt (NAL) snakker om arbeidet med «Arkitekturpolitisk plattform». Her under Stedsutviklingskonferansen – By og land i Oslo torsdag. 

Foto: Annicken Vargel/NAL
>

– Det er viktig at vi klapper oss selv litt på skulderen og ser hva vi har oppnådd. Og så må vi se på hva som gjenstår av mål i den arkitekturpolitiske plattformen, sier Rasmus Jørgensen, fagsjef i Arkitektbedriftene.

Bakgrunnen er at samarbeidet «Arkitekturpolitisk plattform» er blitt seks år. De norske arkitektorganisasjonene innen arkitektur, interiør- og landskapsarkitektur utformet i 2020 en felles politisk plattform, før stortingsvalget i 2021.

>

Fikk gjennomslag i arkitekturstrategien

Jørgensen mener det er viktig å dvele litt ved at arkitekturorganisasjonene har fått gjennomslag for flere av målene fra 2020. Arkitektur har nemlig fått en større plass i politikken enn det faget hadde for seks år siden.

Regjeringen la for eksempel fram «Rom for kvalitet – En nasjonal arkitekturstrategi» i 2025, da Kjersti Stenseng (Ap) var kommunalminister.

Strategien trekker fram fire kvaliteter arkitekturen skal ha. Den skal være vakker, varsom, variert og varig.

 – Mye av det tankegodset som vi forfektet i Arkitekturpolitisk plattform er med i «Rom for kvalitet». Vi opplever et stort gjennomslag inn i dette dokumentet. Det fantes en lydhørhet og vi føler oss hørt, sier Jørgensen.

– Hva konkret er dere fornøyd med?

– At det finnes en erkjennelse i regjeringens arkitekturpolitikk om at arkitektur er et verktøy hvor man kan nå andre samfunnsmål knyttet til for eksempel helse, bærekraft og kriminalitetsforebygging gjennom god by- og stedsutvikling. At arkitektur ikke bare skal forstås som det fysiske bygde miljø, men at det også har en rekke tilleggskvaliteter som vil berike samfunnet, sier Jørgensen.

Foto av Kjersti Stenseng med en paraply i hånda på det grønne taket til Vega scene i Oslo.

Arkitekturhalvåret 2025. Kjersti Stenseng rakk mye på sine 224 dager som kommunalmister. Blant annet å posere med paraply på sedumtaket til Vega scene i Oslo. 

Foto: Torgeir Holljen Thon

Krever kompetanse i kommunene

Også Norske arkitekters landsforbund (NAL) har vært sentrale i arbeidet med plattformen. De er også fornøyde med gjennomslaget arbeidet har fått og peker på den nevnte arkitekturstrategien, men også bedre samordning på statlig nivå og større oppmerksomhet på ombruk og transformasjon, som positivt.

På andre områder går utviklingen feil vei, mener Daniel Lund Godbolt, fagrådgiver i NAL. 

– Når det offentlige bestiller arkitekttjenester, veier pris ofte tyngre enn kvalitet. Det rammer både arkitektene, brukerne og samfunnet. Det vi bygger skal brukes i generasjoner. Da må det offentlige bli bedre til å bestille varig og god arkitektur, sier Godbolt.

Her trengs det flere arkitekter inn i kommunene.

– Kommunene må ha fagfolk som kan stille krav og vurdere kvalitet. Vi trenger utdannede arkitekter på begge sider av bordet, fra de første planene til det ferdige resultatet. Skal de politiske ambisjonene gi bedre bygninger og steder, må kompetansen være på plass, sier han.

Ombyggingen av det tidligere sykehjemmet Grande i Drøbak til boliger. Transformasjonsprosjektet vant den re-etablerte Statens arkitekturpris i 2026.

Foto: Alexandra Gjerlaugsen

NLA: – En stortingsmelding om landskapsarkitektur 

Strategien skal etter planen følges opp med en stortingsmelding om arealplanlegging og arkitektur i 2027.

Hos NLA er generalsekretær Line Oma først og fremst spent på denne stortingsmeldingen.  

– At regjeringen begynner å se areal opp mot arkitektur er veldig viktig for oss. Arealpolitikken er et ekstremt vanskelig politikkområde. At Stortinget og regjeringen nå melder seg på den debatten som allerede foregår lokalt, er også kjempeviktig, sier Oma, som forventer at arkitekturfeltet blir involvert i det videre arbeidet. 

Hun håper meldingen skal være med på å dra hele arkitekturfeltet i riktig retning. 

– Det er mye som har skjedd de siste årene. At en arkitekturstrategi faktisk blir fulgt opp av en stortingsmelding er veldig bra. Da forventer vi å bli involvert. For NLA føles dette som en stortingsmelding om landskapsarkitektur, sier Oma

– Hvorfor er det viktig å oppsummere arbeidet til Arkitekturpolitisk plattform? 

– For alle som er opptatt av arkitektur, stedsutvikling og arealforvaltning er det viktig å vite at vi har tatt noen viktige steg. Nettverket har jobbet godt i lag, med å løfte frem det vi er opptatt av: Boliger og boområder, offentlige anskaffelser, arealbruk og fortetting, og gjenbruk og transformasjon. Når politikerne gjør riktige ting, så skal de ha skryt. Samtidig må vi peke på hva som mangler.

– For tre til fem år siden var tanken om arealnøytralitet helt utopisk. I dag snakker alle om det og vi får et utvalg oppnevnt av regjeringen som skal se på hvordan det kan gjøres i praksis, sier Line Oma i NLA. 

Foto: Torgeir Holljen Thon

Arealnøytralitet: Fra utopi til realistisk 

Oma og NLA registrerer også at det pipler frem saker i andre departementer som har stor betydning for arkitekturfeltet.

Hun peker på at regjeringen har satt ned et utvalg på arealnøytralitet, som ett viktig eksempel. 

– For tre til fem år siden var tanken om arealnøytralitet helt utopisk. I dag snakker alle om det og vi får et utvalg oppnevnt av regjeringen som skal se på hvordan det kan gjøres i praksis. Da får vi også som aktører komme inn i Stortinget og snakke om tematikken, sier Oma. 

Hun ser også stortingsmeldingen opp mot andre nyheter fra regjeringen. I statsbudsjettet for 2027 blir det fra Ap-regjeringen gitt penger til et innsatsteam som skal hjelpe kommunene i Nordland, Troms og Finnmark med arealplanlegging. 

– Vi vet at det er mange små kommuner som har begrensede ressurser og at små kommuner konkurrerer med hverandre om å være attraktive for investeringer, noe som kan medføre naturtap og lite fokus på kvalitet i andre omgang. Da er det nyttig at kommunene får hjelp til å tenke helhetlig. 

– Hvilke konkrete virkemidler vil dere spille inn til stortingsmeldingen? 

– Det er litt tidlig å si, men gjennomgående for NLAs høringsinnspill er at vi har problemer på det kommunale plannivået. Dette kan for eksempel løses med mer interkommunalt samarbeid, større ansvar til regionsnivået eller slik vi ser regjeringen gjøre med innsatsteam i fylkene.

Det knyttes store forventinger til Bjørnar Skjæran og kommunal- og distriktsdepartementets stortingsmeldig om arkitektur og arealplanlegging. Her Skjæran i kirke under Oslo arkitekturtriennale 17. september. 

Foto: Torgeir Holljen Thon

Mer enn effektivisering

Arkitekturorganisasjonene ønsker å bidra til denne konkretiseringen av arkitekturpolitikken under kommunalminister har Bjørnar Skjæran (Ap).

– Vi håper de fire V-ene fra arkitektturstrategien tas med inn i stortingsmeldingen om arealplanlegging og arkitektur i 2027. Det er nok en risiko for at det mest kommer til å handle om effektivisering og rask boligbygging. Da er frykten at meldingen skal handle om alt vi ikke skal gjøre, ikke betale for og ikke bruke tid på, sier Jørgensen.

– Hva ønsker dere konkret å få inn i meldingen?

– Vi deler ambisjonen om å bygge flere boliger og få planprosessene til å gå raskere. Men vi håper samtidig Skjæran vil bruke meldingen til å vise hvordan vi kan oppnå mer enn det når vi bygge gode nabolag. Vi står med demografiske utfordringer, en ensomhetsepidemi og en natur krise. Det er spørsmål som god stedsutvikling kan bidra til å løse. 

Lover invitasjon til innspill

Hos kommunal- og distriktsdepartmentet (KDD) har de foreløpig ikke altfor mye å si å om stortingsmeldingen.

Til Arkitektur bekrefter KDD imidlertid at de er i gang med arbeidet og at de i løpet av vinteren vil invitere til innspill om denne. 

– Arkitektur og kvalitet i de bygde omgivelsene er et sentralt tema i meldingen, og vi vil invitere organisasjoner og sentrale fagmiljøer på arkitekturfeltet til å gi innspill til arbeidet, opplyser KDDs kommunikasjonssjef Jon Berg til Arkitektur. 

Forventer innovasjon

Tilbake hos Jørgensen håper også han at stortingsmeldingen vil gi et tydelig signal om at bevaring og transformasjon skal være det naturlige første valget fremover, og at offentlige byggeprosjekter alltid skal søke å oppnå merverdi for samfunnet gjennom arkitektonisk kvalitet.

– Hvis vi i tillegg kan få regjeringen til å stille tydelige forventninger til bokvalitet og bolig innovasjon, selv om vi skal forenkle og effektivisere boligutviklingen, så har vi oppnådd mye, avslutter Jørgensen.

>
>
>